Kan du ikke bare adoptere?

[AnonymBruker]

Jeg kommer garantert til å vekke irritasjon blant kvinner her, men det får så være. 
 

Det finnes barn som ikke har det bra i Norge, det finnes barn som ikke har det bra i verden, hvorfor så mye stress med å bli gravid? Man kan fint adoptere, og om det er vanskelig, så kan man bli fosterhjem. Det er ingen menneskerett i å få barn. Jeg tenker at blir du ikke gravid så er det vel meningen. Er vel en grunn til at det er overbefolket her i verden.  
Jeg er også sterkt imot at enslige kvinner skal få barn. Barnet vet ikke hvem faren er, så du trenger ikke forsvare deg med at det er barn som ikke har for eksempel en snill far, barnet vet ihvertfall hvem faren sin er i motsetning til et barn som ble laget i et rør som IKKE vet hvem faren er. Om så mor ønsker at barn skal få vite hvem far er, så kommer ikke det barnet til å kjenne den eventuelle faren som er far til kanskje 1000 unger. Barnet har en biologisk og naturlig rett til å få ha en farsfigur, er derfor man naturlig skal være mann og kvinne for å lage et barn, ikke i et prøverør.
 

Jeg synes dette er svært egoistisk fordi en kvinne SKAL bli gravid uansett faen. Tenk på barnet. 

Anonymkode: 42630...93e

[AnonymBruker]

Jeg hadde et stort behov for å se en kombinasjon av meg og mannen jeg elsker. Det å, slik jeg ser med nevøer og nieser, se igjen trekk fra foreldrene mine, søsknene mine, meg selv. Jeg hadde også lyst ti å oppleve det å gå gravid, og føde, da det er et aspektene ved livet. 

Adopsjon er heller ingen dans på roser. For det første er det skyhøye krav for å adoptere, og køene er lange. Og ofte får du i dag barn med store mentale utfordringer, eller som er så annerledes fra dere på andre måter, at det blir en evig kamp. Vi valgte etter å ha snakket med 5 par som har adoptert, å ikke gå denne ruten. 

Fosterhjem ville krevd at en av oss hoppet av karrieren, og la mange flere timer ned i et slikt prosjekt enn det et biologisk barn ville krevd. 

Samlet sett ble vårt valg å leve livet uten barn. 

Hvilke valg har du gjort i forhold til om du går for biologiske barn, adopsjon, eller fosterhjem? 

Anonymkode: 9b417...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fosterhjem ville krevd at en av oss hoppet av karrieren, og la mange flere timer ned i et slikt prosjekt enn det et biologisk barn ville krevd. 

Ja, det er vel mye bedre å bare dumpe et barn i barnehagen 8-9 timer i døgnet fra det er 1 år gammelt fremfor å investere noe av egen tid 🙂 

Anonymkode: e7353...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg kommer garantert til å vekke irritasjon blant kvinner her, men det får så være. 
 

Det finnes barn som ikke har det bra i Norge, det finnes barn som ikke har det bra i verden, hvorfor så mye stress med å bli gravid? Man kan fint adoptere, og om det er vanskelig, så kan man bli fosterhjem. Det er ingen menneskerett i å få barn. Jeg tenker at blir du ikke gravid så er det vel meningen. Er vel en grunn til at det er overbefolket her i verden.  
Jeg er også sterkt imot at enslige kvinner skal få barn. Barnet vet ikke hvem faren er, så du trenger ikke forsvare deg med at det er barn som ikke har for eksempel en snill far, barnet vet ihvertfall hvem faren sin er i motsetning til et barn som ble laget i et rør som IKKE vet hvem faren er. Om så mor ønsker at barn skal få vite hvem far er, så kommer ikke det barnet til å kjenne den eventuelle faren som er far til kanskje 1000 unger. Barnet har en biologisk og naturlig rett til å få ha en farsfigur, er derfor man naturlig skal være mann og kvinne for å lage et barn, ikke i et prøverør.
 

Jeg synes dette er svært egoistisk fordi en kvinne SKAL bli gravid uansett faen. Tenk på barnet. 

Anonymkode: 42630...93e

Enig i at enslige ikke burde fått hjelp via IVF. Det er jo ikke et medisinsk problem som gjør at vi skal bruke skattepengene våres på dette...

Ang IVF generelt så tenker jeg at de som ønsker barn men som ikke får det til på egen hånd (mann og kvinne) bør få hjelp til dette. Ja, det er vel ingen menneskerett å få barn, men på samme måte som det kan feile noen noe annet så kan infertilitet også ha en grunn som man medisinsk sett kan fikse, og da bør dette være et tilbud. De som er fertile kan vel på samme måte unnlate å få barn eller adoptere om de mener verden er overbefolket.... 

Anonymkode: 3e8c2...061

[stan]

Det har mye med å prøve de mulighetene som finnes. 

Når et par har problemer med å få barn, et det jo helsevesenet man er i kontakt med først. Da blir man jo presentert for de mulighetene helsevesenet har for hjelpe med å få barn. 

Så prøver man da det som blir foreslått, og først når dette ikke lykkes står adopsjon igjen som en mulighet. 

Adopsjon er heller ingen enkel måte å få barn på. Det er en krevende og langvarig prosess. Men absolutt en fin og fullverdig måte å få barn på. 

Det er jo riktig at det å få barn ikke er en menneskerettighet, men det er også en avsporing av debatten. Ønsket om å få et barn, å bli foreldre er et veldig sterkt og viktig behov for mange. Selv om man selv ikke har dette behovet, så skal man ikke ta retten fra dem til å prøve å få barn på de måter som finnes. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde et stort behov for å se en kombinasjon av meg og mannen jeg elsker. Det å, slik jeg ser med nevøer og nieser, se igjen trekk fra foreldrene mine, søsknene mine, meg selv. Jeg hadde også lyst ti å oppleve det å gå gravid, og føde, da det er et aspektene ved livet. 

Adopsjon er heller ingen dans på roser. For det første er det skyhøye krav for å adoptere, og køene er lange. Og ofte får du i dag barn med store mentale utfordringer, eller som er så annerledes fra dere på andre måter, at det blir en evig kamp. Vi valgte etter å ha snakket med 5 par som har adoptert, å ikke gå denne ruten. 

Fosterhjem ville krevd at en av oss hoppet av karrieren, og la mange flere timer ned i et slikt prosjekt enn det et biologisk barn ville krevd. 

Samlet sett ble vårt valg å leve livet uten barn. 

Hvilke valg har du gjort i forhold til om du går for biologiske barn, adopsjon, eller fosterhjem? 

Anonymkode: 9b417...9cf

Tenker at dere har gjort et riktig valg. Det er ikke en dans på roser hverken å adoptere eller Å ha fosterbarn. Det må være en ekstra motivasjon/gir for å stå i det over tid. Kred for at dere har reflektert godt over dette, en å gå inn noe som kan skade barnet på sik. 

Anonymkode: 7f4d1...fca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er vel mye bedre å bare dumpe et barn i barnehagen 8-9 timer i døgnet fra det er 1 år gammelt fremfor å investere noe av egen tid 🙂 

Anonymkode: e7353...ab3

7-8 timer, om barnet trives, da begge har fleksitid. Det er det normale i dag. Og oppegående og veltilpassede barn har bare godt av sosialiseringen i dette. 

Fosterbarnet krever investering fulltid over dager, innimellom uker. De kommer fra en utrygg situasjon, og trenger stabilitet og trygghet. Det er ikke forenlig med to karrierer. 

Hvorfor jobber ikke du redusert for å være fosterhjem, om du føler så sterkt for dette? 

Anonymkode: 9b417...9cf

[AnonymBruker]

Jeg ønsket et barn som var fra oss. Jeg ønsket å gå gravid. Jeg ønsket å gå igjennom en fødsel. 

I ettertid er vi i full gang med å bli godkjent som fosterforeldre (som faktisk tar mye tid og kursing pluss matching mot fosterbarn. Heldigvis! Og det er ikke i alle tilfeller at man blir frikjøpt fra jobb så sant barnet ikke har behov for det - men skal følge normal skolegang) samt at vi godt kunne adoptert senere hvis vi ønsket å gå i gang med den langtrukne prosessen. Men hvorfor bryr du deg om andre sine valg? Mange adopterer, mange er fosterhjem, mange får hjelp til gravide. Men uansett hva folk velger så er det rett for dem. 

Anonymkode: abb7c...58b

[SPOCA]

Fordi det ikke er "bare" å adoptere. Reglene er ganske strenge.

Det spørs om vi faktisk hadde fått lov til å adoptere. Kravene for å bli adoptivforeldre virker ganske strenge, så jeg er usikker. I utgangspunktet mener jeg vi vil være gode foreldre, men samboer har et sjeldent syndrom som det kan hende teller negativt (det er vanskelig å si). Det går egentlig ikke utover psyken, men syndromet kan blant annet føre til tidligere benskjørhet. Og samboer har hatt mild/moderat depresjon og PTSD, og jeg vil tro at tidligere sykdomshistorikk kan slå negativt ut, dessverre (selv om samboer fungerer godt, fått behandling og er i fulltidsjobb). 

Det kan hende vi søker adopsjon en gang, men det bli i så fall bli om 5-6 år, når vi har god avstand til historikken. I mellomtiden må det bli prøverør, rett og slett. 

Endret 14. desember 2020 av SPOCA

[Jennni]

Råder alle som har lyst til å meine noko om rett på assistert befruktning/ufrivillige barnlause/adopsjon å lese Det golde landet av Karin Haugen. Veldig god bok!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kommer garantert til å vekke irritasjon blant kvinner her, men det får så være. 
 

Det finnes barn som ikke har det bra i Norge, det finnes barn som ikke har det bra i verden, hvorfor så mye stress med å bli gravid? Man kan fint adoptere, og om det er vanskelig, så kan man bli fosterhjem. Det er ingen menneskerett i å få barn. Jeg tenker at blir du ikke gravid så er det vel meningen. Er vel en grunn til at det er overbefolket her i verden.  
Jeg er også sterkt imot at enslige kvinner skal få barn. Barnet vet ikke hvem faren er, så du trenger ikke forsvare deg med at det er barn som ikke har for eksempel en snill far, barnet vet ihvertfall hvem faren sin er i motsetning til et barn som ble laget i et rør som IKKE vet hvem faren er. Om så mor ønsker at barn skal få vite hvem far er, så kommer ikke det barnet til å kjenne den eventuelle faren som er far til kanskje 1000 unger. Barnet har en biologisk og naturlig rett til å få ha en farsfigur, er derfor man naturlig skal være mann og kvinne for å lage et barn, ikke i et prøverør.
 

Jeg synes dette er svært egoistisk fordi en kvinne SKAL bli gravid uansett faen. Tenk på barnet. 

Anonymkode: 42630...93e

Jeg kunne godt ha adoptert. Nå har jeg ikke klart å bli gravid hittil, men er fortsatt tidlig i prosessen. Det som gjør at jeg ikke setter i gang prosessen er : 

1. det tar lang tid å adopterte. Snakk om mange år før du har barnet. Jeg har nok klart å bli gravid(forhåpentligvis) innen 5 år. Skal jeg sette meg på liste, for så å måtte melde meg av, fordi jeg blir gravid? Det er strenge krav til akkurat det å få sine egne barn mens man står på liste. 
2. jeg har lest så mye om adopterte barn som distanserer seg fra foreldrene og syns det at de er adopterte er vanskelig, og noen har sagt at man burde tenke seg om før man adopterer, for det kan skape en større krise for de. Ja, jeg ble sjokkert av å høre det. 
 

Hadde jeg kunne ha fått et barn innen et  år, og jeg visste at barne kom til å være glad for å bli adoptert og at jeg ikke gjorde noe feil, ja da hadde jeg gjort det med en gang. Er så misunnelig på de i USA som kan adopterte så lett. 

Anonymkode: 25a2a...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ønsket et barn som var fra oss. Jeg ønsket å gå gravid. Jeg ønsket å gå igjennom en fødsel. 

I ettertid er vi i full gang med å bli godkjent som fosterforeldre (som faktisk tar mye tid og kursing pluss matching mot fosterbarn. Heldigvis! Og det er ikke i alle tilfeller at man blir frikjøpt fra jobb så sant barnet ikke har behov for det - men skal følge normal skolegang) samt at vi godt kunne adoptert senere hvis vi ønsket å gå i gang med den langtrukne prosessen. Men hvorfor bryr du deg om andre sine valg? Mange adopterer, mange er fosterhjem, mange får hjelp til gravide. Men uansett hva folk velger så er det rett for dem. 

Anonymkode: abb7c...58b

Jeg vil råde dere til å være proaktive når det gjelder kontrakten når dere får en plassering. De aller fleste fosterbarn trenger så mye ekstra oppfølging at man ikke har mulighet til å ha et normalt arbeidsliv på flere år. Det er en kjensgjerning at de fleste som blir fosterhjem mister pensjonspoeng og jobber redusert. Ikke gå i den fella. 

Anonymkode: 7f4d1...fca

[Rant]

Egentlig enig. 

[AnonymBruker]

Rant skrev (Akkurat nå):

Egentlig enig. 

Har du adoptert, eller søkt om å bli fosterforelder? 

Anonymkode: 9b417...9cf

[AnonymBruker]

Det høres ut som du tror at man bare kan plukke med seg en random fattig unge og bli forelder til. Kanskje du bør lese deg litt opp om emnet. 

Anonymkode: ac05d...5ea

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kommer garantert til å vekke irritasjon blant kvinner her, men det får så være. 
 

Det finnes barn som ikke har det bra i Norge, det finnes barn som ikke har det bra i verden, hvorfor så mye stress med å bli gravid? Man kan fint adoptere, og om det er vanskelig, så kan man bli fosterhjem. Det er ingen menneskerett i å få barn. Jeg tenker at blir du ikke gravid så er det vel meningen. Er vel en grunn til at det er overbefolket her i verden.  
Jeg er også sterkt imot at enslige kvinner skal få barn. Barnet vet ikke hvem faren er, så du trenger ikke forsvare deg med at det er barn som ikke har for eksempel en snill far, barnet vet ihvertfall hvem faren sin er i motsetning til et barn som ble laget i et rør som IKKE vet hvem faren er. Om så mor ønsker at barn skal få vite hvem far er, så kommer ikke det barnet til å kjenne den eventuelle faren som er far til kanskje 1000 unger. Barnet har en biologisk og naturlig rett til å få ha en farsfigur, er derfor man naturlig skal være mann og kvinne for å lage et barn, ikke i et prøverør.
 

Jeg synes dette er svært egoistisk fordi en kvinne SKAL bli gravid uansett faen. Tenk på barnet. 

Anonymkode: 42630...93e

Du er klar over at de fleste som får barn med prøverør har en mann liksom... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kunne godt ha adoptert. Nå har jeg ikke klart å bli gravid hittil, men er fortsatt tidlig i prosessen. Det som gjør at jeg ikke setter i gang prosessen er : 

1. det tar lang tid å adopterte. Snakk om mange år før du har barnet. Jeg har nok klart å bli gravid(forhåpentligvis) innen 5 år. Skal jeg sette meg på liste, for så å måtte melde meg av, fordi jeg blir gravid? Det er strenge krav til akkurat det å få sine egne barn mens man står på liste. 
2. jeg har lest så mye om adopterte barn som distanserer seg fra foreldrene og syns det at de er adopterte er vanskelig, og noen har sagt at man burde tenke seg om før man adopterer, for det kan skape en større krise for de. Ja, jeg ble sjokkert av å høre det. 
 

Hadde jeg kunne ha fått et barn innen et  år, og jeg visste at barne kom til å være glad for å bli adoptert og at jeg ikke gjorde noe feil, ja da hadde jeg gjort det med en gang. Er så misunnelig på de i USA som kan adopterte så lett. 

Anonymkode: 25a2a...a0f

Men du har jo ingen garanti for at barnet du får er takknemlig for å bli født heller, så jeg synes ikke det argumentet er særlig bra. 

Anonymkode: 02c83...87f

[Rant]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du adoptert, eller søkt om å bli fosterforelder? 

Anonymkode: 9b417...9cf

Nei? Hvordan det? 

[AnonymBruker]

Rant skrev (Akkurat nå):

Nei? Hvordan det? 

Fordi du er enig i HI. Om at adopsjon og fosterhjem er en mer riktig vei å gå enn å bli gravid selv.

Eller gjelder det kun de som ikke "enkelt" blir gravide selv? 

Anonymkode: 9b417...9cf

[bobler]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi du er enig i HI. Om at adopsjon og fosterhjem er en mer riktig vei å gå enn å bli gravid selv.

Eller gjelder det kun de som ikke "enkelt" blir gravide selv? 

Anonymkode: 9b417...9cf

Det fins folk som ikke vil ha barn, verken "naturlige" eller adopterte