Pappa er alkoholiker...

[AnonymBruker]

...eller i alle fall på god vei til å bli det, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han drikker seg stupfull hver helg, og gjerne oftere enn dette også. Når han drikker klarer han aldri å stoppe etter bare ett glass, han må liksom drikke seg av beina hver gang. Og i tillegg blir han alltid så ufin og slem, spesielt mot mamma. Han kan finne på å ringe henne bare for å være ekkel, og kaller henne gjerne en dårlig mor (noe hun absolutt ikke er). Vi barna hans har prøvd å be han om å drikke mindre, uten at det hjelper. På et lite familiejulebord vi hadde for et par uker siden ble han ganske full allerede før klokka var 23.00. Jeg ba han om å ta seg en kopp kaffe, og roe litt på inntaket, men dette ville han ikke, han ble irritert, og sjanglet i seng allerede klokka 23.30. I går ringte han mamma igjen, stupfull, og kjeftet på henne. Han husket ingenting i dag.

Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal takle dette. Aller helst vil jeg at han skal kutte ut alkoholen helt, og skaffe hjelp. Men de gangene jeg har nevnt dette for ham blåser han det bare bort, og bagatelliserer det hele. Det virker ikke som han forstår at jeg og søsknene mine også blir såret av hvordan han oppfører seg mot mamma. Hva kan jeg gjøre? Jeg har sett hvordan alkoholikere gjerne har det, og jeg ønsker ikke dette for pappa. Hvordan kan jeg få ham til å innse at han trenger hjelp?

Hilsen fortvilet pappajente

Anonymkode: 6a316...a93

[AnonymBruker]

Dette var trist lesning. Jeg hadde også en mamma som var alkoholiker. Det gikk fra mye drikking til fest og helger, til vanlige kvelder, deretter til dagtid og endte med drikking døgnet rundt. Antar faren din ikke er helt der ennå.

I løpet av de årene hun drakk har søsknene mine og jeg forsøkt å snakke med henne flere ganger. Hun har lovt å slutte og oppsøke hjelp, men det har aldri skjedd. I perioder har hun kuttet ned, gjerne etter episoder i fylla der hun har skadet seg. Min erfaring er at det er ekstremt vanskelig å hjelpe noen som ikke vil det selv. Samtidig er alkoholisme en sykdom, og mange vil ikke klare å slutte selv om de virkelig vil.

jeg ville forsøkt en intervensjon med søsken/familie og kanskje en nøytral tredjepart. Det finnes tilbud for dette. Rustelefonen kan bla sjekke slike tilbud i det aktuelle området mener jeg å huske.

Husk også å sette grenser for deg selv. Det er lov å ta avstand. Det betyr ikke at du ikke bryr deg  eller ikke er glad i faren din. Det er ekstremt vondt å se noen du er glad i rive seg selv ned.

Moren min er for øvrig død nå. Hun drakk på seg skrumplever og døde av organsvikt. Det er vondt å tenke på at det var helt unødvendig og kunne vært unngått. Jeg føler likevel at vi forsøkte det vi kunne, men når alt kom til alt var det bare hun som kunne ta valget om å slutte å drikke.

Ønsker deg lykke til og sender deg en klem. 

 

 

 

 

Anonymkode: 22932...9e4

[AnonymBruker]

Faren min sluttet ikke før han holdt på å drikke seg ihjel, samme hva vi sa eller gjorde, ingenting hjalp før han fant det ut selv.

Anonymkode: ced3a...81b

[burgut]

Her er noen linker som kan være nyttig å lese i din situasjon. Jeg er også pappajente og har også vokst opp med far som var alkoholavhengig. Han kunne ikke innrømme det ovenfor seg selv eller andre og mottok aldri behandling for dette. Det var store psykiske problemer i bunn... 

https://terapivakten.no/2018/07/07/parorende-til-en-alkoholiker-7-rad-om-hvordan-du-takler-rollen/

https://avogtil.no/guide-slik-snakker-du-om-alkoholbruk-med-noen-nar-deg/

https://www.helsenorge.no/parorende/tilbud-for-parorende-innen-psykisk-helse-og-rus/

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var trist lesning. Jeg hadde også en mamma som var alkoholiker. Det gikk fra mye drikking til fest og helger, til vanlige kvelder, deretter til dagtid og endte med drikking døgnet rundt. Antar faren din ikke er helt der ennå.

I løpet av de årene hun drakk har søsknene mine og jeg forsøkt å snakke med henne flere ganger. Hun har lovt å slutte og oppsøke hjelp, men det har aldri skjedd. I perioder har hun kuttet ned, gjerne etter episoder i fylla der hun har skadet seg. Min erfaring er at det er ekstremt vanskelig å hjelpe noen som ikke vil det selv. Samtidig er alkoholisme en sykdom, og mange vil ikke klare å slutte selv om de virkelig vil.

jeg ville forsøkt en intervensjon med søsken/familie og kanskje en nøytral tredjepart. Det finnes tilbud for dette. Rustelefonen kan bla sjekke slike tilbud i det aktuelle området mener jeg å huske.

Husk også å sette grenser for deg selv. Det er lov å ta avstand. Det betyr ikke at du ikke bryr deg  eller ikke er glad i faren din. Det er ekstremt vondt å se noen du er glad i rive seg selv ned.

Moren min er for øvrig død nå. Hun drakk på seg skrumplever og døde av organsvikt. Det er vondt å tenke på at det var helt unødvendig og kunne vært unngått. Jeg føler likevel at vi forsøkte det vi kunne, men når alt kom til alt var det bare hun som kunne ta valget om å slutte å drikke.

Ønsker deg lykke til og sender deg en klem. 

 

 

 

 

Anonymkode: 22932...9e4

Vi har prøvd før med intervensjon, men da uten en nøytral tredjepart. Jeg skal snakke med de andre om dette og høre hva de tenker. Jeg bor ikke i nærheten av dem lenger, og spesielt nå i disse koronatider, reiser jeg ikke hjem så ofte lenger. Det blir derfor brødrene mine som må ta denne samtalen med pappa, og eventuelt ha meg med på telefon. Vi prøvde å snakke med ham alle sammen for ganske nøyaktig ett år siden, og jeg prøvde igjen for noen måneder siden, og enda en gang for noen uker siden, uten at det har blitt noen endring. Men vi har som sagt ikke hatt med en tredjepart, så det skal jeg absolutt undersøke mer rundt. 

Tusen takk for gode råd! Syns hele situasjonen er så vond, og vet liksom ikke hvor jeg skal vende meg for å få råd. 

TS.

Anonymkode: 6a316...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Faren min sluttet ikke før han holdt på å drikke seg ihjel, samme hva vi sa eller gjorde, ingenting hjalp før han fant det ut selv.

Anonymkode: ced3a...81b

Jeg er så redd for at pappa skal gjøre det samme, det virker ikke som han innser hvor ille det faktisk er.

burgut skrev (1 time siden):

Her er noen linker som kan være nyttig å lese i din situasjon. Jeg er også pappajente og har også vokst opp med far som var alkoholavhengig. Han kunne ikke innrømme det ovenfor seg selv eller andre og mottok aldri behandling for dette. Det var store psykiske problemer i bunn... 

https://terapivakten.no/2018/07/07/parorende-til-en-alkoholiker-7-rad-om-hvordan-du-takler-rollen/

https://avogtil.no/guide-slik-snakker-du-om-alkoholbruk-med-noen-nar-deg/

https://www.helsenorge.no/parorende/tilbud-for-parorende-innen-psykisk-helse-og-rus/

 

Tusen takk for tips. Skal lese i morgen. Ble plutselig litt sent nå. 😅

TS.

Anonymkode: 6a316...a93