Venner som sier de vil ha kontakt, men med handling viser stikk motsatt.

[AnonymBruker]

Jeg har rett og slett bare begynt å bli sliten av hele opplegget til mine såkalte venner. Er fire barndomsvenner i alderen 29, til 32 år

2 har fått barn, 2 av oss ikke. 

Det er alltid et eller annet. Sier de vil ha kontakt, men viser stikk motsatte å det er akkurat dette jeg har sett meg lei av nå....

Kan treffes hjemme hos en av oss, ha det hyggelig, smile å le å alt er fryd å gammen. Så trekker de seg bort. Gjenganger dette. Så prøver jeg å invitere, da er det korte vage svar å et sant h..... Å få til et nytt treff. Så for vi det til etter mye om å men. 

Det er slitsomt å føle at en trenger seg på. De inviterer selv en sjelden gang, men går som regel noen uker måneder før neste gang. 

Hvordan merke om noen venner ikke er så  gode som du trodde? 

Hvor ofte bør en invitere å bytte på det?

Et vennskap handler jo om å gi å ta. Merker og at de spør lite å ingenting om meg og mitt liv, mens jeg har spurt de mye om sitt i det siste. Må fortelle selv opplever jeg.. Irriterende, ja. 

 

Anonymkode: 1678a...045

[AnonymBruker]

Ikke ta dette for alvorlig, de fleste sier ting de ikke mener. Bare for å spille hyggelig, helt vanlig.

Bare la det fase ut du, se om de tar kontakt selv.

Senk skuldrene...pust, lev ditt liv.

Gem gi og ta greia, vi lever i et ego samfunn. Mødre, når de har fått barn så er det kun barna som gjelder.

Anonymkode: 438f4...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke ta dette for alvorlig, de fleste sier ting de ikke mener. Bare for å spille hyggelig, helt vanlig.

Bare la det fase ut du, se om de tar kontakt selv.

Senk skuldrene...pust, lev ditt liv.

Gem gi og ta greia, vi lever i et ego samfunn. Mødre, når de har fått barn så er det kun barna som gjelder.

Anonymkode: 438f4...6b7

Takk for ærlig å fin tilbakemelding! Setter pris på det.

Helt sant, mye av det du skriver! 

Å treffe andre det kan de gjøre. Glemte visst å legge til den. De prioriterer andre venner, å meg kommer alltid i siste rekke. Etter mye om å men å mas. Så sikkert lurt å trekke seg unna. 

Inviterer de først så opplever jeg at det ikke er særlig positiv innstilling til dette, akuratt som om det bare er for at de må. Derfor har jeg begynt å tvile på vennskapene nå, etter mange år med dette.... 

Anonymkode: 1678a...045

[AnonymBruker]

Gjelder dette kun når dere skal møtes alle fire, eller er alle de tre andre slik mot deg hvis du inviterer til noe på tomannshånd?

Jeg synes det var forferdelig mye stress og mas å være med på sånne fellestreff da barna var små. Hvis barna ble syke, eller mannen plutselig måtte jobbe, så ble det dårlig stemning hvis jeg måtte avlyse noe «fordi det tross alt var avtalt flere uker i forveien». (Vi har ingen familie i nærheten, og dermed ingen barnevakter i siste liten) Jeg trakk meg bort fra fellesmøtene og tar heller en kaffe/tur her og der med venner på tomannshånd. 

Anonymkode: d41e2...edb

[AnonymBruker]

jeg har en sånn veninne, men har funnet ut at jeg bare må akseptere at det er sånn. kan ikke tvinge meg opp på prioriteringslisten hennes. sliter selv med noen som tvinger seg på meg, så ønsker ikke være den personen selv.

Anonymkode: 1a72a...759