AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #1 Skrevet 13. desember 2020 En annen tråd om en stedatter/stefar fikk meg til å tenke på min egen erfaring. Jeg ble utsatt for det jeg vil kalle overgrep eller i hvert fall grenseoverskridende oppførsel av min mors ektemann da jeg var tidlig i tenårene og min mor var bortreist. Jeg valgte å fortelle min mor om disse hendelsene en stund etterpå, men ble aldri trodd, det ble bortforklart eller min hukommelse/oppfatning ble trukket i tvil. Min mor har i alle år droppet dette temaet, reagert med avvisning om jeg har prøvd å nevne det, og fikk enda et barn med denne mannen etter at jeg fortalte. De lever fremdeles "lykkelig" sammen og hun har valgt ham over meg, kan man vel trygt si. Jeg er altså voksen nå, og har et veldig overfladisk og sporadisk forhold til min mor idag. Flere som har en slik erfaring med å ikke bli trodd, og at forelder har valgt å stå ved sin partner etter uakseptable hendelser? Hva er relasjonen i dag? Anonymkode: b7702...fe8
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #2 Skrevet 13. desember 2020 Så fælt. Jeg har aldri opplevd noe lignende, men mammas samboer var en type jeg var utrygg med (de drakk mer sammen, og kranglet og andre upassende ting). Mamma visste det, fordi jeg sluttet å være med de, jeg var enten andre steder eller på rommet (inkl til middagstid, hentet bare maten). Hun slo opp én gang pga meg og da sutret hun over det i ett års tid før de ble sammen igjen, men særboere. Hun snek han inn i helger da, og når jeg flyttet ut ble de samboere igjen til de etter noen år slo opp igjen. Jeg har ikke noe godt forhold til min mor i dag, jeg synes det er slitsomt å måtte forholde meg til henne, jeg har mareritt om at de plutselig blir sammen igjen og nå er jeg 30 🤦🏼♀️. Later som ingenting, og kommer aldri til å snakke om det med henne, da går hun sikkert 100% i offerrollen og da blir jeg bare sur. Anonymkode: 8377c...a82 2
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #3 Skrevet 13. desember 2020 Jeg er mor til barn som har fortalt om mulige seksuelle overgrep fra stefar. Jeg valgte å tro den og anmeldte han til politiet og gikk fra han. Sånn at du vet at det fins noen der ute som velger annerledes enn din mor.. Har du hatt kontakt med noe hjelp eller støtte til å takle overgrepene? Jeg håper du tar vare på deg selv og du skal vite at dette er ikke din skyld, det var ikke ditt valg og jeg forstår hvorfor du ikke ønsker kontakt med dem. Du har all grunn til å la livet gå videre og jobbe med deg selv og gjøre alt du kan for at du skal ha et godt liv. God klem til deg ❤️ Anonymkode: a4bc4...3ab 7
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #4 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (2 timer siden): En annen tråd om en stedatter/stefar fikk meg til å tenke på min egen erfaring. Jeg ble utsatt for det jeg vil kalle overgrep eller i hvert fall grenseoverskridende oppførsel av min mors ektemann da jeg var tidlig i tenårene og min mor var bortreist. Jeg valgte å fortelle min mor om disse hendelsene en stund etterpå, men ble aldri trodd, det ble bortforklart eller min hukommelse/oppfatning ble trukket i tvil. Min mor har i alle år droppet dette temaet, reagert med avvisning om jeg har prøvd å nevne det, og fikk enda et barn med denne mannen etter at jeg fortalte. De lever fremdeles "lykkelig" sammen og hun har valgt ham over meg, kan man vel trygt si. Jeg er altså voksen nå, og har et veldig overfladisk og sporadisk forhold til min mor idag. Flere som har en slik erfaring med å ikke bli trodd, og at forelder har valgt å stå ved sin partner etter uakseptable hendelser? Hva er relasjonen i dag? Anonymkode: b7702...fe8 Mamma valgte sin nye menn fremfor sine 3 barn. Kun et av barna, ikke meg, orker å besøke henne nå. Anonymkode: e0a2d...8dc 1
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #5 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Mamma valgte sin nye menn fremfor sine 3 barn. Kun et av barna, ikke meg, orker å besøke henne nå. Anonymkode: e0a2d...8dc Sin nye mann* Anonymkode: e0a2d...8dc
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #6 Skrevet 13. desember 2020 Jeg vil starte med å si at jeg ikke har blitt valgt bort til fordel for min stefar. Dette høres veldig sårende ut! Men jeg kjenner meg godt igjen med å føle det slik! Hadde en stefar som ble fly forbannet og fysisk mot meg ved den minste ting, hvor mamma "lukket øyner og ører" til det hele. Jeg syns det var veldig vondt at mamma ikke greip inn. Og det syns jeg den dag i dag. Helt ærlig så tror jeg mamma har fortrengt det hele! For hun sier ting som at hun aldri har sett stefaren min sint.. Og han hadde virkelig et stort sinneproblem. Dette ligger der alltid i lufta som noe usnakket på en måte. Og vi kommer nok til å ha et overfladisk forhold helt til hun faktisk tar det opp med meg. Vi kan ha det hyggelig sammen, og hun er en god bestemor, men hun er ikke en person jeg åpner meg for. Jeg føler at det vil gjøre mer skade om jeg skal ta det opp med henne. Og jeg er egentlig fortsatt redd for stefaren min hva han kan finne på om dette blir en "familiesak"... Anonymkode: ac9f5...e6e 2
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #7 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Så fælt. Jeg har aldri opplevd noe lignende, men mammas samboer var en type jeg var utrygg med (de drakk mer sammen, og kranglet og andre upassende ting). Mamma visste det, fordi jeg sluttet å være med de, jeg var enten andre steder eller på rommet (inkl til middagstid, hentet bare maten). Hun slo opp én gang pga meg og da sutret hun over det i ett års tid før de ble sammen igjen, men særboere. Hun snek han inn i helger da, og når jeg flyttet ut ble de samboere igjen til de etter noen år slo opp igjen. Jeg har ikke noe godt forhold til min mor i dag, jeg synes det er slitsomt å måtte forholde meg til henne, jeg har mareritt om at de plutselig blir sammen igjen og nå er jeg 30 🤦🏼♀️. Later som ingenting, og kommer aldri til å snakke om det med henne, da går hun sikkert 100% i offerrollen og da blir jeg bare sur. Anonymkode: 8377c...a82 Ja, det er den offerrollen som gjør det så vanskelig! Disse mødrene har vel rett og slett tatt et slags valg om å lukke ørene, for de ønsker ikke å måtte gi slipp på den mannen de er så forelsket i (som er vanskelig for oss å skjønne, men ja). Så lenge de stikker hodet i sanden så trenger de ikke ta noe valg. Kjipt å høre at moren din ikke klarte å droppe denne fyren slik, håper du har det bra i dag AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg er mor til barn som har fortalt om mulige seksuelle overgrep fra stefar. Jeg valgte å tro den og anmeldte han til politiet og gikk fra han. Sånn at du vet at det fins noen der ute som velger annerledes enn din mor.. Har du hatt kontakt med noe hjelp eller støtte til å takle overgrepene? Jeg håper du tar vare på deg selv og du skal vite at dette er ikke din skyld, det var ikke ditt valg og jeg forstår hvorfor du ikke ønsker kontakt med dem. Du har all grunn til å la livet gå videre og jobbe med deg selv og gjøre alt du kan for at du skal ha et godt liv. God klem til deg ❤️ Anonymkode: a4bc4...3ab Å, du er en god mamma! Alt godt til deg og ditt barn. Jeg har det fint i dag og har på mange måter bearbeidet disse hendelsene, men tilbringer aldri tid med stefar. Kun noen overfladiske treff/telefonsamtaler med mor innimellom, og kontakt med halvsøsken. AnonymBruker skrev (2 timer siden): Mamma valgte sin nye menn fremfor sine 3 barn. Kun et av barna, ikke meg, orker å besøke henne nå. Anonymkode: e0a2d...8dc Huff, det er så vondt! Klem til deg ❤️ AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Jeg vil starte med å si at jeg ikke har blitt valgt bort til fordel for min stefar. Dette høres veldig sårende ut! Men jeg kjenner meg godt igjen med å føle det slik! Hadde en stefar som ble fly forbannet og fysisk mot meg ved den minste ting, hvor mamma "lukket øyner og ører" til det hele. Jeg syns det var veldig vondt at mamma ikke greip inn. Og det syns jeg den dag i dag. Helt ærlig så tror jeg mamma har fortrengt det hele! For hun sier ting som at hun aldri har sett stefaren min sint.. Og han hadde virkelig et stort sinneproblem. Dette ligger der alltid i lufta som noe usnakket på en måte. Og vi kommer nok til å ha et overfladisk forhold helt til hun faktisk tar det opp med meg. Vi kan ha det hyggelig sammen, og hun er en god bestemor, men hun er ikke en person jeg åpner meg for. Jeg føler at det vil gjøre mer skade om jeg skal ta det opp med henne. Og jeg er egentlig fortsatt redd for stefaren min hva han kan finne på om dette blir en "familiesak"... Anonymkode: ac9f5...e6e Høres veldig vondt ut, og drøyt at din mor ikke grep inn når du ble utsatt for raserianfall og fysisk vold/overskridende atferd! Synes absolutt du har lov til å føle deg "valgt bort" - selv om moren din ikke har droppet deg til fordel for ham, så har hun heller ikke valgt å sette deg først. Noe hun og alle foreldre burde. Er hun fremdeles sammen med ham? Håper du holder avstand ❤️ Anonymkode: b7702...fe8 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå