Aldersforskjell 15år

[AnonymBruker]

Som dame på 32år hvordan hadde dere sett på et forhold til en mann på 47år? Har vært sammen i 18mnd, merker faktisk ikke så mye aldersforskjell når vi er to, men jeg tenker nok en del på det, og vet man ikke skal bry seg hva andre mener, hadde jeg brydd meg så mye hadde jeg ikke prøvd i det hele tatt med han. Men det blir selvfølgelig til at man tenker på det uansett.... Synes folk det er rart? Har noen erfaringer, greit å få høre om eventuelle utfordringer knyttet til aldersforskjell. Skjønner dette med at alderen blir mer betydelig med årene også, spesielt når man blir eldre. Noe jeg kanskje synes er mest negativt er vel at det blir så stor forskjell mellom meg og familien hans.. Foreldrene er gamle, søsken som er eldre enn han igjen. Gjør at jeg kanskje føler meg litt utilpass. Vet selvfølgelig at det ikke er familien hans jeg er sammen med men han. Men det minner meg ofte om aldersforskjellen... Vet dette er en følelse JEG har, men lurer på om noen 'deler' den, gjerne noen som er i forhold selv med litt aldersforskjell eller har vært. Har forresten søkt på siden etter andre innlegg om dette temaet, men tok sjansen på å skrive et likevel, så svarer den som vil. De som er lei av temaet trenger ikke svare. Fin side, veldig gått å kunne dele tanker, bekymring, sorg og glede😊

Anonymkode: 253d8...59f

[AnonymBruker]

Har samme aldersforskjell, begge litt yngre enn dere. Han ser langt yngre ut, og jeg trodde han var i hvert fall 5-6 år yngre da jeg traff ham. Livet sammen er jeg ikke så bekymret for - han har svært god helse og gode gener, så jeg tenker vi får et langt liv sammen, i den grad man kan vite noe om det. 

Det er mer de rundt som minner deg om alderen. jeg merker jo at foreldrene hans er gamle og mindre "til stede" enn mine, og tenker jo på det at vi ikke får veldig aktive besteforeldre fra hans side når vi evt. får et barn.

Vennene hans er jo alle på hans alder, noen skilt og noen fortsatt gift. Han har merket at det sosiale endret seg litt etter skilsmissen, og noen har trukket seg litt unna. Jeg tror konene til hans kamerater ikke er overbegeistret for at han har truffet en yngre, det er nesten som om de er redde for en "smitteeffekt". Det rokker jo litt ved alt det etablerte.

Jeg kommer forøvrig godt overens med både hans familie og hans venner. Det hjelper nok at jeg alltid har vært litt eldre enn min alder mentalt. 

Man gjør jo noen valg, og får noe og mister noe. Jeg ville ikke valgt annerledes. 

Anonymkode: f75c0...5b3

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en som er 17 år eldre. Jeg er midten av 20-årene og han er i starten av 40-årene. Det går veldig fint, koser oss ilag, ler av de samme tingene og sånt. Vi har god sex, og vi går gått ilag med hverandres familier. Merker ikke noe til aldersforskjellen egentlig. Ingen av oss har mye venner, så jeg kjenner ikke til det problemet.

Men jeg tenker selvfølgelig på at han kommer til å bli gammel lenge før meg, og det gjør meg veldig trist. Samtidig har han barn fra før, og jeg er i startfasen av å ønske meg egne barn. Om vi får barn sammen kommer han til å være nærmere 60 når barnet er på vei ut av redet, det er heller ikke noe kjekt å tenke på. Vi får kort tid der det bare blir han og meg alene i en bolig, om vi får barn.

 

Jeg er veldig glad for at det er han og meg likevel da, og ville ikke byttet han ut med noen andre. Koser oss sammen, og det er det viktigste.

Anonymkode: 5a868...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er sammen med en som er 17 år eldre. Jeg er midten av 20-årene og han er i starten av 40-årene. Det går veldig fint, koser oss ilag, ler av de samme tingene og sånt. Vi har god sex, og vi går gått ilag med hverandres familier. Merker ikke noe til aldersforskjellen egentlig. Ingen av oss har mye venner, så jeg kjenner ikke til det problemet.

Men jeg tenker selvfølgelig på at han kommer til å bli gammel lenge før meg, og det gjør meg veldig trist. Samtidig har han barn fra før, og jeg er i startfasen av å ønske meg egne barn. Om vi får barn sammen kommer han til å være nærmere 60 når barnet er på vei ut av redet, det er heller ikke noe kjekt å tenke på. Vi får kort tid der det bare blir han og meg alene i en bolig, om vi får barn.

 

Jeg er veldig glad for at det er han og meg likevel da, og ville ikke byttet han ut med noen andre. Koser oss sammen, og det er det viktigste.

Anonymkode: 5a868...781

Hvordan går du overens med hans barn ? 

Anonymkode: 23269...f03

[AnonymBruker]

Ikke noe problem hos oss i alle fall. Jeg er 14 år eldre enn min kone og vi har vært sammen i over 35 år. Vi fikk tidlig unger og koser oss nå med barnebarn. Forholdet vårt har vært fint og sterkt hele tiden. Jeg har forhåpentligvis fått gode gener da begge foreldrene mine ble nesten 100 før de gikk bort så regner med vi får være sammen lenge.

Anonymkode: 8a60e...849

[AnonymBruker]

Det viktigste er at dere er på samme sted i livet, er enige ang barn/ikke barn osv. Ville ikke vurdert å få barn med en som snart er 50. 

 

Anonymkode: 62352...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan går du overens med hans barn ? 

Anonymkode: 23269...f03

Veldig bra faktisk. Eldste er bare 7 år yngre enn meg, men likevel har jeg alltid fått respekt og blitt sett på på lik linje med faren. Jeg kan irettesette og blir hørt på. Den yngste er jeg så mye eldre enn at når jeg kom inn i livet deres så var barnet nettopp begynt på skolen. Husker selv fra jeg var så liten at jeg synes de på ungdomsskolen var nesten voksne, så når jeg var enda flere år større enn det også, så var det ikke noen problemer heller.

Samtidig ser jeg på det som veldig positivt å være ganske nære i alder. Faren er det jo lenge siden var i den alderen, og kan ha glemt en del, mens jeg ligger bare 7 år foran, så jeg føler jeg har lettere for å klare å sette meg inn i situasjonen til den eldste.

Vi er en familie på 4 med to voksne og to barn, som fungerer veldig fint.

Anonymkode: 5a868...781

[SoWhat?]

Er også med en med den aldersforskjellen. Vi ble kjent fordi vi pratet bra sammen om ting som interesserte oss, og vi likte begge å være utendørs og går mye dagsturer. Har også samme interesse for arkitektur og historie, og er begge glad i å lage mat. Ikke minst har vi samme humor. Jeg vet ikke hvorfor det skal bli problemer når man har flere felles interesser osv. 

Ekskonen hans er også endel yngre enn han, og barna hans er ganske små. Vi går godt overens alle sammen. 

Ikke alle vennene hans og jeg går lett overens da, og det er kvinnene som er problemet. Så vi omgås kun de av dem som er ok. Mine venner er det ikke problem med.