Gå til innhold

Hjertesukk


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er relativt nygift, har vært det et år, og har etter en spontanabort endelig blitt gravid igjen. Vi gleder oss til vesla kommer og gleder oss over jul. Men det som overrasker meg er den manglende forståelsen fra venner om at de nå ikke er viktigst lenger. Når man bikker 30 er da ikke venner viktigst lenger. Man vil gjerne være i familielære settinger og finne roen i sin nye flokk. Likevel er folk så sosiale og vil gjøre saker.  Vi har begge krevende jobber og nå er det juleforberedelser og forberedelser på vår datter som skal komme, og hvordan skal vi da i tillegg være sosiale. Koronaen har ikke bremsa dem. (Gå tur, god avstand)

 

Flere enn meg som var litt ferdige med vennskap da barn og familie var på plass. Vi stortrives med hverandre. Kan tenke oss at vi får venner som også har barn på alder med våre. Mange av mine venner har litt eldre  barn enn oss. Men vennskap er da ikke så viktig mer?

Erfaringer, velkomen.

Anonymkode: 4016b...5d0

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tenker at det er lov å invitere og det er lov å si nei. Har selv vært gift i 5 år (ingen barn enda) og jeg trives med å finne på ting sammen med venner med og uten min mann med. De vennene som har fått barn ser jeg 1-2 ganger i året, uten at noen problematiserer det. 

Anonymkode: f211f...0b5

  • Liker 1
Skrevet

Takk for svar. Så du tenker venner ennå er viktig i vår alder. Tenker det er mer tenåringstid?

Anonymkode: 4016b...5d0

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Takk for svar. Så du tenker venner ennå er viktig i vår alder. Tenker det er mer tenåringstid?

Anonymkode: 4016b...5d0

Det er forskjellig for alle, så klart. Vi er en gjeng som fremdeles bor i byen vi studerte i. De fleste av oss bor langt fra foreldre og familie. Vi har feiret 17. Mai, nyttårsaften og diverse høytider sammen i over 10 år. Jeg er nærere mine venner, siden jeg har et komplisert forhold til min egen familie. 

Jeg setter stor pris på vennene mine, både de i forhold og de single. Mannen min har sin egen vennegjeng (som jeg såklart tilbringer tid med) og jeg vært litt bekymret hvis han ikke hadde det.

Men vi har ikke barn, da. Det kan godt hende ting forandrer seg for oss når det skjer. 

Anonymkode: f211f...0b5

  • Liker 2
Gjest Stjernetåka
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er forskjellig for alle, så klart. Vi er en gjeng som fremdeles bor i byen vi studerte i. De fleste av oss bor langt fra foreldre og familie. Vi har feiret 17. Mai, nyttårsaften og diverse høytider sammen i over 10 år. Jeg er nærere mine venner, siden jeg har et komplisert forhold til min egen familie. 

Jeg setter stor pris på vennene mine, både de i forhold og de single. Mannen min har sin egen vennegjeng (som jeg såklart tilbringer tid med) og jeg vært litt bekymret hvis han ikke hadde det.

Men vi har ikke barn, da. Det kan godt hende ting forandrer seg for oss når det skjer. 

Anonymkode: f211f...0b5

 

Venner er da alltid viktige? Men på annen måte :)

Endret av Stjernetåka
Skrevet

Venner er viktig uansett alder. Mine foreldre valgte bort venner da de fikk meg, og jeg fikk dermed sosiale problemer fordi jeg aldri så dem i sosiale settinger utenom familieselskap. Det er sunt for foreldre å ha egne venner, og det er sunt for barna å lære også. 

Anonymkode: bffe2...112

  • Liker 4
Skrevet

Vennskap bør en ta vare på hele livet. Den dagen du har bruk for dem og du har ignorert dem så stiller de ikke opp for deg. Tenk om det blir slutt med mannen din? Da kan du jo skylde deg selv at du kuttet ut gamle venner fordi du fikk barn. Ta vare på venner... kanskje får de barn en dag også og man kan alltids ha hjelp av venner til barnevakt og vis a versa...så det hørtes veldig dumt ut å gjøre det. Jo eldre du blir jo vanskeligere blir det å finne nye venner. 

  • Liker 6
Skrevet
1 minutt siden, Stjernetåka said:

 

Venner er da alltid viktige? Men på annen måte :)

Venner vil alltid være viktige for meg. Men jeg vet ikke hvor mye tid jeg ville tilbrakt med de dersom jeg hadde hatt barn. Men småbarnstiden er jo bare en fase

Anonymkode: f211f...0b5

Gjest Stjernetåka
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Venner vil alltid være viktige for meg. Men jeg vet ikke hvor mye tid jeg ville tilbrakt med de dersom jeg hadde hatt barn. Men småbarnstiden er jo bare en fase

Anonymkode: f211f...0b5

 

Da fatter jeg hva du mener. Vi har ingen barn :)

Skrevet

Vi var de første som fikk barn i "gjengen". Min eks er noen år yngre enn meg så de var i tidlig 20-årene. Det var ingen problemer med å beholde vennene og ha barn.

Når vennene begynte å få barn fikk vi nr2. Vi feiret 17. mai, St hans, var på ferie, julegrøt og juleverksted sammen. Vi traff hverandre uten barna på festligheter. Nå, 30 år og skilsmisser og nye partnere senere er det fremdeles  noen av vennene man treffer. Selv om jeg har stor familie er det vennene som jeg har vært nær og takknemlig for å ha hatt i alle år. Selv om barna ikke er nære venner nå pga bosted, skole mm så har de hatt mye glede av hverandre opp igjennom.

Anonymkode: 8faf8...018

  • Liker 1
Skrevet

Det er veldig viktig å ta vare på venner.

Jeg er mor med lite venner og sliter fryktelig med ensomhet. Angrer på mange prioriteringer tidligere i livet. 

Anonymkode: d45c0...04f

  • Liker 2
Skrevet

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets regelverk:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

- Matas, mod. 

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...