Venninne med autistisk barn, noen spm :)

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette blir riktig forum, moderator må gjerne flytte om de mener det passer bedre et annet sted! 

Jeg har nylig fått igjen kontakten med en gammel skolevenninne. Vi har begge barn, og hennes barn er sterkt autistisk. Jeg har veldig lite erfaring med autister, og vil gjerne ha svar her fra andre foreldre med autistisk barn på hva som er OK for meg å gjøre/spørre/snakke om. Jeg lurer på endel, men vil ikke tråkke over noen grenser eller fremstå som ufin på noen måte! Så tenkte det er bedre å spørre her før jeg tråkker i salaten på noe vis  

Hvor mye er greit for meg å spørre om, om hvordan hverdagen med barnet er? Jeg er ikke ute etter å grave i barnets privatliv, men å få en forståelse av hvordan min venninnes hverdag er, hvordan den er lik eller annerledes min. Hva slags utfordringer de har som vi ikke har, og hvordan jeg kan være en støtte for de (om de ønsker det). Jeg har vært veldig forsiktig så langt, fordi jeg ønsker ikke å fremstå som om jeg skal grave i deres potensielle vansker! Men jeg er også redd det fremstår som om jeg «snakker rundt» barnet og ikke vil snakke om h*n, og det er jo også leit om mor får det inntrykket. 
 

Setter veldig pris på om dere med autistiske barn i familien kan dele deres tanker og opplevelser! 
 

Kan hende jeg kraftig overtenker her, det er litt sånn jeg er 😆 redd for å såre eller opprøre noen. 

Anonymkode: c37c8...58f

[AnonymBruker]

Ingen barn, selv autistiske, har en håndbok eller oppskriftshefte. Du må rett og slett snakke med din venninne om dette  Det er hun som kjenner barnet sitt, og det er hun som kan svare deg.

Jeg tror du overtenker Ville bare ha sagt at du gjerne stiller opp om det skulle være noe, og at du lurer på om det er noe spesielt du må tenke på rundt autismen, f.eks om barnet har noen spesielle interesser som er moro eller om det er noe dere bør være klar over så barna kan ha det gøyest mulig sammen. Og så oppfører du deg normalt, og lar henne komme til deg om det er noe.

Anonymkode: 8d489...889

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg syns du høres ut som ei skikkelig god venninne  Jeg har et søsken med autisme og kjenner flere foreldre/familier til barn med spesielle behov. Jeg vet at for dem betyr det mye å bli sett og at andre viser interesse. Du trenger kanskje ikke gå inn på de mest alvorlige temaene med en gang. Men som den over her sier, spør om barnets interesser feks. For meg har det betydd mye når andre viser interesse og spør om mitt søsken. Jeg tror det sitter langt inne for mange, de er redde for å tråkke feil eller si noe som oppleves sårende. Men jeg synes det er bedre at folk spør litt dumt, enn at de bare unngår samtaleemne. Vet at mange foreldre til barn med feks. autisme, opplever at andre trekker seg unna. 

Alle er forskjellige selvfølgelig og det finnes sikkert noen som ikke vil snakke om situasjonen rundt barnet sitt fordi det er sårt for dem. Men du kjenner din venninne best og hvilken type person hun er  

Anonymkode: a33dc...46e

[AnonymBruker]

Hvorfor trenger du spørre?

Hun forteller det hun ønsker - og sier hun noe som kan passe med at du hjelper til tilbyr du deg  

 

Anonymkode: e6940...b0a

[AnonymBruker]

Jeg tenker det første du kan gjøre er å legge fra deg begrepet «autist», for det er ikke alt barnet er. Det er som om jeg skulle gått rundt å kalt meg selv «sett-inn-diagnose». 
 

Hvis dere er venner, så kommer disse tingene opp naturlig i samtaler etterhvert.

Anonymkode: 065a6...8fb

[Gnå]

Jeg har jobbet mye med barn med autisme, og det jeg først og fremst vil råde deg til, er å bli kjent med barnet slik det er, og ikke være fokusert på diagnosen. 

Ellers ville jeg kanskje ikke spurt sånn mye av gangen, men prøvd ekstra hardt å være lyttende og forståelsesfull hvis hun åpner for temaet, og veldig på tilbudssiden hvis hun ber om hjelp. På den andre siden tror jeg også det er viktig at du ikke lar utfordringene barnet har, bli et ikke-tema. Og fortell henne alt du synes er flott med barnet hennes  

Jeg kan tipse om ro romaner som viser litt hvordan det kan være foreldre til et barn med autisme:

Olaug Nilssen - Tung tids tale

Lars Amund Vaage: Syngja 

 

PS: Du virker som en fin og empatisk person, så jeg tror du gjør mye riktig av deg selv.

Endret 15. desember 2020 av Gnå

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med spesielt behov. Jeg setter pris på forståelse og omtanke, men ofte, mer enn alt synes jeg det er best å bare være meg når jeg er ute med venner.

livet mitt er ekstremt hektisk og består av utallige møter med ulike instanser, innleggelser på sykehus og andre legeavtaler og ja... listen er endeløs. Jeg er ikke i jobb pga mitt barns utfordringer, blant annet autisme. 
 

jeg har så godt som aldri mulighet for å møte venninner eller bruke tid på meg selv. Når jeg likevel gjør det er det deilig å ha en ventil, noen som kan forstå hva vi går gjennom, men mest av alt velger jeg å bruke tid på de av mine venner som ser barnet mitt for den det er, alt utenom diagnosen. Som ser interessene pg personligheten til barnet. Og ikke minst de venninnene som ser meg for den jeg er. Mitt barna utfordringer tar «alt» fokus resten av dagen, så når jeg er ute med venner er det sjelden jeg ønsker å fokusere på nettopp det som dominerer livet mitt

Anonymkode: 043e7...cc3

[Siri_H]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg tenker det første du kan gjøre er å legge fra deg begrepet «autist», for det er ikke alt barnet er. Det er som om jeg skulle gått rundt å kalt meg selv «sett-inn-diagnose». 
 

Hvis dere er venner, så kommer disse tingene opp naturlig i samtaler etterhvert.

Anonymkode: 065a6...8fb

Blant voksne autister er det nå ganske mye diskusjon rundt om man er autist eller har autisme. Flertallet av amerikanske voksne autister foretrekker faktisk å bruke begrepet autist om seg selv, i stedet for "har autisme" fordi de mener at autismen definerer så mye av livet at det er riktig å bruke "identity-first" begreper, framfor å beskrive autismen som noe man har "i tillegg". 

Hentet fra en undersøkelse på området:

That study found that the term “autistic” was preferred by the majority of autistic adults, family, friends, and parents- while professionals chose “person with autism” as the phrase they preferred

https://autisticadvocacy.org/about-asan/identity-first-language/ 

Hilsen mor til en sønn som er autist.

Endret 16. desember 2020 av Siri_H

[AnonymBruker]

Siri_H skrev (1 minutt siden):

Blant voksne autister er det nå ganske mye diskusjon rundt om man er autist eller har autisme. Flertallet av amerikanske voksne autister foretrekker faktisk å bruke begrepet autist om seg selv, i stedet for "har autisme" fordi de mener at autismen definerer så mye av livet at det er riktig å bruke "identity-first" begreper, framfor å beskrive autismen som noe man har "i tillegg". 

Hentet fra en undersøkelse på området:

That study found that the term “autistic” was preferred by the majority of autistic adults, family, friends, and parents- while professionals chose “person with autism” as the phrase they preferred

https://autisticadvocacy.org/about-asan/identity-first-language/ 

Men "autistic" er jo et adjektiv, ikke et substantiv, så jeg jeg synes ikke oversettelsen blir helt riktig på norsk. "Autist" høres mye mer snevert ut enn "autistisk", som jo ville være den direkte oversettelsen.

 

Anonymkode: ca19b...9c7