Relasjoner som tærer på psyken min, jeg greier snart ikke mer .. 😞

[AnonymBruker]

Jeg har et par venner som begge sliter og det har kommet til et punkt der jeg er redd for å bli syk av alt snart. Ene av dem kommer med avhandlinger så og si daglig om egen sykdom og elendighet, og samtalene våre består ikke lengre av annet. Jeg har dyp medfølelse og empati og har støttet hele veien, men jeg klarer snart ikke mer av det😞 Det suger all energi, og jeg vet ikke hvordan si ifra da vedkommende er oppspist av selvbebreidelse fra før og vil føle det enda verre om jeg tar det opp . Men jeg er på randen til å bli ødelagt, samtalene våre består kun av tyngende elendighet og jeg klarer det snart ikke mer når jeg har mitt å bære også. Vet ikke hva jeg skal gjøre, vedkommende har ingen andre enn meg å snakke med heller .

Den andre personen påvirker meg med og ofte gi dårlig samvittighet og samtidig er veldig av/på i kontakten, der jeg har problemer med å 'henge med'. For eksempel dersom jeg ikke besvarer meldinger på en stund, blir jeg nærmest satt til veggs og vedkommende tviler på tilliten og hvor h*n har meg. Mens når jeg sitter i 2 dager og venter på svar er det ikke så nøye for personen, og h*n kan plutstelig la være å svare meg på 1 uke men ha kontakt med andre . Avtaler om å møtes blir også avlyst av h*n tilslutt, eller personen svarer ikke når jeg spør om det fortsatt passer. H*n får også dårlig samvittighet for det meste, så jeg aner ikke hvordan ta det opp her heller da jeg faktisk er redd personen vil ta livet av seg til slutt . Kontakten vår består også mest av tunge samtaler, og det tærer etter en stund. Jeg føler meg emosjonelt fanget, for uansett hvordan jeg ordlegger meg her vil det påføre uutholdelig dårlig samvittighet, og personen er så nede at jeg som sagt frykter for livet .. 😞   

Hva gjør man i sånt som dette? Jeg har heller ingen andre, og står dessuten utenfor arbeidslivet per nå så har ikke annet nettverk . Beklager langt og muligens rotete innlegg, tusen takk til deg som leste!

Anonymkode: 85982...38b

[saltvann]

Bedre å være uten venner enn slike venner..

[Rant]

Venner kan ha vanskelig perioder i livet og da er det viktig med støtte, men det er også viktig å ta vare på seg selv. Synes du skal formidle at du selv har det vanskelig om dagen og at samtalene tynger deg. Du kan foreslå kommunikasjon en gang i uken, og at dere kan snakke om mye annet enn bare elendighet. Er det den samme elendigheten dem snakker om hver gang, må du nesten fortelle at du ikke har flere råd, men at du forstår det er vanskelig - for så å dreie samtalen over på noe annet. Man skal ikke bli utslitt av et vennskap, iallfall ikke over en lengre periode. Et godt vennskap tåler litt "motgang" og harde tider, men da med avbrekk. Bare negativitet er ikke bra for noen. 

[AnonymBruker]

Rant skrev (40 minutter siden):

Venner kan ha vanskelig perioder i livet og da er det viktig med støtte, men det er også viktig å ta vare på seg selv. Synes du skal formidle at du selv har det vanskelig om dagen og at samtalene tynger deg. Du kan foreslå kommunikasjon en gang i uken, og at dere kan snakke om mye annet enn bare elendighet. Er det den samme elendigheten dem snakker om hver gang, må du nesten fortelle at du ikke har flere råd, men at du forstår det er vanskelig - for så å dreie samtalen over på noe annet. Man skal ikke bli utslitt av et vennskap, iallfall ikke over en lengre periode. Et godt vennskap tåler litt "motgang" og harde tider, men da med avbrekk. Bare negativitet er ikke bra for noen. 

Takk for forståelse og forslag 🙂

Jeg har støttet og støtter begge to mye og det er noe jeg virkelig brenner for med andre , men det har gått dit at jeg ikke greier å sette egne grenser lengre . Ofrer nattesøvnen innimellom, og føles som jeg skal drukne i mine egne psykiske utfordringer periodevis men føler jeg må svare dem raskt for å være en god nok venn etc . 

Er noe annet med tøffe perioder og da hadde jeg selvsagt stilt meg annerledes , men det er dette som nærmest gjenstår av vennskapene , og det har pågått så lenge at det som sagt sliter meg ut . Og er så vanskelig å ta opp og unngå å såre dem . 

Anonymkode: 85982...38b

[AnonymBruker]

saltvann skrev (1 time siden):

Bedre å være uten venner enn slike venner..

helt enig, kuttet ut 3stk rundt meg selv. tømte meg helt.

Anonymkode: 3813d...e82

[Rant]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for forståelse og forslag 🙂

Jeg har støttet og støtter begge to mye og det er noe jeg virkelig brenner for med andre , men det har gått dit at jeg ikke greier å sette egne grenser lengre . Ofrer nattesøvnen innimellom, og føles som jeg skal drukne i mine egne psykiske utfordringer periodevis men føler jeg må svare dem raskt for å være en god nok venn etc . 

Er noe annet med tøffe perioder og da hadde jeg selvsagt stilt meg annerledes , men det er dette som nærmest gjenstår av vennskapene , og det har pågått så lenge at det som sagt sliter meg ut . Og er så vanskelig å ta opp og unngå å såre dem . 

Anonymkode: 85982...38b

Trist du har det sånn. Du har også behov for støtte, forståelse og kjærlighet. Det skal ikke bare gå en vei, som det gjør nå, og har gjort i lang tid. Har du prøvd å utvide omgangskretsen? Bli kjent med nye mennesker som du kanskje kan skape et bånd med? Det høres ærlig talt ut som disse vennene dine kun bruker deg for utblåsninger og mental støtte. Om dem sliter, så må dem komme seg til psykolog og få snakket med noen profesjonelle. Noen som er objektiv, og som kan legge vekk problemene ved endt arbeidsdag. Har du foreslått det for dem? Eller er dem allerede under behandling, isåfall må du si at de må bruke terapeuten for hva det er verdt, og at du ikke ønsker å bære på alle disse bekymringene. Man blir jo gal av sånt. Håper du får dreid samtalene over på noe annet, og at dere kan finne på noe gøy sammen. Spillkveld, se en komedie... Gjøre noe sammen som er stikk motsatt av elendighet. Om de ikke respekterer deg, så fortjener dem ikke ditt vennskap. Det får være grenser for hva man skal tolerere. 

Endret 14. desember 2020 av Rant

[PM75]

Kan du hjelpe vennene til å se at de kan få hjelp andre steder? Det hjelper ingen, hverken deg selv eller vennene, at du også blir dratt ned. 

[AnonymBruker]

Rant skrev (9 timer siden):

Trist du har det sånn. Du har også behov for støtte, forståelse og kjærlighet. Det skal ikke bare gå en vei, som det gjør nå, og har gjort i lang tid. Har du prøvd å utvide omgangskretsen? Bli kjent med nye mennesker som du kanskje kan skape et bånd med? Det høres ærlig talt ut som disse vennene dine kun bruker deg for utblåsninger og mental støtte. Om dem sliter, så må dem komme seg til psykolog og få snakket med noen profesjonelle. Noen som er objektiv, og som kan legge vekk problemene ved endt arbeidsdag. Har du foreslått det for dem? Eller er dem allerede under behandling, isåfall må du si at de må bruke terapeuten for hva det er verdt, og at du ikke ønsker å bære på alle disse bekymringene. Man blir jo gal av sånt. Håper du får dreid samtalene over på noe annet, og at dere kan finne på noe gøy sammen. Spillkveld, se en komedie... Gjøre noe sammen som er stikk motsatt av elendighet. Om de ikke respekterer deg, så fortjener dem ikke ditt vennskap. Det får være grenser for hva man skal tolerere. 

Setter stor pris på ditt utfyllende svar og råd  Jeg sliter en del sosialt og det er veldig utfordrende å bli kjent med folk, grunnet stor usikkerhet og dårlig selvbilde . Derfor er ikke den biten så enkel, men jeg bør absolutt prøve for å få litt positivt påfyll . 

En av dem går til terapeut, mens den andre ikke har mulighet grunnet blant annet økonomi . Tror jeg tok på meg den vennerollen med å 'alltid være der' litt for bokstavelig ..

Som jeg skrev i HI prøver jeg å ta initiativ til å treffes med en tanke om å flytte fokuset over på hyggeligere ting. Men jeg har egentlig sluttet å prøve fordi jeg har blitt avvist i et halvt år , blandet med at vedkommende plutselig ikke svarer den dagen . Føles som jeg er den eneste som kjemper for å holde det i gang, men vil så gjerne at de skal føle at noen virkelig bryr seg og vil dem godt , for jeg bryr meg virkelig om dem . Men jeg sliter meg selv ut nå, og det sitter langt inne å innrømme .

Anonymkode: 85982...38b