Jeg vil ikke være med å hjelpe ett familiemedlem

[AnonymBruker]

Jeg har ett familiemedlem som er arbeidsledig og har vært det i alle år, hun har samtidig hatt lite kontroll på økonomien. Det har endt med at hun er på "bar bakke" bor i en ekkel hybel, rot rundt henne og alt er helt grusomt.  Familien har nå bestemt seg for å ta grep, og selvsagt rundt juletider er det ekstra stas å være hjelper. 

Mine foreldre og en onkel var der å vasket ned hybelleilighet hennes. De har nå sagt at de må kaste møblene hennes og skaffe henne nye. Min søster var innom med en stor matkasse med dagligvarer, vin, godis og snacks. Og nå har familien opprettet en intern spleis der alle skal bidra, pengene skal gå til møbler, kjøkkenutstyr, sengetøy og nipps til tante. 

Men det familien og slekta overser er at samme tante har valgt å leve livet sitt på den måten. Hun sløste vekk arven etter bestefar, har levd hele livet som en rockestjerne, dyre reiser, mye kos, mye alkohol og lite jobbing. Selv nå så røyker hun døgnet rundt og sier aldri nei til en fest eller alkohol. Ting går til inkasso, hun dropper regninger og alt er en evig negativ rundans. Det er andre gang i min levetid at vi hjelper tante ut av en knipe, første gangen var for 5 år siden. Samme greia, så tilbake i samme grøft. Og nav har vært med hele veien og gitt tante veiledning i alle retninger, økonomisk veiledning, "finn deg selv kurs", 2 utdanninger sponset av nav. Men ingenting har ledet til en jobb eller ett liv som kan være selvforsørget. 

Jeg gidder ikke å være med på denne greia en gang til, kall meg kynisk eller hva som helst. Men dette er ikke greit. Synes det er kjempevanskelig å forholde meg til henne på juleaften også, hun lukter sterkt brennevin og er tydelig full Jeg har sagt vi blir hjemme i år, hvis hun er invitert til mine foreldre, dette av hensyn til unga mine. 

Jeg lurer også på hvorfor jeg ikke ble vist samme godvilje for 10 år tilbake, da jeg var i en vanskelig situasjon. Jeg hadde nettopp blitt mor, samboer mistet jobben og vi hadde omtrent ingenting å gå på fordi vi nettopp hadde kjøpt oss leilighet, og alt av sparepenger hadde gått med til det. Jeg fikk ikke så mye som en krone i hjelp, ingen hjelp oss med oppussing, barnepass eller noe annet. Vi fikk bare en "sånn er livet". Men vi jobbet oss ut av det, det var noen tøffe tak, og jeg vil aldri glemme hvor tøft det var å leve på en inntekt, men vi greide det. Og i dag sitter vi veldig godt i det. Men jeg undrer meg igjen over hvor var den godviljen da jeg slet? Hvorfor var ikke noen her med matkasse eller hjelp til barnepass? 

Jeg sitter med disse tankene, er jeg egoistisk? Fordi jeg føler at det nesten lønner seg for enkelte å ikke ta grep om livet, for da ordner andre opp. Har jeg rett? Eller burde jeg skjerpe meg å vippse over 1000 kr til tante...

Jeg er usikker, på den ene siden er jeg irritert over tante som ikke tar grep om livet sitt og på den andre siden er jeg skuffet over meg selv som ikke greier å vise omsorg ovenfor henne. 

Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 32232...910

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde hatt råd hadde jeg gitt det en sjanse, men kun én gang

Anonymkode: 94f99...318

[AnonymBruker]

Sjalusi er en stygg ting tenker jeg. Støtter familien din i å hjelpe henne, og hvis du ikke vil så trenger du ikke det, men viker veldig som du er Keen på å ekskludere henne i samme slengen og det synes jeg ikke er cool. 😕

Anonymkode: 5f889...c84

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du ikke har lyst til å hjelpe en som har blitt sydd puter under armene på hele livet! 
 

Men av hensyn til deg selv og ditt forhold til familien, så ville jeg vippset noen kroner. Strategisk sett kan du også plante noen ideer/tanker hos andre familiemedlemmer om hvor snille de har vært og at du håper at tante nå griper den muligheten som hin har fått. Når hun så igjen har rotet bort pengene, så kan du være lei seg på vegne av familien og si noe som at «også sånn som vi alle har stilt opp for tante, flere ganger...» 

 

Anonymkode: 2bebb...20d

[Hannah80]

Jeg tenker at tanten din er syk. Og trenger hjelp. Mer hjelp enn kontanter og oppussing av hybel. Men hun må jo ønske dette selv. 

[AnonymBruker]

Også synes jeg det er rart at du kaller henne "tante" om det er snakk om søsteren din. Er det alt hun er for deg nå, tante til dine barn? Føler det litt sånn med min søster også, jeg gir og gir gaver til barna hennes og får aldri noe tilbake. Er bare en tante for søsteren min nå. 

Anonymkode: 5f889...c84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Også synes jeg det er rart at du kaller henne "tante" om det er snakk om søsteren din. Er det alt hun er for deg nå, tante til dine barn? Føler det litt sånn med min søster også, jeg gir og gir gaver til barna hennes og får aldri noe tilbake. Er bare en tante for søsteren min nå. 

Anonymkode: 5f889...c84

Nei, hun er min tante, altså søstera til faren min.

Anonymkode: 32232...910

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke misforsto og dette er din tante da.

Anonymkode: 5f889...c84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, hun er min tante, altså søstera til faren min.

Anonymkode: 32232...910

ok skjønner...

Anonymkode: 5f889...c84

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg nok bedre enn mange, siden jeg har en slik i min familie også. Hun har full jobb, godt med barnebidrag og fikk 1 million i forskudd på arv. Alt er sløst bort på reiser og kosmetiske operasjoner.. og hun synes så synd på seg selv fordi hun ikke kan ha like mye penger som «alle andre».. 🤮

Anonymkode: 2bebb...20d

[SamusAran]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva tenker dere om dette?

Jeg støtter deg i din avgjørelse. Man må ha litt ansvar for eget liv. Hun har fått alle muligheter, men kaster dem bort. Du har nok i ditt liv med egne barn.

[AnonymBruker]

Det er jo bare å la være å hjelpe henne det. Er vel ingen tvang?

Samtidig så tenker jeg at det er ikke alle som fikser livet sånn at man passer inn i en A4 ramme. Tanten din har tydelig problemer, og selv om du ikke har sansen for henne, er det smålig av deg og dømme henne. 

Anonymkode: 2afb4...a76

[visp]

Det høres ikke ut som om hun har boevne og ting vil vel skli kraftig ut med en gang igjen.

[Ulven]

Man kan ikke hjelpe et menneske som ikke ønsker å gjøre en forandring selv. Da vil det bare bli stadig nye intervensjoner uten nytte.

Du har gjort ditt en gang, uten at det hadde noen virkning. Da kan du lene deg tilbake og la de andre gjøre det de ønsker, som de ønsker.

[Leo]

Jeg tenker at hun nok har det vanskeligere enn du noen gang har hatt det og at det som vises på overflaten bare er symptomer på problemene. Kanskje vet foreldrene dine og din onkel mer om dette enn de ønsker å utdype overfor dere "barna". På den annen side må det selvfølgelig være frivillig om du/dere ønsker å bidra, så du må rett og slett gjøre det du selv føler er riktig. 

Endret 13. desember 2020 av Leo

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner deg nok bedre enn mange, siden jeg har en slik i min familie også. Hun har full jobb, godt med barnebidrag og fikk 1 million i forskudd på arv. Alt er sløst bort på reiser og kosmetiske operasjoner.. og hun synes så synd på seg selv fordi hun ikke kan ha like mye penger som «alle andre».. 🤮

Anonymkode: 2bebb...20d

Syns ikke dette kan sammenlignes.  Tanten har jo tydeligvis ikke boevne. Aldri hatt en jobb. Og har tydelig et rusproblem. Soleklart at denne damen sliter. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner du er bitter som ikke fikk hjelp da du trengte det og nå synes at tanten din ufortjent får kasta hjelpen etter seg. Jeg har opplevd noe tilsvarende, men har valgt å faktisk hjelpe andre likevel, rett og slett fordi jeg skulle ønske noen hadde hjulpet meg og jeg vil ikke være like kjip som de... SÅ jeg ville gitt pengene, men også sagt til relevante personer at det er fordi du skulle ønsket noen hjalp deg da du trengte det. 

Anonymkode: 8493a...21c

[AnonymBruker]

Ikke hør på stygge kommentarer her. 
Det er fint lov å stille seg det spørsmålet uten å være «sjalu». 
Jeg er faktisk helt enig med deg ut fra hva du forklarer. 
 

Mange mennesker havner i vanskelige situasjoner i løpet av livet økonomisk. 
Det er helt greit så lenge man har bygd opp bedrifter og gått konkurs, Mistet jobben, tatt feil utdanning eller noe har oppstått. Noe annet er å leve som en rockestjerne som du beskriver. Voksne mennesker som lever over alle evner uten noe som helst gangsyn må lære på den harde måten. Det lærer man ingenting av når man igjen får alt servert.

 

Anonymkode: 5f862...eff

[AnonymBruker]

Hun bør få hjelp av fagfolk. Å gi henne penger og nye møbler dekker bare over det hele. Og alt hun lærer er at andre rydder opp når ting går skeis.

Jeg ville meldt bekymring til fastlege eller kommunelege. Det hadde vært mitt bidrag 

Anonymkode: a928a...4e8

[AnonymBruker]

Ikke la sjalusien din ødelegge for deg. Du er sjalu det er ikke vanskelig å se utifra det du skriver. Du har et godt liv og din tante har ikke det, hvorfor kan du ikke hjelpe henne? Det er ikke sikkert det passet like bra for familien å hjelpe deg den gangen som det passoer for dem nå. Synes du er veldig egoistisk, det er juletider nå. Du kommer nok til å trege på det en dag

Anonymkode: f4a65...1d2