AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #1 Skrevet 14. desember 2020 Vet ikke om dette er rette stedet å poste, men prøver meg likevel. Det er sikkert noen som kommer til å dømme meg, men håper på minst mulig kjeft og fordømmelser her. Jeg er psykisk syk, har vært det nå i ca 2 år. Går i traumebehandling, så jeg får hjelp. Det jeg er redd for er at forrige sommer hadde jeg veldig destruktiv adferd, og det var nok depresjonen som var årsak til dette. Av en eller annen grunn så turte jeg ikke å si til mannen at vi f.eks ikke hadde penger nok til å kjøpe alt jeg trodde han forventet av matvarer. Jeg turte heller ikke å kreve inn penger etter spleis som søster og jeg hadde - som jeg la ut for. For å vise mannen at jeg hadde kontroll på matbudsjettet så begynte jeg å bruke kredittkort. Med det så betalte jeg også regninger og div. Til slutt så mistet jeg helt grepet, og kredittkortet gikk til inkasso og etterhvert fikk jeg varsel fra namsmannen om dette. Da tok jeg mot til meg og fortalte mannen om dette. Han ble som ventet oppgitt, men sa at han kunne legge ut for noe av dette, jeg måtte bare forhandle ned beløpene først. Det var to kreditorer. Selvsagt gikk de ikke med på forhandlinger. Mannen nevnte ikke mer om de pengene. Jeg fortrengte dette, å nå har det gått til trekk av lønna. Ganske høye trekk også. Jeg har også gått over på AAP, og har dermed endel mindre utbetalt i mnd, så etter at namsmannen har tatt sitt, så sitter jeg igjen med ca 8000,- i mnd, å da er jeg ca 8000,- i minus av min del av mnd utgifter/ mat. Da har jeg ikke regnet med lege/ behandling og medisiner. Jeg skjønner at jeg må kontakte namsmannen for en ny beregning av trekkene, sende med vedtak på AAP sånn at de ser hva jeg har i mnd. Jeg skulle gjerne solgt bilen min for å få ned utgiftene, men den har namsmannen tatt pant i, så da er vel den umulig å få solgt. Mannen er igrunnen veldig snill, men han er ikke flink når det kommer til å snakke om alvorlige ting, sånn som når jeg snakket om gjelden her tidligere, så blir han oppgitt og irritert, mens jeg ønsker litt mer engasjemang fra han. Jeg er der nå at jeg er livredd for hvor jeg ender her, om jeg blir kastet ut og ender opp som sosialklient i kommunal bolig, nervevrak og ingen muligheter til å få orden på livet mitt. Han har også klare meninger ang pengebruk, men enkelte ting som har stått i mitt navn, der har jeg vært redd for å legge de regningene på regningskontoen - som internett og tlf. Der er nettet en fellesting, mens tlf er min, men det kommer på en regning. Da har også dette vært en ting som har blitt betalt med kredittkort når jeg ikke har hatt nok på lønnskontoen til den. Det er masse rot her i innlegget og i livet mitt. Må også nevne at for mange år siden så hadde jeg heller ikke orden på økonomien, men klarte å komme på rett kjøl der. Jeg innser at jeg rett og slett ikke klarer å håndtere økonomi - ihvertfall ikke nå. Jeg vet at jeg igjen er nødt til å legge meg langflat for mannen, og jeg føler meg så liten og skamfull. Jeg klarer ikke dette mer. Vil også nevne at mannen er tørrlagt alkoholiker. Han har vært tørr nå i ca 10 år, og han var da i behandling på privat klinikk/ behandlingsinstitusjon. Å da var det jeg som satte ned foten. Jeg brukte mye tid på å undersøke behandlingssteder, og avtalte til slutt møte, var med han på første møte, og ved innleggelse, og var ellers en aktiv pårørende som fulgte han opp og støttet han. Har også støttet han i tiden etterpå. Han klarte ikke selv og slutte og drikke eller skaffe seg den hjelpen han da trengte. Det samme føler jeg at jeg ikke klarer nå. Jeg klarer ikke å håndtere økonomien, finne ut om/ hvor jeg kan få hjelp osv. Jeg har vært veldig langt nede en stund nå pga dette, men har nå begynt å tenke på at jeg kanskje skal si til han at nå trenger jeg hjelp. Jeg trenger at han tar seg av økonomien og gi han full tilgang til min konto og mine penger, sånn at han kan se hva som kommer inn og rett og slett disponere min konto en god stund nå. Samt fortelle han at jeg trenger veiledning ang økonomi, og at han må være på vakt siden jeg er veldig flink til å skjule for han og alle andre når jeg ikke har det bra. Jeg tar på maska når det er noen rundt meg, men har masse indre uro, kvalme, hodepine, løs mage osv. Det er kun når jeg er alene at jeg klarer å gråte. Jeg er nå så sliten og lei, og lengter bare etter et rolig liv. Ja, jeg vet at jeg nok er verdens dummeste, og at jeg får akkurat som fortjent, men jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg ordner opp. Noen som har noen tips? Anonymkode: aae4c...581
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #2 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Vet ikke om dette er rette stedet å poste, men prøver meg likevel. Det er sikkert noen som kommer til å dømme meg, men håper på minst mulig kjeft og fordømmelser her. Jeg er psykisk syk, har vært det nå i ca 2 år. Går i traumebehandling, så jeg får hjelp. Det jeg er redd for er at forrige sommer hadde jeg veldig destruktiv adferd, og det var nok depresjonen som var årsak til dette. Av en eller annen grunn så turte jeg ikke å si til mannen at vi f.eks ikke hadde penger nok til å kjøpe alt jeg trodde han forventet av matvarer. Jeg turte heller ikke å kreve inn penger etter spleis som søster og jeg hadde - som jeg la ut for. For å vise mannen at jeg hadde kontroll på matbudsjettet så begynte jeg å bruke kredittkort. Med det så betalte jeg også regninger og div. Til slutt så mistet jeg helt grepet, og kredittkortet gikk til inkasso og etterhvert fikk jeg varsel fra namsmannen om dette. Da tok jeg mot til meg og fortalte mannen om dette. Han ble som ventet oppgitt, men sa at han kunne legge ut for noe av dette, jeg måtte bare forhandle ned beløpene først. Det var to kreditorer. Selvsagt gikk de ikke med på forhandlinger. Mannen nevnte ikke mer om de pengene. Jeg fortrengte dette, å nå har det gått til trekk av lønna. Ganske høye trekk også. Jeg har også gått over på AAP, og har dermed endel mindre utbetalt i mnd, så etter at namsmannen har tatt sitt, så sitter jeg igjen med ca 8000,- i mnd, å da er jeg ca 8000,- i minus av min del av mnd utgifter/ mat. Da har jeg ikke regnet med lege/ behandling og medisiner. Jeg skjønner at jeg må kontakte namsmannen for en ny beregning av trekkene, sende med vedtak på AAP sånn at de ser hva jeg har i mnd. Jeg skulle gjerne solgt bilen min for å få ned utgiftene, men den har namsmannen tatt pant i, så da er vel den umulig å få solgt. Mannen er igrunnen veldig snill, men han er ikke flink når det kommer til å snakke om alvorlige ting, sånn som når jeg snakket om gjelden her tidligere, så blir han oppgitt og irritert, mens jeg ønsker litt mer engasjemang fra han. Jeg er der nå at jeg er livredd for hvor jeg ender her, om jeg blir kastet ut og ender opp som sosialklient i kommunal bolig, nervevrak og ingen muligheter til å få orden på livet mitt. Han har også klare meninger ang pengebruk, men enkelte ting som har stått i mitt navn, der har jeg vært redd for å legge de regningene på regningskontoen - som internett og tlf. Der er nettet en fellesting, mens tlf er min, men det kommer på en regning. Da har også dette vært en ting som har blitt betalt med kredittkort når jeg ikke har hatt nok på lønnskontoen til den. Det er masse rot her i innlegget og i livet mitt. Må også nevne at for mange år siden så hadde jeg heller ikke orden på økonomien, men klarte å komme på rett kjøl der. Jeg innser at jeg rett og slett ikke klarer å håndtere økonomi - ihvertfall ikke nå. Jeg vet at jeg igjen er nødt til å legge meg langflat for mannen, og jeg føler meg så liten og skamfull. Jeg klarer ikke dette mer. Vil også nevne at mannen er tørrlagt alkoholiker. Han har vært tørr nå i ca 10 år, og han var da i behandling på privat klinikk/ behandlingsinstitusjon. Å da var det jeg som satte ned foten. Jeg brukte mye tid på å undersøke behandlingssteder, og avtalte til slutt møte, var med han på første møte, og ved innleggelse, og var ellers en aktiv pårørende som fulgte han opp og støttet han. Har også støttet han i tiden etterpå. Han klarte ikke selv og slutte og drikke eller skaffe seg den hjelpen han da trengte. Det samme føler jeg at jeg ikke klarer nå. Jeg klarer ikke å håndtere økonomien, finne ut om/ hvor jeg kan få hjelp osv. Jeg har vært veldig langt nede en stund nå pga dette, men har nå begynt å tenke på at jeg kanskje skal si til han at nå trenger jeg hjelp. Jeg trenger at han tar seg av økonomien og gi han full tilgang til min konto og mine penger, sånn at han kan se hva som kommer inn og rett og slett disponere min konto en god stund nå. Samt fortelle han at jeg trenger veiledning ang økonomi, og at han må være på vakt siden jeg er veldig flink til å skjule for han og alle andre når jeg ikke har det bra. Jeg tar på maska når det er noen rundt meg, men har masse indre uro, kvalme, hodepine, løs mage osv. Det er kun når jeg er alene at jeg klarer å gråte. Jeg er nå så sliten og lei, og lengter bare etter et rolig liv. Ja, jeg vet at jeg nok er verdens dummeste, og at jeg får akkurat som fortjent, men jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg ordner opp. Noen som har noen tips? Anonymkode: aae4c...581 Jeg er ganske ung og har derfor bare et tips, prøv å få hjelp fra familie. Det er det eneste jeg kommer på. Men håper jeg håper du klarer deg gjennom dette❤️ Du høres ut som en veldig sterk kvinne som har gått gjennom en del. Stå på, og søk hjelp om de nærmeste. Dette fikser du! Anonymkode: b37e5...5d4 2
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #3 Skrevet 14. desember 2020 Hvor mye er det du har i gjeld nå da? Anonymkode: eb45d...87e
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #4 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg er ganske ung og har derfor bare et tips, prøv å få hjelp fra familie. Det er det eneste jeg kommer på. Men håper jeg håper du klarer deg gjennom dette❤️ Du høres ut som en veldig sterk kvinne som har gått gjennom en del. Stå på, og søk hjelp om de nærmeste. Dette fikser du! Anonymkode: b37e5...5d4 Takk for gode ord Jeg kan ikke be om hjelp fra familien da jeg alltid har følt meg som familiens sorte får. Jeg var gift når jeg var yngre også, for ca 30 år siden, og min mor benytter enda enhver anledning til å fortelle meg hvor ille det var at de betalte for det bryllupet. Hun kommer også stadig med kommentarer som gjør at jeg føler meg veldig liten og lite verdt. Jeg ser jo at det kanskje kan virke som at mannen er en drittsekk siden jeg er redd for han, men det er nok det at jeg i nesten hele livet har følt meg og blitt behandlet som at jeg ikke er verdt noe. Mannen behandler meg ikke sånn, men likevel er jeg redd. ts Anonymkode: aae4c...581
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #5 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvor mye er det du har i gjeld nå da? Anonymkode: eb45d...87e Ca 100.000,- har det blitt med gebyrer og salærer. Anonymkode: aae4c...581
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #6 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ca 100.000,- har det blitt med gebyrer og salærer. Anonymkode: aae4c...581 Da er det heldigvis ikke all verden og hvis du ikke lar det vokse til et enda større beløp nå så er 100 000,- en overkommelig sum som går fort å betale ned. Jeg regner med du har kommet i en ond sirkel der du ikke klarer å betale ned grunnet de høye rentene som legges på for hver gang? Du kan kontakte inkasso selskapet å få dem til å stoppe rentene og avtale en betalingsplan. Anonymkode: eb45d...87e 2
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #7 Skrevet 14. desember 2020 Men hva tenker dere om at jeg bruker det med at han måtte ha hjelp for med sin alkoholisme, og at nå er det jeg som trenger hjelp? Jeg har aldri brukt t dette før, og har heller aldri nevnt episoder om når han var beruset. Det ble vi liksom ferdig med når han var til behandling. Jeg skal jo ikke benytte meg av det, så det er kanskje mer riktig og sammenligne? ts Anonymkode: aae4c...581
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #8 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Da er det heldigvis ikke all verden og hvis du ikke lar det vokse til et enda større beløp nå så er 100 000,- en overkommelig sum som går fort å betale ned. Jeg regner med du har kommet i en ond sirkel der du ikke klarer å betale ned grunnet de høye rentene som legges på for hver gang? Du kan kontakte inkasso selskapet å få dem til å stoppe rentene og avtale en betalingsplan. Anonymkode: eb45d...87e Som jeg nevnte i det lange HI, så prøvde jeg å forhandle med inkassoselskap, men de var ikke villige. Var to forskjellige. Det er namsmannen som nå har sakene og det skal trekkes i lønna fra 1 januar. ts Anonymkode: aae4c...581
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #9 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Men hva tenker dere om at jeg bruker det med at han måtte ha hjelp for med sin alkoholisme, og at nå er det jeg som trenger hjelp? Jeg har aldri brukt t dette før, og har heller aldri nevnt episoder om når han var beruset. Det ble vi liksom ferdig med når han var til behandling. Jeg skal jo ikke benytte meg av det, så det er kanskje mer riktig og sammenligne? ts Anonymkode: aae4c...581 Han burde hjelpe deg syns jeg. Kanskje han kan ta de vanskelige telefonene for deg om gjelden din og ordne så rentene blir stoppet og du får en betalingsplan? Og at han tar seg av økonomien din i noen måneder? Jeg hadde gjort dette for kjæresten min iallfall! Anonymkode: eb45d...87e
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #10 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Som jeg nevnte i det lange HI, så prøvde jeg å forhandle med inkassoselskap, men de var ikke villige. Var to forskjellige. Det er namsmannen som nå har sakene og det skal trekkes i lønna fra 1 januar. ts Anonymkode: aae4c...581 Ååh jeg forstår nå, tror jeg. Har du fått gjeldsordning? https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/gjeldsordning/ Anonymkode: eb45d...87e
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #11 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Han burde hjelpe deg syns jeg. Kanskje han kan ta de vanskelige telefonene for deg om gjelden din og ordne så rentene blir stoppet og du får en betalingsplan? Og at han tar seg av økonomien din i noen måneder? Jeg hadde gjort dette for kjæresten min iallfall! Anonymkode: eb45d...87e Det er nok desverre ikke mer og gjøre ang å forhandle siden det er begjært tvangstrekk fra namsmannen, men jeg tenkte mer at han tar seg av alt det økonomiske en stund sånn at han ser hva jeg har, og kanskje skjønner at jeg pr idag ikke klarer å håndtere økonomi. ts Anonymkode: aae4c...581
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #12 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Ååh jeg forstår nå, tror jeg. Har du fått gjeldsordning? https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/gjeldsordning/ Anonymkode: eb45d...87e Jeg har nok altfor lite gjeld, og har ikke slitt lenge nok til å få gjeldsordning. ts Anonymkode: aae4c...581
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #13 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg har nok altfor lite gjeld, og har ikke slitt lenge nok til å få gjeldsordning. ts Anonymkode: aae4c...581 Jeg skjønner. Men disse tvangstrekkene kan ikke være mer enn at du har igjen til livsopphold. Du må visst bare holde ut dette til alt er betalt da? Så kan jo kjæresten din ta seg av økonomien din så lenge så du slipper å se eller ha noe med den å gjøre på en stund eller noen andre du stoler på som foreldre/søsken kan ta seg av den. Anonymkode: eb45d...87e
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #14 Skrevet 14. desember 2020 Jeg skjønner situasjon din, det må være veldig vanskelig. Men hva med å jobbe på sykehjem (eller noe annet) og stå på for å skaffe disse pengene så fort som mulig? Skjønner det er vanskelig hvis du sliter psykisk og egentlig ikke kan jobbe men du burde vurdere det, det er jo kun for en liten periode. Anonymkode: eb45d...87e
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #15 Skrevet 14. desember 2020 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Jeg skjønner situasjon din, det må være veldig vanskelig. Men hva med å jobbe på sykehjem (eller noe annet) og stå på for å skaffe disse pengene så fort som mulig? Skjønner det er vanskelig hvis du sliter psykisk og egentlig ikke kan jobbe men du burde vurdere det, det er jo kun for en liten periode. Anonymkode: eb45d...87e Hadde jeg kunnet jobbe, så hadde jeg gladelig gjort det. Men er for tiden for syk til å jobbe, men håper at jeg etterhvert skal klare og gå tilbake til jobben min. ts Anonymkode: aae4c...581
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #16 Skrevet 14. desember 2020 Så flott at du har innsett at du trenger hjelp. Spør økonomisk veileder i kommunen om råd, bør enten dem eller mannen din være din økonomiske verge for en stund? Skynd deg å få beregnet nye trekk slik at du sitter igjen med nok til livsopphold. Er det ingen mulighet for refinansiering av lån dersom kreditorer får beskjed om at du har økonomisk verge? Anonymkode: 598a5...acb
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2020 #17 Skrevet 14. desember 2020 Er dere faktisk gift, eller samboere? Anonymkode: 9b8a3...08f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå