Vil ikke feire jul hos mamma igjen...

[AnonymBruker]

Da jeg var 13 år (4 år siden) så opplevde jeg noe veldig ubehagelig fra min brisne stefar. Etter det har jeg uansett høytid valgt å feire hos pappa. Jeg har aldri snakket med noen om hva som skjedde og jeg vet mamma blir lei seg når jeg velger å feire hos pappa år etter år, men jeg er så redd og tårer ikke. Etter den tid så bor jeg mest hos pappa, siden han bor nærmere skolen. har vært på besøk og turer med mamma alene flere ganger i uka. 

problemet er jo at pappa ikke får kommet hjem til jula, da det var noe krise på jobb som gjore at han måtte dra... dette betyr også at jeg må feire hos mamma...

Mamma gleder seg jo skikkelig, men jeg får bare helt angst av å tenke på hva som skjedde forrige gang. Jeg får ikke såve, våkner av flashbacks igjen og jeg kjenner pulsen min slå fort konstant. føler jeg har en gigantisk klump jeg ikke får vekk siden jeg gruer meg sånn og føler meg kvalm hele tiden...

hva kan jeg gjøre????

Anonymkode: d07cf...6e5

[AnonymBruker]

hva gjorde stefaren din? voldtekt? 

Anonymkode: 3f63c...0e5

[Frøyamor]

Si til moren din at du ikke vil noen skal drikke, si at du synes det er ubehagelig med brisne folk. Og det bør hun respektere. 

[Frøyamor]

Eller så må du bare fortelle henne hva som skjedde. 

[mlifjeld]

Du burde snakke med moren din. Selvom det blir utrolig vanskelig.. Du skal kunne føle deg trygg i hjemmet til mor! Hun burde også få vite grunnen til at du tar avstand fra henne og hva slags mann hun bor med. 

[AnonymBruker]

Men har faren din kjæreste? Den dagen han får kjæreste,må du gi ham litt pusterom... 

Anonymkode: 135fa...316

[Den røde fare]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men har faren din kjæreste? Den dagen han får kjæreste,må du gi ham litt pusterom... 

Anonymkode: 135fa...316

WTF??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men har faren din kjæreste? Den dagen han får kjæreste,må du gi ham litt pusterom... 

Anonymkode: 135fa...316

Altså jenta er 17 ikke 5, tror ikke hun henger rundt faren hele tiden, han får fint pusterom selv om hun bor der
Jenta bor hos faren
Da jeg var 17 hang jeg ikke så mye med far min, han kunne fint gå ut 
17 åringer kan også være alene hjemme

Anonymkode: 3f63c...0e5

[AnonymBruker]

mlifjeld skrev (5 minutter siden):

Du burde snakke med moren din. Selvom det blir utrolig vanskelig.. Du skal kunne føle deg trygg i hjemmet til mor! Hun burde også få vite grunnen til at du tar avstand fra henne og hva slags mann hun bor med. 

Jeg kommer nok ikke til å si det til mamma, hun er lykkelig med han og det skal hun få være
Derfor jeg trekker meg bort, pluss jeg føler så mye skyld, hvis forholdet hennes går i vasken så blir det jo på grunn av meg

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men har faren din kjæreste? Den dagen han får kjæreste,må du gi ham litt pusterom... 

Anonymkode: 135fa...316

Ja og hun bor med pappa og er gift, de har vært sammen lenge. Jeg trenger ikke akkuratt sånn super mye oppmerksomhet fra dem så henger jo ikke akkuratt rundt bena deres hele tiden. De går ofte på dates og turer og andre koselige ting sammen, de tar gjerne en helgetur sammen og jeg kan fint være alene hjemme er liksom 17 ikke et barnehagebarn

Anonymkode: d07cf...6e5

[Shark]

Snakk med din mor om det som skjedde, slik at hun forstår. Hun kan ikke vite hvorfor hvis du ikke forteller henne hva som har skjedd med deg. Det er fint at moren din er lykkelig med din stefar, men når din stefar har gjort noe mot deg som gjør at du av frykt for han ikke tør å feire jul der, så er vil din mor helt sikkert at du forteller henne hvorfor, og da får hun også vite hvem hun deler hus med.

Endret 13. desember 2020 av Shark

[AnonymBruker]

Mange her mener at du må fortelle din mor, og det er nok det mest ideelle. Allikevel så forstår jeg om dette ikke er aktuelt, og siden du er 17 år vil jeg oppfordre deg til å betro deg til en helsesøster eller en annen voksen du stoler på, kan være tante, foreldre til venner, lærer eller lignende. Du er gammel nok til at det ikke skal være noe i veien for å være borte på julaften/ feire med andre. Det finnes også alternativ jul for mange, spør om du kan bli med på dette pga du er redd for å være hjemme eller hør med en god venn og hennes/ hans foreldre. Husk å begrunne med at du er redd, men understrek om du ikke ønsker at dette skal tas opp med mor. Det blir kanskje ikke den beste julen, men det er bedre enn å være et sted hvor du er redd ❤️
Siste alternativ er å søke jobb som ferievikar (selv om det er altfor sent kan du ha flaks i matbutikk f.eks.) også velge å jobbe i jula. 

Anonymkode: f1e1f...61a

[AnonymBruker]

Om jeg var mamman din, så har jeg villet at du fortalte meg hva du har opplevd!

 

Snakk med mamman din, du kan og skal ikke gå å bære på det du har vært gjennom alene! 
om du ikke klarer det alene, så snakk med helsesøster på helsestasjonen, som vil gi deg råd. 
 

klem❤️❤️❤️

Anonymkode: 492c2...726

[GammelKaktus]

Det viktigste forholdet mammaen din har er det hun har til deg, ingenting kan måle seg med det.

Om du ikke vil fortelle det til hun så vær så snill å prat med noen om det. Uansett hvem, bare få det ut, tygg litt på det å se hva du kommer frem til. 

Det vil jo være verre om det kommer opp en sak der han har forgrepet seg på noen småjenter og moren din da får vite hva som har skjedd med dere og hva som kunne vært unngått. Ingen normal forelder vil miste tid med barnet sitt på grunn av en "partner", barnet kommer først.

[Hulderen]

Har du en onkel eller tante du kan feire jul hos? Du kan fortelle dem at du ikke går godt sammen med din stefar, men at du ikke ønsker å oppgi noen grunner for det. Det samme kan du si til din mor, så hun ikke tror det er henne det er noe galt med.

[AnonymBruker]

Hvordan går det å møte stefaren din ellers?

Du sier ikke hva som skjedde, så det er vanskelig å gi gode råd, men et par innspill:

- kan du ta det opp med ham? Minne ham på hva som skjedde og si rett ut at det er derfor du ikke har feiret jul der siden?

- sette som betingelse at det blir helt alkoholfri jul?

- hva skal stemoren din gjøre? Kan dere være sammen?

- være noe hos mor og stefar, men dra tidlig hjem?

- feire hos besteforeldre?

Anonymkode: 01443...4b5

[AnonymBruker]

Du bør iallfall snakke med noen om det skjedde noe da som du fremdeles har såpass sterke reaksjoner på, uannsett hva det var som skjedde. Du kan starte med helsestasjon for ungdom eller fastlegen din, eller ringe en av hjelpetelefonene for ungdom. Det kan hjelpe deg å snakke med noen, sortere litt følelser rundt hva som hendte osv. Snakke om hva du skal gjøre videre og hvordan du kan komme videre så du slipper at dette preger deg, humøret og psyken din ❤️ 

Om du skal feire med moren din, må du sove der? Du sier du bor fast hos faren din så antar det er der du har rommet ditt og alle tingene dine, så om det ikke er for langt så kan du jo dra hjem om kvelden. Spør feks faren din om han kan gi deg penger til taxi. Da kan du få være litt med din mor og hun med deg men du trenger ikke sette deg i en ubegagelig situasjon der du ikke får sove, er redd osv. 

Har ikke moren og faren din lurt på hvorfor du vil bo fast hos ham? Hvor bodde du frem til du var 13?

Anonymkode: d5b0b...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg kommer nok ikke til å si det til mamma, hun er lykkelig med han og det skal hun få være
Derfor jeg trekker meg bort, pluss jeg føler så mye skyld, hvis forholdet hennes går i vasken så blir det jo på grunn av meg

Ja og hun bor med pappa og er gift, de har vært sammen lenge. Jeg trenger ikke akkuratt sånn super mye oppmerksomhet fra dem så henger jo ikke akkuratt rundt bena deres hele tiden. De går ofte på dates og turer og andre koselige ting sammen, de tar gjerne en helgetur sammen og jeg kan fint være alene hjemme er liksom 17 ikke et barnehagebarn

Anonymkode: d07cf...6e5

Kjære TS, det er IKKE din skyld. Dette var hans valg, ikke ditt. Og om forholdet går i vasken så er det på grunn av ham, ikke deg. Og tror ikke din mor vil være sammen med noen som gjør barnet hans noe vondt.

Jeg synes du skal fortelle det til din mor, det høres i alle fall ut som dere har et godt forhold. Snakk gjerne med helsesøster, politi, en voksen du stoler på, som evt. kan bli med deg om du synes det er lettere. Om du hadde vært mitt barn og min kjæreste hadde gjort deg noe vondt hadde jeg flydd i taket! Det finnes ikke det forhold på jord som er verdt det om kjæresten gjør barnet mitt noe vondt.

Anonymkode: f24ee...345

[AnonymBruker]

Jeg som mamma ville ha visst!

Har sel vært i et forhold som ikke var bra og avsluttet for å ta vare på ungene mine. De er viktigere enn en kjæreste/samboer!

Anonymkode: b2c86...ae8

[AnonymBruker]

Har en følelse av at dette handler om seksuelle tilnærmelser fra stefar. Har jeg rett i det, TS? ❤️ 

Vær så snill og fortell både mamma og pappa om det som har skjedd. Du skal IKKE bære på vonde opplevelser og traumer alene. Skylden her er utelukkende din stefars, og du har ikke ansvar for å skåne noen, og du har ikke ansvar for hva som skjer i deres ekteskap. Det er din mammas ansvar som forelder å sørge for at hennes unger er trygge, også når det betyr trøbbel i ekteskapet eller brudd.

Jeg er selv mamma, og tanken på at mine unger hadde opplevd noe fælt med min nye kjæreste, uten å tørre å fortelle det, gjør meg knust. Som mor ligger lojaliteten alltid hos barna, og man er alltid beredt til å droppe en mann om han tråkker over deres grenser eller skader dem på noen måte. Hvis ikke, er man ikke en god mamma og fortjener heller ikke sine barn.

Ønsker deg alt godt og at du får plassert skylden der den hører hjemme - for det er ikke hos deg!  

Anonymkode: eac27...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg kommer nok ikke til å si det til mamma, hun er lykkelig med han og det skal hun få være
Derfor jeg trekker meg bort, pluss jeg føler så mye skyld, hvis forholdet hennes går i vasken så blir det jo på grunn av meg

Ja og hun bor med pappa og er gift, de har vært sammen lenge. Jeg trenger ikke akkuratt sånn super mye oppmerksomhet fra dem så henger jo ikke akkuratt rundt bena deres hele tiden. De går ofte på dates og turer og andre koselige ting sammen, de tar gjerne en helgetur sammen og jeg kan fint være alene hjemme er liksom 17 ikke et barnehagebarn

Anonymkode: d07cf...6e5

Nei, det er ikke det. Det er stefaren din som valgte å være atal. Mot deg og, etter all sannsynlighet, mot andre småjenter. At du forteller om noe han har valgt å gjøre er ikke en fordeling av skyld. Hans handlinger er uforenelige med et forhold, Ts. Det er ikke den som forteller at «x tukler med unger» som ødelegger liv. Det er den som tukler med unger. Og en 13-åring er et lite barn.

Om du synes at dette er vanskelig, si til din mor at du ikke vil feire med din stefar på grunn av noe han gjorde med deg som du har skrevet ned. Gi henne en lapp g forlat rommet. Fortell henne i klartekst at dere to kan feire jul samme. Men hun må kaste ut tafseren. Men kan ikke være en ok fyr og en tafser, like lite som man kan være en ålreit rasist eller en snill morder av små søte dyr.

Anonymkode: 7d990...092