Gå til innhold

Hva har jeg som stemor rett til å bestemme?


Anbefalte innlegg

Skrevet
Sitat

Hva har jeg som stemor rett til å bestemme? 

Jeg har vært stemor i 2.5 år til ei jente på 10 år. Jeg har egentlig fra dag 1 hatt diskusjoner med samboer om at jeg ikke føler jeg har noe som helst medbestemmelsesrett, og med tiden har ting begynt å blitt bedre nå.. jeg føler jeg ikke har lov til å sette på plass jenta, når hun er frekk og spydig, for da går på en måte han imot meg fremfor henne.. ting er bedre, men ikke helt bra.. jeg synes dette er svært vanskelig.. jeg har egentlig et spørsmål, har jeg som stemor rett til å være med på og for eksempel vite hva passordet på mobilen hennes sammen med far er? Føle jeg er svært uttafor, og i bunnen av hjertet så vet de 2 at jeg kun er en stemor.. bare det at kun far skal vite passordet uten meg sårer meg, på grunn av at ting har pågått så lenge, og de 2 rotter seg sammen mot meg.. 

jeg vet for eksempel at hennes mor og hennes samboer, er gift og har de samme medbestemmelsesretter fremfor deres barn, han får lov å være «far i huset», synes dette er svært vanskelig også, da jeg vet at samboeren min aldri har vært vandt til å ha en ny «mor» i hus 

Anonymkode: db47b...212

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Herregud, skal ikke jenta få ha et privatliv? Hvordan tror du hun føler seg med at du, som hun kun har kjent 2.5 år, skal ta seg til rette på hennes telefon, fordi du føler deg såret over å ikke ha tilgang? 

Fytti, for en teit problemstilling, og innmari teit ting å være såret over. Gammel er du? 14?

Anonymkode: f7b75...200

  • Liker 42
Skrevet

Jeg tenker at det er unaturlig at stemor vet passord på telefon osv hvis dere ikke har et godt forhold fra før av. 

Er det en grunn til at hun er frekk og spydig mot deg? 

  • Liker 16
Skrevet

Ingen grunn til at du skal vite passord , ærlig talt 

Anonymkode: e3834...e85

  • Liker 17
Gjest AthenaRavenLuna
Skrevet

Nei, du har ingen rett på å vite passordet.

Skrevet (endret)

Hvordan mor og stefar har det må du legge bort. Det angår ikke dere. Det er din egen familiedynamikk du må tenke på.

Ingen barn har rett til å være spydig og frekk, og det er bare rett og rimelig at man får si ifra når noen oppfører seg sånn mot seg - uansett om det er stemor, far, onkel, venninne etc. Det skal ikke være rom for å være spydigheter og frekkhet.

Passord på mobilen hennes syns jeg ikke du har rett til å ha. 

 

Endret av Polly Ester
endret noen gjentakelser
  • Liker 23
Skrevet

Det er unaturlig at stemor har passord til telefonen når du bare har vært i livet til ungen i 2,5 år. Du har ikke «rett» til noe, men du bør snakke med far om hvordan dere ønsker at ting skal være i huset, hvordan du forventer at man skal behandle hverandre osv. 

Anonymkode: 8f97d...9ac

  • Liker 7
Skrevet

Du har selvsagt ikke «rett» på noe som helst - utover å finne deg en annen samboer, det er både din rett (og kanskje plikt slik det høres ut). Hvis samboeren din ikke ønsker å inkludere deg så er det selvsagt ikke noe å gjøre med det, unntatt som sagt å flytte ut. Noe jeg ville gjort.

Anonymkode: e0241...58b

  • Liker 4
Skrevet

Det med passordet til mobilen hadde jeg aldri brydd meg om. De er to foreldre, sånn vil det alltid være!

Men medbestemmelsesrett i det daglige hjemme hos dere synes jeg blir noe annet. Jeg ble stemor til tre da de var 1, 2 og 6 år gamle. Det er nå 19 år siden, og far og jeg er fortsatt sammen. "Store" ting bestemte mor og far i fellesskap. At de skulle rydde hjemme hos oss, ikke være frekke osv, det tok vi to voksne som bodde her. Spilte ingen rolle hvem som hadde felles gener med hvem.

Men ja, du er "bare" stemor. Det er ikke "bare", med mindre du definerer deg selv som det. Ikke la dette bli en maktkamp eller en konkurranse vær en raus, tilgjengelig voksen som vil barnet vel!  Også må din samboer definitivt godta at du setter grenser i det daglige, er hun frekk mot deg har du selvsagt lov til å si "ikke snakk til meg på den måten!" Det innebærer å sette grenser for seg selv, og det har ethvert menneske lov til! Spørsmålet er jo hvordan man gjør det. Hvis det er måten det skjer på din samboer reagerer på må du kanskje gå litt i deg selv du også - men i prinsippet bestemmer to voksne i felles hjem, mens foreldrene bestemmer og avgjør litt større ting. Sånn hadde vi det i alle år, funket utmerket. Ungene er voksne nå, jeg er utrolig glad i dem alle sammen, ikke noe er bedre enn når de kommer hjem fra studiesteder! Far må slippe deg til, du må, avhengig av hva som er problemet her, muligens gjøre noe med måten du setter grenser på, ikke vet jeg. Ta en ny prat hvor du ikke ser på ting som en konkurranse! Du vil aldri bli moren hennes, og hun trenger ikke mer enn en mor! Hun trenger derimot tydelige, rause voksne mennesker rundt seg som ser HENNE og som vil hennes beste! (hvilket også innebærer oppdragelse og beskjed om hvordan man skal oppføre seg!)

  • Liker 11
Skrevet

Bare det at du stiller spørsmål som hva du har "rett" til å bestemme sier jo mye om hvordan du tenker rundt dette.
Jeg tror du må endre din holdning til å tenke, hva kan jeg som stemor bidra til i denne jentas oppvekst?
Legg fra deg sårede følelser og begynn med blanke ark.
Vis interesse for hva hun liker, vær på tilbudssiden og bli for all der ikke såret om hun avviser deg. 
Det er helt greit å sette grenser for hvordan andre mennesker snakker til deg, og det kan du som voksen gjøre på en ryddig måte, uten å ta på deg oppdragerrollen i det.
 

Anonymkode: ace3c...96a

  • Liker 8
Skrevet

For det første så er din jobb som stemor å støtte far i hans oppdragelsesmåte. Det er han som er far og har siste stemmen når det kommer til sitt barn. 
men når det er sagt så må dere jobbe på lag. Aldri motsi hverandre foran ungen. Dette gjelder far også. For unger plukker opp slikt. 
 

Sett dere ned å ha en sunn diskusjon om ting. Ha klare regler i huset som dere er enige om og inngå kompromiss. 

Det at far rotter seg med barnet imot deg er ikke sunt. Dette lærer barnet noe helt feil. Dere skal være stabile og trygge voksne rundt barnet. 
 

Jeg er selv stemor og fant fort ut hva jeg ikke kunne ta avgjørelse på. Det jeg har medbestemmelse på er hvem som får komme på besøk, hvordan de skal oppføre seg mot andre, husarbeid, lommepenger og være en trygghetshavn for barna. 
Far avgjør alt når det kommer til skole, helse, sosiale medier, forhold til barnemor og timeplan. Jeg hjelper til med å organisere om han trenger det. 
 

Dere må finne en balanse. 

Anonymkode: d16c3...eb5

  • Liker 2
Skrevet

Jeg tenker at her forholder du deg ikke til det som er det egentlige problemet her, som er sjalusi. Du må jobbe med sjalusien din, og det gjør du ikke ved å ødelegge relasjonene i familien. Du har bare vært i jentas liv i 2.5 år, og hun er ti år. Jeg tror ikke du skal forvente å få en fullverdig mammarolle, for det var jenta for stor når du kom inn i livet hennes. 

Når det er sagt, å korrigere dårlig oppførsel, skryte av god oppførsel, forvente respekt og høflighet og gi respekt og høflighet, bidra i oppdragelse og gi kos og oppmuntring er naturlig i deres relasjon. Du skal absolutt ha lov til å si fra når hun er frekk. 

Kan du ikke prøve å slå deg til ro med at du kan være en veldig viktig og kjær voksenperson i hennes liv uten å ha en fullverdig foreldrerolle? Kan du ikke prøve å bruke det som en styrke? Hun er snart i tenårene, se på hvordan du kan være en ressurs for henne gjennom de? Kanskje du kan være en hun kan snakke med på en annen måte enn med mamma og pappa og en hun kan komme til som en trygghet. Forsøk heller å styrk relasjonen deres på den måten, det er nok mye lurere enn å agere på sjalusien du føler. 

  • Liker 6
Skrevet
23 minutter siden, AnonymBruker said:

jeg vet for eksempel at hennes mor og hennes samboer, er gift og har de samme medbestemmelsesretter fremfor deres barn, han får lov å være «far i huset», synes dette er svært vanskelig også, da jeg vet at samboeren min aldri har vært vandt til å ha en ny «mor» i hus 

Anonymkode: db47b...212

Hvor lenge har han vært stefar? Hadde han den samme medbestemmelsesretten før de ble gift?

Anonymkode: 0f822...a59

Skrevet

Helt ærlig, fra ei som har vokst opp med 4-5 ulike stemødre? Du har ingen rett til å bestemme noe over barnet. Ingenting. 

Ja, barnet skal være høflig mot deg, men jeg lover deg at det kan være vanskelig om barnet merker at noe er ustabilt i hjemmet. 2.5 år er ikke lenge for barnet egentlig. Du vil aldri erstatte mor, og du kan egentlig som beste håpe på å bli godtatt og elsket på sikt. 

Og beklager å si det, men hvorfor i helvete skal du ha passordet til mobilen hennes? 😮 

Anonymkode: 553ae...c0f

  • Liker 4
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har vært stemor i 2.5 år til ei jente på 10 år. Jeg har egentlig fra dag 1 hatt diskusjoner med samboer om at jeg ikke føler jeg har noe som helst medbestemmelsesrett, og med tiden har ting begynt å blitt bedre nå.. jeg føler jeg ikke har lov til å sette på plass jenta, når hun er frekk og spydig, for da går på en måte han imot meg fremfor henne.. ting er bedre, men ikke helt bra.. jeg synes dette er svært vanskelig.. jeg har egentlig et spørsmål, har jeg som stemor rett til å være med på og for eksempel vite hva passordet på mobilen hennes sammen med far er? Føle jeg er svært uttafor, og i bunnen av hjertet så vet de 2 at jeg kun er en stemor.. bare det at kun far skal vite passordet uten meg sårer meg, på grunn av at ting har pågått så lenge, og de 2 rotter seg sammen mot meg.. 

jeg vet for eksempel at hennes mor og hennes samboer, er gift og har de samme medbestemmelsesretter fremfor deres barn, han får lov å være «far i huset», synes dette er svært vanskelig også, da jeg vet at samboeren min aldri har vært vandt til å ha en ny «mor» i hus 

Anonymkode: db47b...212

Vet du hva, dette synes jeg egentlig er kvalmende å lese. Hvorfor i helvette skal du vite jenta sitt passord? Hun mangler ikke en far og mor!!

Du sier dere har en dårlig relasjon fra dag en, og du har da et stort behov for å «sette henne på plass» altså,  WTF?! 
 

Stakkars unger, de blir hakket ihjæl. NEI, du skal ikke ha hennes passord om mor og far er enige om det! Kanskje stefar er en støttespiller mot jenta og hun derfor synes det er greit at han har passordet? Kanskje han har vunnet hennes tillit ??

Har du det?!

Det høres ut som at alt dette handler om makt for din del. Makt og posisjonering i familien. Du skal ha dominans, tydeligvis. 

Endret av Raven.Writingdesk
  • Liker 10
Skrevet

Ingen av mine steforeldre kunne pinkoder eller passord da jeg var yngre. 

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt ærlig, fra ei som har vokst opp med 4-5 ulike stemødre? Du har ingen rett til å bestemme noe over barnet. Ingenting. 

Ja, barnet skal være høflig mot deg, men jeg lover deg at det kan være vanskelig om barnet merker at noe er ustabilt i hjemmet. 2.5 år er ikke lenge for barnet egentlig. Du vil aldri erstatte mor, og du kan egentlig som beste håpe på å bli godtatt og elsket på sikt. 

Og beklager å si det, men hvorfor i helvete skal du ha passordet til mobilen hennes? 😮 

Anonymkode: 553ae...c0f

For noe tull. Et voksent menneske som bor sammen med et barn har rett og plikt til å sette regler for barnet.

  • Liker 4
Gjest Blondie65
Skrevet

Hvis denne tråden handler om passordet til mobilen så er du på bærtur, TS.

Hvis denne tråden handler om at barnet får lov å rakke ned på deg, oppføre seg frekt eller får lov å svare med "det bestemmer ikke du" når felles regler for barneoppdragelse i det som er ditt, far og stebarnets hjem blir overtrådt så er det en helt annen sak.

Hvis du med "rotter seg sammen mot deg" mener at far tar barnets side når du stiller helt rimelige krav så er jeg på din side, men hvis du føler deg utenfor fordi de har et bånd som du mangler må du gå litt i deg selv.

Jeg foreslår at du drøfter saken med far og forteller han hvordan du føler det. Legg bort diskusjonen om passordet til mobilen.

Skrevet

Klart du skal sette grenser for barnet, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor det er sårende at du ikke har passordet til telefonen hennes? Og hva skal du med det?

Skrevet

Har du noen eksempler annet enn dette med passordet? Fordi det synes jeg blir helt bak mål å mene at du skal ha noen rett til å vite. Dersom du kunne komme med andre eksempler på hvordan du føler det utestengt så ville det hjulpet litt. Men hvis alt er i samme gate som dette med passordet, så mener jeg du er på bærtur, ja.

Anonymkode: cb5a1...d9a

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...