Utblåsning for teit samboer..

[AnonymBruker]

Må bare få ut frustrasjonen på et vis! Jeg og samboer har vært sammen i 4 år, har en datter sammen på snart 2. har hatt masse trøbbel i forholdet etter datteren vår ble født, blant annet har han slått opp 3 ganger. Sist han slo opp måtte jeg dra til psykolog for å «jobbe med meg selv», for han syns jeg er så slem mot ham. Det ble med 3 timer, for det var jo ingenting å fikse utover at jeg kan være litt passiv aggressiv. Det jeg fikk ut av de timene var at jeg betvilte ennå mer hvorfor vi fortsatt er sammen. Her om dagen diskuterte vi noe trivielt, og da begynte han å indirekte beskylde meg for å være utro fordi jeg går på p-piller (han er sterilisert). Jeg har forklart han flere ganger hvorfor. Dette sa han under tvil unnskyld for, uten å legge sjelen sin i det akkurat. I dag sa jeg til han at han kunne ta med ungen ut å finne på noe, for det gjør han aldri. Jeg er alltid ute alene i helgene med ungen. Da ble han sur fordi jeg er så «kommanderende», og ba meg holde kjeft når jeg sa noe tilbake. Jeg er så lei av å være alene om å måtte gjøre alt, at jeg måtte bare få ut litt steam her. Han har dratt ut med ungen, smelte igjen døra og dro uten å si hadet. Greit for meg, sayonara! 

Anonymkode: aef2c...208

[AnonymBruker]

Så nå er du passiv-aggresiv igjen. Jeg forstår deg altså, men jeg må spørre, hvorfor vil du være med en mann som tydeligvis ikke respekterer deg eller bryr seg om familien sin? Og som anklager deg for noe du ikke gjør? 

Dere trenger en god prat, eller parterapi. Noe må endre seg drastisk.

eg hadde ikke orket å ha det slik i forholdet, og jeg har selv gått fra en som psykisk mishandlet meg. Det er bedre uten, tro meg...

Anonymkode: f1b31...364

[AnonymBruker]

Høres ut som at dere har store problemer med kommunikasjonen begge to. Det kan være lurt å gå i terapi begge to for å forbedre den. Lære hvordan hverandre reagerer på hva den andre sier. 

Feks i stedet for å beskylde kan han spørre hvorfor og fortelle om hva han er redd for eller frykter. Være litt mer åpen og sårbar. Ingen jeg vet om reagerer positivt på beskyldninger.

Og du virker som at du må lære deg å spørre han fremfor å kommandere. Fortelle hva du føler og ditt synspunkt og finne ut om dere kan komme til et kompromiss. De færreste voksne reagerer positivt på å bli kommandert er min erfaring. 

Anonymkode: e9801...5b7

[AnonymBruker]

TS her, dere har helt rett begge to. Parterapi har vi prøvd. Det fungerte dårlig fordi han hadde en formening om at vi gikk dit for å snakke om meg og hvorfor jeg var så slem. Han ble sint i hver time om noe rundt han ble tatt opp, og det ble ennå verre enn det var.

Når det gjelder å kommandere er det jo ingen som liker det. Jeg pleier sjeldent å gjøre det, og heller gjøre ting selv. Her en dag spurte jeg om han kunne rydde inn i oppvaskmaskinen etter middag, slik at det ikke ble så sent før jeg fikk dratt i butikken. Da svarte han «Det har jeg gjort i dag allerede.» Så det hjelper sjeldent å spørre heller 🙈

Alt er prøvd, ingenting fungerer fordi han ikke klarer å se at han er en del av problemet. Jeg jobber med å være mindre passiv aggressiv, men noen ganger klarer jeg bare ikke la være!

Anonymkode: aef2c...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

TS her, dere har helt rett begge to. Parterapi har vi prøvd. Det fungerte dårlig fordi han hadde en formening om at vi gikk dit for å snakke om meg og hvorfor jeg var så slem. Han ble sint i hver time om noe rundt han ble tatt opp, og det ble ennå verre enn det var.

Når det gjelder å kommandere er det jo ingen som liker det. Jeg pleier sjeldent å gjøre det, og heller gjøre ting selv. Her en dag spurte jeg om han kunne rydde inn i oppvaskmaskinen etter middag, slik at det ikke ble så sent før jeg fikk dratt i butikken. Da svarte han «Det har jeg gjort i dag allerede.» Så det hjelper sjeldent å spørre heller 🙈

Alt er prøvd, ingenting fungerer fordi han ikke klarer å se at han er en del av problemet. Jeg jobber med å være mindre passiv aggressiv, men noen ganger klarer jeg bare ikke la være!

Anonymkode: aef2c...208

Dette forholdet er ikke liv laga ts.

Les dette noen ganger: Det skal være to for å få forholdet til å fungere. Dere skal jobbe sammen mot deres felles beste som familie. Dere skal lære barnet gode verdier. Dere skal hjelpe hverandre hver dag, og dere skal være gode mot hverandre. Du kan ikke jobbe og jobbe og gi og gi, når du ikke får det du trenger tilbake. 

Syns du dere har det bra nok til å være sammen? At samboeren din ikke vil endre seg viser bare at han har 0 respekt for deg. Og jeg beklager å si det, men dette vil aldri endre seg. Gå før du blir enda mer bitter. Jeg er sikker på at du får det bedre alene, da har du kun deg selv å stole på og ikke en dust du må mase på som om han var en grinete 4-åring. Dere bygger ikke hverandre opp, dere bryter hverandre ned.

❤

Anonymkode: f1b31...364

[AnonymBruker]

Er det ikke sjarmerende og deilig å være sammen med en mann som er feilfri? 😀 

 

Har vært der selv. Jeg var visst utro fordi jeg fant på ting alene. Ting som styrket min selvfølelse og selvtillit. Jeg dro på stranda alene og det var helt krise. Så da løy jeg visst om hvem jeg var med. 
 

Han på hans side var aldri hjemme, han var ute med noen nye venninner som er hva da? Ti år yngre (dvs 15-16år)? Som han sjenket med alkohol (som han også skjulte for meg, han selv drakk aldri og likte ikke det han hadde i bilen) 

Da jeg reagerte på dette var jeg bare en sjalu drittkjerring som ingen likte. 

Han fikk panikk da jeg smalt døra i fleisen (ikke bokstavlig) på han og dumpet han. Det hadde han aldri sett for seg, for han var jo vant til å kunne gjøre hva han ville uten å måtte stå til ansvar eller få konsekvenser. Han kunne over hodet ikke skjønne hvorfor jeg dumpet han, han som var den eneste i hele verden som ville ha meg og jeg var jo så heldig som i hvert fall hadde èn som ville ha meg. 
 

Ts. Det er ikke du som skal gå til psykolog. Det er han som skal gå til psykolog, for det han holder på med er ikke bra og tyder på at han har problemer selv. 

Anonymkode: 84453...c3f