Psykisk syk slektning prøver å bli gravid

[AnonymBruker]

En menneskerett å få barn? Hva ville dere gjort?

En slektning av meg er alvorlig psykisk syk, og derfor uføretrygdet. Hun er periodevis tungt psykotisk. I disse periodene kan hun ikke skille virkeligheten fra fantasien, hun blir manisk og «gal». I etterkant vet hun ikke hva hun har gjort eller sagt. Disse periodene kan vare i ukesvis, og hun må da legges inn på institusjon. I friske perioder er hun relativt normal og klarer seg alene, men hun er litt spesiell likevel. Hun er i tillegg sammen med en tidligere heroinmisbruker. Han har vært ren i noen år, men han har tidligere sprukket i løpet av forholdet deres.

Nå vil de altså ha barn. De har prøvd i flere år, og nærmer seg nå 40 år. For et år siden ble hun gravid, men spontanabortere. Da syntes jeg det var veldig bra, for tanken på at disse skal få barn orker jeg ikke. Jeg er glad i slektningen min, men tror virkelig ikke de egner seg som foreldre. Ettersom de har brukt lang tid på å bli gravide har hun nå startet på hormonbehandling av sin lege. Og det skjønner jeg ikke! En lege som jo vet om hennes diagnoser og historikk, også skal hun få støtte til å bringe et barn inn i verden?!

Hva ville dere gjort? Er det bare slik at hvem som helst skal få barn?   

Anonymkode: 1a765...1e6

[AnonymBruker]

Enig med deg. Jeg jobber selv i psykiatrien og ser hvor preget mennesker som har vokst opp i slike hjem selv kan bli. Veldig mange av våre pasienter som sliter mye og ikke greier jobb og hverdagslivet har en vond og vanskelig oppvekst. Gjerne en oppvekst preget av rus og/eller alvorlig psykisk sykdom. Er det lenge siden hun har hatt en slik episode? Med rett medisin og riktige verktøy til å takle stress og andre utfordringer, kan mennesker bli helt symptomfri.

Anonymkode: aed68...b1b

[cattleya]

Er det hun som sier hun har fått hormonbehandling? Er jo ikke sikkert det stemmer.

[AnonymBruker]

Du melder barnevernet så fort du får vite at hun er gravid. 

Anonymkode: 85082...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Enig med deg. Jeg jobber selv i psykiatrien og ser hvor preget mennesker som har vokst opp i slike hjem selv kan bli. Veldig mange av våre pasienter som sliter mye og ikke greier jobb og hverdagslivet har en vond og vanskelig oppvekst. Gjerne en oppvekst preget av rus og/eller alvorlig psykisk sykdom. Er det lenge siden hun har hatt en slik episode? Med rett medisin og riktige verktøy til å takle stress og andre utfordringer, kan mennesker bli helt symptomfri.

Anonymkode: aed68...b1b

Sist jeg vet om var for litt under et år siden. Da var hun langt «borte». Men hun har hatt det slik i snart 20 år nå uten å bli helt frisk, så jeg vet ikke om det er mulig at hun blir helt symptomfri.

Hun har selv hatt en relativt normal oppvekst. Ingen rus eller omsorgssvikt. Ingen traumer som vi vet om. Hun har to søsken som er vellykket med både familieliv og jobb.

Anonymkode: 1a765...1e6

[AnonymBruker]

cattleya skrev (7 minutter siden):

Er det hun som sier hun har fått hormonbehandling? Er jo ikke sikkert det stemmer.

Nei, jeg håper virkelig det ikke stemmer. Hun kan fint være typen som finner på ting. 

Anonymkode: 1a765...1e6

[amz]

Huff ikke bra

[GammelKaktus]

Her vil nok barnevernet bli innblandet relativt raskt hvis hun skulle være så uheldig å bli gravid. Blir hun innlagt så vil jo barnevernet bli varslet om de ser at mannen er ruset og ikke i stand til å ta vare på barnet. 

Jeg må og si at jeg synes det høres merkelig ut at hun faktisk får hjelp til å få barn... Som regel er de relativt strenge på det. Regner jo og med at hun går på sterke medisiner som heller ikke er bra for et barn men disse legene gjør mye rart...

Når det er sagt så kjenner jeg til en del som har klart seg ganske godt etter en trøblete fortid med psykiske problemer og rus når de har fått barn. De har da vært ganske så mye yngre enn din slektning men altså ingenting er umulig.

[AnonymBruker]

Du synes det er «veldig bra» at hun spontanaborterte?

Anonymkode: 77743...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du synes det er «veldig bra» at hun spontanaborterte?

Anonymkode: 77743...b9e

Altså, misforstå meg rett. Det var selvfølgelig utrolig trist for henne, og jeg er glad i henne. Men jeg tror et barn av disse to heller bør forbli ufødt, enn å fødes inn i en framtid av omsorgssvikt, rus og psykiatri og barnevernsomsorg. Så nei, jeg syns ikke hun bør få barn. Og da hun ble gravid sist var jeg svært bekymret, og ble derfor lettet da hun spontanabortere.

Anonymkode: 1a765...1e6

[Gjest Warrior]

Jeg ville ønsket de lykke til og ikke dømt noen på forhånd. De kan bli fantastiske foreldre. Det er flere som sliter psykisk som er flinke og gode foreldre og det er mange som ikke er psykisk syke som aldri skulle vært foreldre. Det er så forskjellig så nei jeg ville aldri ødelagt for de bare for jeg tror de ikke blir gode foreldre. Det kan ingen vite på forhånd.

[AnonymBruker]

Warrior skrev (4 minutter siden):

Jeg ville ønsket de lykke til og ikke dømt noen på forhånd. De kan bli fantastiske foreldre. Det er flere som sliter psykisk som er flinke og gode foreldre og det er mange som ikke er psykisk syke som aldri skulle vært foreldre. Det er så forskjellig så nei jeg ville aldri ødelagt for de bare for jeg tror de ikke blir gode foreldre. Det kan ingen vite på forhånd.

En person som er alvorlig psykisk syk og blir psykotisk og innlagt i perioder er ikke egnet som forelder. Det blir ikke et stabilt nok oppvekstmiljø for et barn. Jeg forstår ts sin bekymring veldig godt. 

Anonymkode: 10a30...27e

[AnonymBruker]

Warrior skrev (5 minutter siden):

Jeg ville ønsket de lykke til og ikke dømt noen på forhånd. De kan bli fantastiske foreldre. Det er flere som sliter psykisk som er flinke og gode foreldre og det er mange som ikke er psykisk syke som aldri skulle vært foreldre. Det er så forskjellig så nei jeg ville aldri ødelagt for de bare for jeg tror de ikke blir gode foreldre. Det kan ingen vite på forhånd.

Men hva med når hun blir psykotisk? Jeg tror hun kunne klart å være en god forelder (med støtte rundt seg) hvis hun var frisk. Men hvordan kan hun være en god forelder når hun går inn i en psykotisk tilstand og ikke evner å engang ha ansvar for seg selv? Hun vet jo selvfølgelig ikke at hun skal til å bli psykotisk, så det går ikke an å levere til bestemor og reise for seg selv en måneds tid...

Anonymkode: 1a765...1e6

[SamusAran]

Warrior skrev (58 minutter siden):

Jeg ville ønsket de lykke til og ikke dømt noen på forhånd. De kan bli fantastiske foreldre. Det er flere som sliter psykisk som er flinke og gode foreldre og det er mange som ikke er psykisk syke som aldri skulle vært foreldre. Det er så forskjellig så nei jeg ville aldri ødelagt for de bare for jeg tror de ikke blir gode foreldre. Det kan ingen vite på forhånd.

Nei, folk som tidvis er tungt psykotiske, manisk og tidvis legges inn på institusjon har ingen forutsetninger for å bli fantastiske foreldre.

Barn er den største omveltningen i livet man kan få. Da er man nødt til å ha psyken noenlunde på plass på forhånd for at det skal være forsvarlig.

Slutt med denne naive tankegangen om at å få barn er en menneskerett og at absolutt alle mennesker fortjener å ha et barn.

Endret 14. desember 2020 av SamusAran

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Men hva med når hun blir psykotisk? Jeg tror hun kunne klart å være en god forelder (med støtte rundt seg) hvis hun var frisk. Men hvordan kan hun være en god forelder når hun går inn i en psykotisk tilstand og ikke evner å engang ha ansvar for seg selv? Hun vet jo selvfølgelig ikke at hun skal til å bli psykotisk, så det går ikke an å levere til bestemor og reise for seg selv en måneds tid...

Anonymkode: 1a765...1e6

Jeg har en venninne som er minst i søskenflokken. De har vokst opp med en mor som hadde schizofreni. Mor og far var begge velutdannet og hadde god stabil familie på begge sider. Mor fikk endelig diagnosen når hun minste var 2. Hun har vært inn og ut av psykistrisk i alle år, det har vært et helvete, og det til tross av en trygg og god far og familier på begge sider. Moren har gjort så godt hun kunne utifra sine forutsetninger og barna hadde jo ikke vært her uten men som venninna mi sier hun unner ingen en slik oppvekst og det til tross for trygge, gode og stabile rammer utenom mor.

Så jeg tenker det at når man er såpass psykisk syk så må man har vært "frisk" i en lang periode før man for barn. Spesielt for kvinner siden det er de som må gå gravide og få alle påkjenninger på kroppen. Selv hadde jeg ikke våget å få barn om jeg hadde store psykiske problemer for risikoen er for stor, både med tanke på arv og miljø. 

 

[AnonymBruker]

SamusAran skrev (6 minutter siden):

Nei, folk som tidvis er tungt psykotiske, manisk og tidvis legges inn på institusjon har ingen forutsetninger for å bli fantastiske foreldre.

Barn er den største omveltningen i livet man kan få. Da er man nødt til å psyken noenlunde på plass på forhånd for at det skal være forsvarlig.

Slutt med denne naive tankegangen om at å få barn er en menneskerett og at absolutt alle mennesker fortjener å ha et barn.

Det er helt sant. Man gir barnet svært dårlige forutsetninger for et godt og velfungerende liv. Deprimert er en ting - tidvis innlagt med psykose/ og eller annet, er en helt annen ting.   

Anonymkode: a84a1...d57

[Xmasclovn]

Det er dessverre slik at hvem som helst kan bli gravid og føde, det kommer man aldri til å kunne begrense da det ville brutt med menneskerettighetene. 
MEN det er HElDIGVIS også slik at vi har instanser som sørger for at ikke hvem som helst får lov til å være omsorgspersoner og foresatte for barn, og som sørger for å gi barn en god oppvekst et annet sted. Tenker at denne situasjonen vil løse seg i barnets favør.

[Gjest Warrior]

SamusAran skrev (1 time siden):

Nei, folk som tidvis er tungt psykotiske, manisk og tidvis legges inn på institusjon har ingen forutsetninger for å bli fantastiske foreldre.

Barn er den største omveltningen i livet man kan få. Da er man nødt til å ha psyken noenlunde på plass på forhånd for at det skal være forsvarlig.

Slutt med denne naive tankegangen om at å få barn er en menneskerett og at absolutt alle mennesker fortjener å ha et barn.

Har aldri sagt det er en menneskerett og få barn for det er det ikke. Det gjelder både friske og syke. 

Svarte bare hva jeg ville gjort. Selvfølgelig holdt et øye med de, og hadde det vært rus med i bilde nå eller de alt hadde fått barnet og det viste seg at de ikke klarer å ta seg godt nok av barnet så hadde det vært noe annet. Tenker at en lege ikke hadde støttet de hvis han va sikker på at de ikke kan ta seg av barn, når legen vet om alt. 

Men du Ts må selvfølgelig gjøre det DU synes er best.

[SamusAran]

Warrior skrev (Akkurat nå):

Har aldri sagt det er en menneskerett og få barn for det er det ikke. Det gjelder både friske og syke. 

Svarte bare hva jeg ville gjort. Selvfølgelig holdt et øye med de, og hadde det vært rus med i bilde nå eller de alt hadde fått barnet og det viste seg at de ikke klarer å ta seg godt nok av barnet så hadde det vært noe annet. Tenker at en lege ikke hadde støttet de hvis han va sikker på at de ikke kan ta seg av barn, når legen vet om alt. 

Men du Ts må selvfølgelig gjøre det DU synes er best.

Er du villig til å ta på deg byrden med å "følge med på om det går bra" med livet til et barn? Er du villig til å legge det barnets skjebne i dine hender?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En menneskerett å få barn? Disse [...]  periodene kan vare i ukesvis, og hun må da legges inn på institusjon. I friske perioder er hun relativt normal og klarer seg alene  [...]  Han har vært ren i noen år, men han har tidligere sprukket i løpet av forholdet deres  [...] lege som jo vet om hennes diagnoser og historikk, også skal hun få støtte til å bringe et barn inn i verden?!

Hva ville dere gjort? Er det bare slik at hvem som helst skal få barn?   

Anonymkode: 1a765...1e6

Ja. Alle som kan få barn kan få barn lovlig. Tenk hvis noen nektet deg meningen med livet.... Barn altså.. 

Du burde sette deg inn i psykose, hva det er og ikke er. Jeg har hatt psykose. På meg var det 3gangstilfelle:

Årsaken  første gang var stoff og isolasjon, fordi jeg hadde ubalanse i kjemien i hodet, fordi "stoffer" som alkohol endrer balansen av disse i hjernen. m. m.  Det kan være permanente skader. Det kan være mindre permanent. Jeg slet med konsentrasjon og forsvant i meg selv. Det tok mange år å jobbe meg selv helt ut av mitt eget hodet. (litt som dagdrømming kanskje som var ukontrollert) Jeg hadde vrangforestillinger sa de, men egentlig sa jeg ting som ikke var sammenhengende. Jeg husker mine psykoser, og jeg var ikke overbevist om noe som helst unaturlig. Men jeg var opphengt i dårlig oppvekst, og det hørtes ut som at jeg mente mannen min tok del i mye av det. Men egentlig glemte jeg hva jeg snakket om midt i samtalen. Skjønner du? 

Årsak 2. Gang var var isolasjon (jeg ble isolert fra familie og venner altså, de tok avstand) fra andre mennesker som var redd for endringene som skjedde i personligheten min pga psykose. Som igjen setter fyr på mer psykose.. Skjønner? 

Årsak 3. gang var endring i stoffene i hjernen igjen fordi jeg sluttet med noe så simpelt som tobakk...

Jeg tenkte: Jeg fortjener ikke barn.  Min egen mor forsto ikke dette med psykose som konsekvens av noe, men hun tenker på det som en sykdom som aldri går bort. Men faktum er at alle kan få det hvis forholdene er tilrettelagt for det, spesielt hvis man bruker medisiner som påvirker hjernen. Dette med isolasjon er det mange som ikke skjønner, men man kan se det samme skjer med dyr som mangler elementære ting. Man kan være meget oppegående, selv om man har psykose. 

 Det er god hjelp å få av legene, de følger med. Et barn kan være en lysåpning for de som har det trist, men de skal ha rette grunnene for å få barn. Det kan også være det motsatte, at de ikke klarer å ta vare på barnet, men det vet du ikke enda. Men siden hun er i kontakt med legen og fortsetter med dette, vil jeg si hun tar ansvar. Har du forsøkt å se henne fra en annen vinkel? Kanskje hun ønsker å få til dette riktig i livet? 

Prøv i allfall et realt forsøk å vinkle det annerledes. Og følg med på at det går bra med barnet. Det kan hende hun setter pris på det. Du kan ikke stoppe henne uansett. Men det er kanskje bedre å forsøke å holde kontakten for barnets skyld. 

 

 

Anonymkode: a1d85...958