Kutte kontakten med min mor?

[AnonymBruker]

Har vurdert mange mange ganger og kutte kontakten med min mor. 
er det andre som har gjort dette for et bedre liv? Og hvordan går det? 

jeg vil ha positive folk i livet mitt, og det trenger jeg for å ha det bra. Ikke negativt på negativt hele tiden. 
 

grunnen er pga hun alltid har vært syk i hode, ( psykisk helt sikkert ) aldri jobbet. Omsorgssvikt av meg og søsken når vi var små. Hun fortalte alltid til min far hva han måtte gjøre med oss. Ikke overgrep, men vold. Både fysisk og psykisk. Han ville ikke, men hun tvang han. 
 

hun har vært sammen med en ny mann i 10 år, han er like syk for å si det sånn. 
Det er kun hennes mann og hans familie som betyr noe. 
vi blir aldri inkludert, feks 17 mai, nyttår, middager man pleier å ha med familien i juletider, de er med hans fam. 
Julaften i år var det mye frem og tilbake, for sønnene hans skulle, og vi hadde en baby for mye i forhold til reglene. De måtte se om sønnene skulle ha med damene sine. Så da valgte de oss bort. Så kommer de og sier at nå kan vi feire med de. 
 

jeg har 2 barn og samboer 1. 

sist de passet, så hadde begge ungene diaré, så gikk de tom for bleier. De sa jeg måtte komme med en gang med bleier.( 45 min kjøring ) Min stefar NEKTET og kjøpe. Hva er problemet med å kjøpe en pakke bleier ? Nei det kom ikke på tale at han gikk og kjøpte bleier. Man har ett visst ansvar når man passer barn. Min mor kommer alltid med unnskyldninger vist jeg spør om hun vil ha feks en av de på overnatting. Hun spør aldri. 
 

Sa vi ikke følte oss velkommen, og sa hva jeg mente ang det med bleiene. Så skrev hun at om jeg ikke vil ha kontakt med hun så er det omsorgssvikt fordi jeg holder barna unna. 
 

Hun krangler alltid, det skal være på hennes måte, og sier jeg meningen min så er dette feil. 
jeg orker rett å slett ikke mer negativitet nå. Jeg har tenkt mye på dette, men vært redd for å kutte kontakten fordi jeg vil at ungene skal ha besteforeldre. Min samboer har ingen familie han har kontakt med pga vold fra dies side. Biologiske far er syk, og barna har lite kontakt med han og hans foreldre. Jeg vil ikke at ungene skal leve kun med oss, vil at de skal ha personer rundt seg også som bryr seg. Men det er jo ingen. 
 

Er det andre som lever alene med barna med lite nettverk rundt seg? Hvordan går det for ungene sin del? 

Anonymkode: efaef...eb8

[AnonymBruker]

Kutt kontakten, sier nå bare jeg! 

Jeg har kuttet kontakten med min mor, ettersom hun aldri har brydd seg om de fire barna sine. Det er SÅ godt å slippe å tenke og kommunisere med henne. 

Anonymkode: f5f7a...103

[AnonymBruker]

Hvorfor lar du en person som har utøvd vold mot deg passe barna dine? Høres ut som du får det bedre om du kutter ned på kontakten, iallfall lar vær å ha forventninger til høytider, barnepass osv.

Anonymkode: 35082...852

[Pappi]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hun fortalte alltid til min far hva han måtte gjøre med oss. Ikke overgrep, men vold. 

 

hun har vært sammen med en ny mann i 10 år, han er like syk for å si det sånn. 

sist de passet, så hadde begge ungene diaré, så gikk de tom for bleier. De sa jeg måtte komme med en gang med bleier.( 45 min kjøring ) Min stefar NEKTET og kjøpe. 

Vold er overgrep

Stefaren som er like syk lar du passe barna sammen med henne? 

SKJERPINGS! 

[Pinkee]

Jeg har ikke kontakt med mor. Går helt fint, barna mine har klart seg meget bra i livet, selv med lite slekt. Hvis halvparten av det du skriver er sant, så synes jeg du glatt kan kutte kontakten. Så får du heller prøve å få venner som barna kan sosialisere med. For disse slektningene du skriver om, de tror jeg faktisk barna har det bedre uten.

Ja, det er litt tøft i starten, men for en lettelse etterhvert. Slippe gnål og kritikk, og masse annet slikt stress. Lykke til 💚

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor lar du en person som har utøvd vold mot deg passe barna dine? Høres ut som du får det bedre om du kutter ned på kontakten, iallfall lar vær å ha forventninger til høytider, barnepass osv.

Anonymkode: 35082...852

Det var når jeg var liten, vet hun aldri hadde gjort barna mine noe. Men vet jo aldri når hun har vært sånn mot oss, selvom det er mange år siden. Ja, men det hjelper ikke å bare kutte ned, da må jeg kutte helt. For det er alltid noe, og jeg orker ikke mer. Hun forstår det jo ikke selv heller. Når jeg forklarte hva jeg mente, så sa hun det var omsorgssvikt av meg å ikke la barna se de. ( har aldri sagt noe om å kutte kontakten, det kom hun frem til selv ) 

Anonymkode: efaef...eb8

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres bedre ut for deg å kutte kontakten. Dere får heller bli venner med noen eldre mennesker som kan fungere som en type besteforeldre eller erstatte besteforeldrekontakt. Det er mange hyggelige mennesker der ute! 

Anonymkode: fd5a7...aa2

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kuttet meen holder avstand. Som du sier er det fordi det cstadig er noe feil med meg når jeg sier noe, eller er glad.. 

Anonymkode: c9674...1fb

[AnonymBruker]

Livet mitt er faktisk bedre etter at jeg kuttet kontakten. Anbefales!

Anonymkode: f3641...9d0

[AnonymBruker]

Fy f- så trist og jævlig! Er temmelig tøft og kutte ut sine foreldre helt og holdent, men hadde jeg vært deg hadde jeg begrenset nærvær og kontakt noe grådig!!!  Foreldre er dessverre foreldre, men er ikke dermed sagt at de er bra foreldre. Ville heller ha satsa på møte/ fokusere på bra folk i livet ditt- og treffe de mer enn dine biologiske når ting er som de er. Håper du har noen andre rundt deg som behandler deg godt og trygt! 

Anonymkode: 3c47b...b79

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at du tør å la de passe barna dine når din mor har utøvd vold mot deg som barn. Jeg synes du skal oppsøke en psykolog for å få hjelp, for en slik barndom du har hatt setter spor. Og har man ikke fått den støtten man skal få som barn, så er det vanskelig å være en god omsorgsperson for egne barn siden man ikke noe bra å sammenligne med. 

Anonymkode: 2c535...969

[AnonymBruker]

Ta ei god pause fra henne, og ikke engasjer deg så mye. Tar hun kontakt så vær tydelig på hva du forventer av henne. 
hvis hun er så syk i hodet som du skriver , hvorfor vil du at barna dine skal sove over hos henne? Når hun attpåtil har utøvd omsorgssvikt mot deg?

en annen ting er at besteforeldre blir fort sliten av barnebarn, prøv å begrens forespørsel om barnevakt. Skjønner det er sårt, men det er hennes tap. Du kan ikke påtvinge henne et godt forhold til barna om hun ikke ønsker det.. 

trist, men slik er det. 
neste gang barna har bursdag inviter venner og dropp foreldrene dine.. se hvordan hun reagerer da 

Anonymkode: 5f365...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg skjønner ikke at du tør å la de passe barna dine når din mor har utøvd vold mot deg som barn. Jeg synes du skal oppsøke en psykolog for å få hjelp, for en slik barndom du har hatt setter spor. Og har man ikke fått den støtten man skal få som barn, så er det vanskelig å være en god omsorgsperson for egne barn siden man ikke noe bra å sammenligne med. 

Anonymkode: 2c535...969

Tenkte nok at hun hadde endret seg. Får ikke psykolog, prøvd gjennom legen i flere år. Har ikke råd privat. 
jeg vet jeg er en god omsorgsperson og kunne aldri gjort barna mine noe. Etter alt jeg har opplevd så har jeg blitt ganske rolig/stille av meg. Vet ivertfall hvordan jeg ikke skal være. 😊 syns det er rart folk sier at har man opplevd vold selv, så blir man sånn mot egne barn, for det stemmer ikke. 

Anonymkode: efaef...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenkte nok at hun hadde endret seg. Får ikke psykolog, prøvd gjennom legen i flere år. Har ikke råd privat. 
jeg vet jeg er en god omsorgsperson og kunne aldri gjort barna mine noe. Etter alt jeg har opplevd så har jeg blitt ganske rolig/stille av meg. Vet ivertfall hvordan jeg ikke skal være. 😊 syns det er rart folk sier at har man opplevd vold selv, så blir man sånn mot egne barn, for det stemmer ikke. 

Anonymkode: efaef...eb8

Nei, nesten enig med deg. Jeg har temperament som min mor, men jeg styrer det helt annerledes . Siden jeg gikk på skolen og lærte der hvordan man skulle oppføre seg, (flere rollemodeller) så gikk det bra. Men jeg ser tydelige likheter på både mor og bestemor i forhold til å ta humøret utover andre. Forskjellen er at jeg er bevisst på det. 

Jeg ble regelrett utstøtt fordi jeg ikke var på samme måten. Ble den som var "for fin". Som ikke tok humoren dems. Men jeg syns ikke å bli kaldt drittunge, og bli fryst ut med kald skulder er morsom humor.

Søstera mi, var opptil ganske stor alder, helt lik. Dem rotta seg sammen mot meg som er eldst. Samtidig fikk ho ris. Rart å se, den solidariteten der. Nå er det ikke sånn, nå er søstrene samlet. Det var en vond opplevelse, men mor visste ikke annet. Så hun er holdt på trygg avstand, men ikke avvist. Fordi det lærte jeg var det verste som fantes som barn, avvisning . 

Anonymkode: c9674...1fb

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for at dette er krevende, og du har funnet deg i mye. Helt forferdelig å høre at din mor tvang din far til å være fæl mot dere psykisk og fysisk. Dette er helt sykt! 
 

Hvor bor du, og har dere kontakt med moren til samboeren om hun er en ressurs for barna? 
 

Grunnen til at jeg spør er fordi vi er i samme situasjon, men vi har kontakt med deler av familien til samboer og min. Samboer har ingen kontakt med far, og jeg har valgt å ta avstand fra min far. I tillegg er min mor psykisk syk så jeg har veldig lite med henne å gjøre fordi hun sliter meg mentalt ut. Jeg har det ganske tøft selv, men tvinger meg til p møte henne en gang i ny og ned, men jeg har lært meg og tvingt meg selv til å sette grenser. Jeg tenker at dere er voksne nå, og dere trenger folk rundt dere men ikke syke besteforeldre som ikke bryr seg. Er moren din er ressurs på andre områder? Økonomisk, sosialt eller psykisk? Isåfall kan du minimere kontakt til kun nødvendig kontakt som er meget sjeldent. 
 

Men, det er også et savn og ikke ha en kjerne familie som mange angre. Men man må prøve å finne andre gleder i livet, selv om det høres rart ut. Har dere gode naboer dere kan ha som «familie», eller venner? Og kan dere dyrke deres egen familie og gjøre alle høytider så fine som mulig med bare dere har dere kommet langt. Man må ikke ha en stor familie for å leve gode liv selv om det ofte ser pent ut på film! 
 

Jeg synes moren din høres noe narsissistisk ut, og lurer på om hun noen gang har gått i terapi.. Er hun er person som aldri innrømmer egne feil og stadig vekk trekker deg og deres familie ned, så hadde jeg sendt henne en melding å forklart henne hvordan jeg føler det. Om du kutter kontakten må du også kutte kontakten med hennes flygende aper og støttenettverk, hvis ikke blir det vanskelig å bli fri. 
 

Jeg hadde en far som var psykopat og jeg måtte ved å gi slipp på han, kutte ut 3 onkler, 1 tante som var hans slave, og 4 søskenbarn fordi de trodde min var var en snill mann og de forsto virkelig ikke hva vi snakket om. Uansett, det var beintøft i 2 år og blokkerer alle og behandle disse som luft. Nå er jeg endelig fri! Jeg puster og har en egen familie med gode tradisjoner og vi har det veldig bra. Jeg har måttet kjempe for friheten jeg har nå, men jeg angrer ikke på at jeg kuttet kontakt med min familie. 
 

Eneste kontakten jeg har nå er med noen søskenbarn jeg her et nært forhold til, min søster og min mor i veldig små posjoner. Alle andre har jeg begravd!

Anonymkode: b895e...f8b

[SnartMammaLykke]

Sender deg en klem❤️ Vi er flere som deg, men vi kan leve gode liv uten masse familie rundt oss som ikke er gode for oss. 
 

Man må sette en grense og ikke føre galskapen videre til sine barn! Vi må sette en stopper. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Livet mitt er faktisk bedre etter at jeg kuttet kontakten. Anbefales!

Anonymkode: f3641...9d0

Samma her❤️😁

Det tok to år med et helvete av skam, skyldfølelse, anger og fortrengte barndomsminner. Etter gode samtaler med kirkens SOS, psykolog, venner, og dere her inne på KG er jeg fri! 
 

Jeg lever og har et godt liv uten giftige personer som er destruktive for meg, jeg har kuttet bånd, og jeg ser meg aldri tilbake. Jeg har mitt eget liv nå med egne barn og mann!❤️

Anonymkode: b895e...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har full forståelse for at dette er krevende, og du har funnet deg i mye. Helt forferdelig å høre at din mor tvang din far til å være fæl mot dere psykisk og fysisk. Dette er helt sykt! 
 

Hvor bor du, og har dere kontakt med moren til samboeren om hun er en ressurs for barna? 
 

Grunnen til at jeg spør er fordi vi er i samme situasjon, men vi har kontakt med deler av familien til samboer og min. Samboer har ingen kontakt med far, og jeg har valgt å ta avstand fra min far. I tillegg er min mor psykisk syk så jeg har veldig lite med henne å gjøre fordi hun sliter meg mentalt ut. Jeg har det ganske tøft selv, men tvinger meg til p møte henne en gang i ny og ned, men jeg har lært meg og tvingt meg selv til å sette grenser. Jeg tenker at dere er voksne nå, og dere trenger folk rundt dere men ikke syke besteforeldre som ikke bryr seg. Er moren din er ressurs på andre områder? Økonomisk, sosialt eller psykisk? Isåfall kan du minimere kontakt til kun nødvendig kontakt som er meget sjeldent. 
 

Men, det er også et savn og ikke ha en kjerne familie som mange angre. Men man må prøve å finne andre gleder i livet, selv om det høres rart ut. Har dere gode naboer dere kan ha som «familie», eller venner? Og kan dere dyrke deres egen familie og gjøre alle høytider så fine som mulig med bare dere har dere kommet langt. Man må ikke ha en stor familie for å leve gode liv selv om det ofte ser pent ut på film! 
 

Jeg synes moren din høres noe narsissistisk ut, og lurer på om hun noen gang har gått i terapi.. Er hun er person som aldri innrømmer egne feil og stadig vekk trekker deg og deres familie ned, så hadde jeg sendt henne en melding å forklart henne hvordan jeg føler det. Om du kutter kontakten må du også kutte kontakten med hennes flygende aper og støttenettverk, hvis ikke blir det vanskelig å bli fri. 
 

Jeg hadde en far som var psykopat og jeg måtte ved å gi slipp på han, kutte ut 3 onkler, 1 tante som var hans slave, og 4 søskenbarn fordi de trodde min var var en snill mann og de forsto virkelig ikke hva vi snakket om. Uansett, det var beintøft i 2 år og blokkerer alle og behandle disse som luft. Nå er jeg endelig fri! Jeg puster og har en egen familie med gode tradisjoner og vi har det veldig bra. Jeg har måttet kjempe for friheten jeg har nå, men jeg angrer ikke på at jeg kuttet kontakt med min familie. 
 

Eneste kontakten jeg har nå er med noen søskenbarn jeg her et nært forhold til, min søster og min mor i veldig små posjoner. Alle andre har jeg begravd!

Anonymkode: b895e...f8b

Ja det er det.. jeg husker ikke alt heller pga hjernen min har "slettet alt som har skjedd" på en eller annen merkelig måte, så jeg husker så og si ingenting nå. Bor i Bergen. Nei han har ikke kontakt med moren eller faren eller egentlig noen i familien. 😕 min far bor langt unna, så vi treffes ikke så ofte. Har ikke mye kontakt med min bestemor fordi hun kvelte meg en gang som barn. Har en onkel og Tante som er grei, men ellers ingen her i nærheten. 
 

nei, min mor er ikke en ressurs sånn sett. 
tror aldri hun har gått i terapi/psykolog. 
hun innrømmer ikke feil nei, har vi en diskusjon så har alltid hun rett, alt jeg gjør er feil. Hun har aldri heller gitt meg en klem ( før i voksen alder ) og jeg hater det, for det virker så fake. Kutter vi kontakten så mister jeg bare kontakt med min stefar, mulig bestemor. Så det gjør ingenting.

det er bra dere har det godt! Det er sånn alle fortjener å ha det. Min mor kan plutselig finne på å ta meg med på middag " for at ting skal bli normalt " jeg er så lei. 
Har alltid vært alene, egentlig. Følt meg alene hele livet. Har et fint liv nå med samboer og barn, har heller aldri besøk nesten, for det er rett og slett ingen som bryr seg, og det er så skuffende. Ts

Anonymkode: efaef...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei, nesten enig med deg. Jeg har temperament som min mor, men jeg styrer det helt annerledes . Siden jeg gikk på skolen og lærte der hvordan man skulle oppføre seg, (flere rollemodeller) så gikk det bra. Men jeg ser tydelige likheter på både mor og bestemor i forhold til å ta humøret utover andre. Forskjellen er at jeg er bevisst på det. 

Jeg ble regelrett utstøtt fordi jeg ikke var på samme måten. Ble den som var "for fin". Som ikke tok humoren dems. Men jeg syns ikke å bli kaldt drittunge, og bli fryst ut med kald skulder er morsom humor.

Søstera mi, var opptil ganske stor alder, helt lik. Dem rotta seg sammen mot meg som er eldst. Samtidig fikk ho ris. Rart å se, den solidariteten der. Nå er det ikke sånn, nå er søstrene samlet. Det var en vond opplevelse, men mor visste ikke annet. Så hun er holdt på trygg avstand, men ikke avvist. Fordi det lærte jeg var det verste som fantes som barn, avvisning . 

Anonymkode: c9674...1fb

Skjønner det, jeg kan fort bli irritert selv, men jeg klarer og styre meg selvom jeg kjenner på det. Ja, samme her. Fullført skole og holder på med fagbrev nr 2. min mor gikk aldri på skole eller noe så hun lærte nok aldri hvordan hun skulle oppføre seg. Uff, nei det er stygt gjort av dem. 
ja, avvisning er ikke noe bra. Men her føler jeg å kutte kontakten er best pga jeg har følt på dette i så mange år, og blitt såret så mye siden hun ikke bryr seg som en normal person skal gjøre.:/

Anonymkode: efaef...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja det er det.. jeg husker ikke alt heller pga hjernen min har "slettet alt som har skjedd" på en eller annen merkelig måte, så jeg husker så og si ingenting nå. Bor i Bergen. Nei han har ikke kontakt med moren eller faren eller egentlig noen i familien. 😕 min far bor langt unna, så vi treffes ikke så ofte. Har ikke mye kontakt med min bestemor fordi hun kvelte meg en gang som barn. Har en onkel og Tante som er grei, men ellers ingen her i nærheten. 
 

nei, min mor er ikke en ressurs sånn sett. 
tror aldri hun har gått i terapi/psykolog. 
hun innrømmer ikke feil nei, har vi en diskusjon så har alltid hun rett, alt jeg gjør er feil. Hun har aldri heller gitt meg en klem ( før i voksen alder ) og jeg hater det, for det virker så fake. Kutter vi kontakten så mister jeg bare kontakt med min stefar, mulig bestemor. Så det gjør ingenting.

det er bra dere har det godt! Det er sånn alle fortjener å ha det. Min mor kan plutselig finne på å ta meg med på middag " for at ting skal bli normalt " jeg er så lei. 
Har alltid vært alene, egentlig. Følt meg alene hele livet. Har et fint liv nå med samboer og barn, har heller aldri besøk nesten, for det er rett og slett ingen som bryr seg, og det er så skuffende. Ts

Anonymkode: efaef...eb8

Husk vi er mange som ikke får besøk, og det er spesielt nå i disse corona-tider. Vi har nesten aldri besøk vi heller, men de gangene vi har det husker vi på lenge og vi gleder oss over de små gledene og det vi har mer hverandre innad i familien og med venner. Jeg føler ikke at familie besøker hverandre så mye som før, og det kan ta ganske lang tid før vi får besøk også. Og det er egentlig helt ok👍
 

Det er trist at man må føle seg alene i en familie, men takk deg for at du har fått egne barn som du skal behandle godt❤️ og takk deg selv for at du er sterk, selvstendig, flink og du vet hva som er rett og galt. 

Anonymkode: b895e...f8b