AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #1 Skrevet 13. desember 2020 Altså når vi traff hverandre hadde vi sex de 2 første årene. Helt super sex. Alt var bra men han hadde en defekt i blodårene som gjorde at vi alltid måtte bruke viagra. Det var jo litt pes syntes jeg da. Men så bestemte vi oss for at han skulle sterilisere seg fordi det var det enkleste inngrepet. For meg ville det blitt en operasjon men for menn er det jo "bare" snipp snipp. Tenkte jo at det skulle bli en lettelse og ikke tenke på prevensjon. Det skulle vi aldri ha gjort. Det gjorde at han ble helt impotent og 100% aseksuell. Jeg skulle jo ha tatt operasjonen men det er jo lett å være etterpå klok. Etter det ble alt litt rart, men jeg hadde jo ikke tenkt å gå fra han for det. Vi er jo gift for better or worse osv osv. Nå har jeg aldri vært så opptatt av sex , har vel alltid synes at det har vært litt oppskrytt. Så livet gikk jo videre. Idag har vi ikke noe form for fysisk kontakt og det er helt greit for alt annet er så trygt. Vi har hus, penger alt vi trenger egentlig utenom sex og fysisk kontakt. Vi klemmer masse da, men aldri noe mer. Savner egentlig ingenting. Vi er fremdeles sammen 23 år etter. Vi har et godt liv, så det ER mulig å bo sammen uten alt dette stresset og maset rundt sex. Kunne du ha fortsatt vært sammen med din utkårede og levd i sølibat? Anonymkode: 6153f...b8d 2
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #2 Skrevet 13. desember 2020 Hvis mannen min fikk penis skada i en operasjon, kunne vi fortsatt ha gjennomført 80 % av sexen vi har sammen. Så tenker det skulle gått seg til. Så fikk vi heller ha lagd barn på klinikk. Anonymkode: cc331...591 10
Fioljenta Skrevet 13. desember 2020 #3 Skrevet 13. desember 2020 Egentlig var dette litt befriende å lese. 💜 Det virker som om at når jeg ikke har hatt sex på en stund, så skrur jeg liksom lysten av. Jeg savner egentlig ikke sexen da, men jeg savner kosen og nærheten hvis den blir borte. 6
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #4 Skrevet 13. desember 2020 Jeg får det ikke til å stemme at du både sier snakker om etterpåklokskap (som normalt betyr at man skulle ønske man hadde valgt anderledes) og at du "ikke savner noe" nå. Anonymkode: 6980a...365 5
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #5 Skrevet 13. desember 2020 Jeg lever i sølibat med min mann gjennom 15 år. Jeg tror steriliseringen drepte sexlysten hans, har så og si ikke hatt sex sammen på et tiår. Jeg hater det. Gråter mye når jeg er alene. Vi har pratet ihjel problemet, og det kan ikke snakkes mer om nå. Elsker ham, men går på veggene av å ikke ha sex. Vi er ikke engang 40, har laaang tid igjen å leve... Anonymkode: 792f3...559 3
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #6 Skrevet 13. desember 2020 Men i alle dager, bryr han seg ikke noe om din nytelse i det hele tatt? Det er da MASSE dere kan gjøre selv om han ikke får den opp. Dere kysser heller ikke? Dere er jo ikke i et forhold med hverandre, dere er venner som bor sammen og deler på regningene. Anonymkode: 4a84f...12e 9
Rant Skrevet 13. desember 2020 #7 Skrevet 13. desember 2020 Og du vet med sikkerhet at mannen din føler det samme? 23 år sammen, men ingen barn. Da har dere virkelig et sterkt forhold på det emosjonelle plan. Det må jeg si. 2
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #8 Skrevet 13. desember 2020 Hvorfor ta det opp her om det ikke er et problem? Levde med en mann som sa han var impotent, helt til jeg oppdaget at han hadde en annen. Trodde ikke sexlysten hans var der da han var over 60, der tok jeg feil. Kastet han ut, aldri angret. Anonymkode: 69dd2...b07 1
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #9 Skrevet 13. desember 2020 Uff ,og jeg som mann vurderer å sterilisere meg. Har ingen problemer med impotens i dag... Tror ikke det kommer til å skje etter å ha lest her ...... Anonymkode: a5afd...b59
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #10 Skrevet 13. desember 2020 Jeg tror ikke noe på disse historiene om sterilisering som årsak til impotens eller manglende lyst. Spesielt siden de aldri inneholder elementer av å ta disse sterke bivirkningene opp med kirurg, lege eller sexolog. Anonymkode: cc331...591 5
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #11 Skrevet 13. desember 2020 Vi har vært sammen i 5år, ikke hatt sex de siste 4årene. Han er impotent og det har blitt ett «ikketema». Jeg savner sex, og jeg savner nærhet. Men på alle andre plan har vi det fantastisk, så jeg blir. Men det er litt sårt å vite at jeg aldri igjen vil ha sex i en leder av 40år. Anonymkode: dfb1e...ddd 1
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #12 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 time siden): Men i alle dager, bryr han seg ikke noe om din nytelse i det hele tatt? Det er da MASSE dere kan gjøre selv om han ikke får den opp. Dere kysser heller ikke? Dere er jo ikke i et forhold med hverandre, dere er venner som bor sammen og deler på regningene. Anonymkode: 4a84f...12e Hvis man mister sexlyst og blir aseksuell som det hevdes her, så er nok all form for sex ganske så motbydelig å involvere seg i, vil jeg tro. Hvis det «bare» er potensen som svikter blir kanskje selvfølelsen hans så skadet at all sex blir umulig. Anonymkode: 20ece...86f 3
Gjest Blondie65 Skrevet 13. desember 2020 #13 Skrevet 13. desember 2020 Jeg skjønner ikke hvorfor manglende potens medfører manglende nærhet.
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #14 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Altså når vi traff hverandre hadde vi sex de 2 første årene. Helt super sex. Alt var bra men han hadde en defekt i blodårene som gjorde at vi alltid måtte bruke viagra. Det var jo litt pes syntes jeg da. Men så bestemte vi oss for at han skulle sterilisere seg fordi det var det enkleste inngrepet. For meg ville det blitt en operasjon men for menn er det jo "bare" snipp snipp. Tenkte jo at det skulle bli en lettelse og ikke tenke på prevensjon. Det skulle vi aldri ha gjort. Det gjorde at han ble helt impotent og 100% aseksuell. Jeg skulle jo ha tatt operasjonen men det er jo lett å være etterpå klok. Etter det ble alt litt rart, men jeg hadde jo ikke tenkt å gå fra han for det. Vi er jo gift for better or worse osv osv. Nå har jeg aldri vært så opptatt av sex , har vel alltid synes at det har vært litt oppskrytt. Så livet gikk jo videre. Idag har vi ikke noe form for fysisk kontakt og det er helt greit for alt annet er så trygt. Vi har hus, penger alt vi trenger egentlig utenom sex og fysisk kontakt. Vi klemmer masse da, men aldri noe mer. Savner egentlig ingenting. Vi er fremdeles sammen 23 år etter. Vi har et godt liv, så det ER mulig å bo sammen uten alt dette stresset og maset rundt sex. Kunne du ha fortsatt vært sammen med din utkårede og levd i sølibat? Anonymkode: 6153f...b8d Det hadde gått helt fint. Livet handler om så mye annet. K40 Anonymkode: 02ae6...9b5 2
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #15 Skrevet 13. desember 2020 Blondie65 skrev (4 minutter siden): Jeg skjønner ikke hvorfor manglende potens medfører manglende nærhet. Jeg antar at den som ikke kan tilfredsstille blir redd for å vekke et behov han ikke kan betjene hos den andre og at det skaper forventninger. Anonymkode: 02ae6...9b5 3
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #16 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg antar at den som ikke kan tilfredsstille blir redd for å vekke et behov han ikke kan betjene hos den andre og at det skaper forventninger. Anonymkode: 02ae6...9b5 Så, dårlig selvtillit? Altså, skulle jo tro ingen hadde lært noe om sex siden 1922. Anonymkode: cc331...591
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #17 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg antar at den som ikke kan tilfredsstille blir redd for å vekke et behov han ikke kan betjene hos den andre og at det skaper forventninger. Anonymkode: 02ae6...9b5 Spot on. Det er akkurat sånn jeg kjenner det. Jeg er ikke blitt aseksuell, på ingen måte. Men reisningen min varer ikke lenge nok til å ha samleie med penetrering. Hun blir skuffet, og orker ikke. Det blir liksom en beskyttelse i å la være, så blir man i alle faall ikke skuffet. Men det er et savn. Anonymkode: dc40f...cf3
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #18 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg er ikke blitt aseksuell, på ingen måte. Men reisningen min varer ikke lenge nok til å ha samleie med penetrering. Hun blir skuffet, og orker ikke. Det blir liksom en beskyttelse i å la være, så blir man i alle faall ikke skuffet. Men det er et savn. Anonymkode: dc40f...cf3 Hva så. Kjæresten min har høyst varierende reisning, og ofte klarer han ikke å ha lenge nok samleie til at jeg kommer av det. Han har hele tida vært åpen om det, vi har snakka om det og funnet løsninger. Det virker til og med som om han får færre problemer med reisning jo mindre vi fokuserer på dette som et problematisk "tema". Men altså, jeg blir ikke skuffa, og jeg orker. Alltid. Synes han er den deiligste mannen i to sko. Så full av fantasi og av løsninger. Anonymkode: cc331...591 1
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #19 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg får det ikke til å stemme at du både sier snakker om etterpåklokskap (som normalt betyr at man skulle ønske man hadde valgt anderledes) og at du "ikke savner noe" nå. Husk at detter 20 år siden. Da skulle jeg ønske at jeg hadde tatt operajsonen. Nå spiller det jo ingen rolle. Anonymkode: 6153f...b8d
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2020 #20 Skrevet 13. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg tror ikke noe på disse historiene om sterilisering som årsak til impotens eller manglende lyst. Spesielt siden de aldri inneholder elementer av å ta disse sterke bivirkningene opp med kirurg, lege eller sexolog. Med problemer allerede før og etter så ville han rett og slett ikke noe mer. Det var vel viljen der tror jeg Ts Anonymkode: 6153f...b8d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå