Fler som er skuffet over at tante eller onkelrollen ikke ble som vi hadde tenkt?

[AnonymBruker]

Jeg er eneste søsken i en flokk på 3 som ikke har barn. Jeg kan ikke få barn, det fikk jeg vite allerede i tenårene. 

Det som er trist er at det ikke gikk som jeg hadde tenkt å bli tante. Hadde sett for meg at jeg skulle bli en morsom tante og at vi kom til å tilbringe mye tid sammen. 

Det har ikke blitt så mye av det, selv om jeg har vært litt masete og prøvd å være tilgjengelig for de. Har vært flink å stille opp på idrettsdager, merkedager, bursdager selvfølgelig, men synes ikke jeg har fått noe nært forhold til de. De er ikke tilstede når vi er sammen, det mases om nettbrett og ting de skal se på tv. Hos meg er det ikke tv, så det kan bli litt surmuling. 

Våres mor gikk bort tidlig og det er jeg som per i dag bor i barndomshjemmet hvor jeg har ganske stor boltreplass. Det har vært viktig for meg å prøve å lære bort ting til tanteungene mine. Morsomme ting våre foreldre lærte oss barn når vi var små. Ta de med ut i naturen, vise de ting jeg satte pris på som lita jente osv. Prøvd å gi de litt pusterom fra en travel hverdag med enda travlere foreldre.

Nå vil nok mange sikkert si at dette vil komme etterhvert, men det er bredt aldersspenn på barna, hvor eldste er 15. 

Har opplevd å ringe for å høre om jeg skal hente de så de kan være her litt, men de vil ofte heller være med venner og lignende. 

Kanskje tenker jeg litt ekstra på dette nå fordi det er jul og jeg vet vi blir tvunget sammen uansett eller hva det er. Men kjenner på tomheten gjør jeg. 

Anonymkode: 5734c...a59

[AnonymBruker]

Hm.. Har du bestandig vært der for barna siden det var små, og tatt de med på ting osv? 

Det høres ut som du er en super tante! Jeg har barn som er fra 15 år og 2 år, snart 0 år, og med mine to er det helt klart tante og onkel som er best. For 15 åringen så er det min mellomste søster som er bestetante, hun ringer han stadig bare for å snakke, stiller opp på kamper når hun er hjemme, hjelper til å øve til tentamen og tar han med ut på burger og milkshake når han har gjort det bra. Ofte har hun tatt med både tanteungen og kompiser på kino eller svømmehallen. 

Jeg kan ikke si hvorfor du ikke har bedre forhold til dine tantebarn for sånn jeg ser det så gjør du det rett. Hva med å prøve og trekke deg litt tilbake? Kanskje de syntes du blir litt intens? 

Anonymkode: 128bb...dad

[Gjest supernova_87]

Åh, jeg sender deg en klem gjennom skjermen om du vil ha! Jeg skjønner at dette er sårt for deg, spesielt siden du ikke kan få egne barn? 

Noen ganger så passer man bare ikke sammen. Selv om det er med tantebarna. Jeg er sikker på at mange tantebarn hadde elsket det du gjør for dem, og å gjøre akkurat det samme kunne ført til et nært forhold. At du viser dem oppmerksomhet, viser at de er viktige, bruker kvalitetstid med dem. Men ikke alle barn er sånn, eller liker sånt, eller er opptatt av sånt. Som en kjemi som ikke stemmer. Det er det vanskelig å gjøre noe med. 

Jeg kan kjenne på noe av det samme. Min bror er veldig annerledes enn meg, og barna hans likeså. Jeg hadde håpt de ville dra på besøk til meg, at jeg kunne ta de med i svømmehallen, akt sammen osv. Men det ble ikke sånn, og det synes jeg er trist når jeg vet at andre gjør jo det med sine tantebarn. 

[AnonymBruker]

Hmm.. Jeg tror det er flere ting som spiller inn. For å få et godt forhold til tantebarn, må barnets foreldre også være med på prosjektet. Som mor pleier jeg å snakke varmt om familien, og viser gjennom prioriteringer at familie er viktig. Jeg pleier å understreke at gavene er fra tante **** og "så koooselig at tante *** kommer på besøk". Barnets foreldre må også ta initiativ til treff. Når barna møter familien, så legger jeg opp til at de tilbringer tid sammen (så lenge tante er interessert).

En annen ting, er at dagens barn er så vante til å bli underholdt. De har lett tilgang til ipad, tv, tv-spill ++ som kan bli altoppslukende, og krever liten innsats. Det er derfor vanskelig for dem å prioritere noe annet... Prøv å legge bort dine tanker om hva dere skal finne på, men følg barnas interesser.

 

Anonymkode: b89ed...6ff

[Nonym]

Du høres utrolig grei og omtenksom ut. Du skal nok ikke se bort ifra at barna setter pris på at du alltid var der når de blir større. 
 

Hvis du ønsker tips, så tror jeg du burde se litt på hva barna vil og hva de synes er gøy. Det høres ut som du er veldig opptatt av å gjøre det du satte pris på som barn. Barna i dag setter nok pris på noe annet, i alle fall noen. P

[AnonymBruker]

Kanskje du må mer på deres nivå og deres interesser? Du sier at skjerm er deres store interesse, hva med en filmkveld med kun filmer de liker. Hva med en spilledag med spill de liker. Husker selv at det var gøy å lære mormor gta en gang i tiden. 

Du virker veldig opptatt av å bruke tid med de, ja, det er bra. Le  du vil lære bort ting som de kanskje ikke har interesse for? Da mister du deres interesse. 

Anonymkode: 846cb...05b

[visp]

Du høres ut som en fantastisk tante!

Antageligvis har du vært så fantastisk at barna nærmest ser på deg som en forelder og tar deg for gitt- som de gjør med foreldrene. Og det er vel ikke noe større kompliment du kan få enn det. De kommer til å verdsette dette når de blir voksne og kan reflektere over det.

Men at det er sårt, det skjønner jeg.