Forelsket i kollega

[Mann 44 år]

Jeg er en mann i 40-årene som er forelsket i en kollega. Hun er forlovet, har to barn, jeg har ingen grunn til å tro at hun føler det samme. Selv er jeg gift og har to barn. Det å gå gjennom en skilsmisse er for meg utenkelig. Min kone går på antidepressiva og ville gått fullstendig i kjelleren dersom jeg forlot henne. Jeg har en veldig god relasjon med min svigerfamilie, min kone og jeg har til sammen en helt grei økonomi og et godt hjem og familieliv. Men likevel. Forelskelsen har vart over et år, jeg har gått mange runder med meg selv og fornuften sier at det er best om jeg klarer å legge den bak meg, samvittigheten sier meg at jeg ikke skal gjøre som min stefar og være utro i lang tid, men mitt hjerte sier meg at det er henne (kollegaen) jeg vil ha. Hva i alle dager skal jeg gjøre?

 

[Gjest Elder Millennial]

Gresset er som regel ikke grønnere på andre siden av gjerdet, det blir grønnest hvor du vanner det. 
 

Din kone går igjennom en vanskelig periode. Jeg har også vert deprimert i perioder og skjønner at det kan være veldig vanskelig for ett parforhold. Hun har mistet gnisten og da er det fort at gnisten dere imellom forsvinner også. 
 

Jeg vil tro det er lettere å fikse forholdet dere imellom enn å starte ett helt nytt forhold med en person som i utgangspunktet ikke er interessert. Jeg tror du er forelsket i hva denne personen representerer at du drømmer om en en annen tilværelse kanskje?  Hvis du kunne fått gnisten tilbake i forholdet du har nå, ville du blitt? Da ville jeg jobbet for å få det til. Er forholdet derimot helt over så kan du jo vurdere skilsmisse, du kan ikke holde sammen bare fordi hun er deprimert.  

[Mann 44 år]

Min kone har det veldig bra nettopp og aner ingenting om hva jeg føler. Såvidt hun vet er vårt ekteskap strålende heldigvis, jeg har ikke skapt dårlig stemning for andre enn meg selv foreløpig. Jeg ønsker å komme over denne forelskelsen og vie meg helt og fullt til familien min, men dette er ikke lett.

 

[AnonymBruker]

Hvis du ikke vil skille deg, så er det vel ingenting å tenke på.

men, hvis dere egentlig ikke er lykkelige sammen, kan det jo være bra for psyken til kona di at dere går fra hverandre.

Anonymkode: 1fef9...a10

[Gjest Elder Millennial]

Jeg synes det er lettest å bli kvitt en dårlig uvane med å få en ny. Du må ta ett aktivt valg om å slutte med dagdrømmerier og heller finn noe annet du kan bruke tankevirksomheten din på. En ny hobby eller hva som helst egentlig. Det går over om du ikke gir det næring. 

[AnonymBruker]

Hvis forholdet til din kone stort sett har vært og er bra, så vil det sikkert også i fremtiden forbli bra, selvom du ikke involverer deg med kollegaen din. Kollegaer er slitsomme å forelske seg i, siden det er mye vanskeligere å komme over de, fordi vi må være rundt de hele tiden.

Hvis du har følt at forholdet til din kone alltid har manglet noe kan det jo være at dere ikke passer så godt sammen, og at dere begge kan bli mer lykkelige på hver deres kant.

Se for deg selv som gammel hvor livet ditt er levd og du ikke har lenge igjen og ser tilbake på livet du har levd. Kommer du til å angre mest på at du valgte å bli eller gå?

 

Anonymkode: bec1e...969

[AnonymBruker]

Mann 44 år skrev (11 timer siden):

Min kone har det veldig bra nettopp og aner ingenting om hva jeg føler. Såvidt hun vet er vårt ekteskap strålende heldigvis, jeg har ikke skapt dårlig stemning for andre enn meg selv foreløpig. Jeg ønsker å komme over denne forelskelsen og vie meg helt og fullt til familien min, men dette er ikke lett.

 

Jeg skjønner ikke helt hva du ønsker? Vil du skille deg? Prøve deg på kollegaen? 

Anonymkode: 9214b...737

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som om du svikter dun kona når hun trenger deg mest. Du sier at hun går på antidepressiva? Du har muligens ikke fått den oppmerksomheten du føler du vil ha fordi hun har nok med seg selv? Så i stedet for å «step up» og være en mann så har du lagr interessen din over på en annen dame. Ei som er opptatt til og med.. kanskje dette er fordi underbevisstheten din egentlig ikke vil ha en ny relasjon og derfor er det tryggere for deg å bli forelsket i noen som er opptatt? På tide å ta en for i bakken. Hva holder du på med egentlig? Ta vare på kona di når hun trenger deg! 

Anonymkode: 66e82...9a7

[AnonymBruker]

Forelskelse er en sterk følelse, som ikke er enkel å mestre. 

Men ser ut som kvinneguiden var ett feilspor. Lite råd, mest fordømmelse. Skulle tatt seg ut  å være en mann med konfliktfylte følelser uten å ha all skyld for det. 

Har ikke så mye til råd. Hør på kjærlighetspodden og hos peder, kanskje det hjelper å høre andre som ordner lignende følelser.

Eneste jeg er sikker på at min kvinne, og alle tidligere kjærester, ville ha forlatt meg lett om jeg gikk rundt årevis deprimert. Og alle hennes venninner ville støttet henne i å gå fra en tafatt mann som ikke gå henne nok. 

 

 

Anonymkode: a8553...56d

[AnonymBruker]

Du kan bytte jobb. 

Anonymkode: 6ccb4...c4c

[AnonymBruker]

Et annet råd er kanskje å få oppklaring i om hun har følelser for deg tilbake, hvis hun ikke har det, så er det vel ikke så mye mer å gruble på?

Anonymkode: bec1e...969

[AnonymBruker]

Elsker du kona di, da? Det høres ikke slik ut ettersom du vurderer utroskap og sannsynligvis hadde vært utro om denne kollegaen din var tilgjengelig. Det er ikke ekte kjærlighet. Du skriver at kona di hadde gått i kjelleren om dere skilte lag, men jeg forstår ikke hvorfor dette bryr deg når du allerede har vurdert å knuse hjertet hennes på verst tenkelig måte? Misforstå meg rett. Er ikke ute etter å angripe deg, vi er bare mennesker, men jeg ber deg reflektere litt over dine utsagn. Du påstår at alt er så bra men likevel så er du forelsket i en annen. Hadde livet ditt vært så bra som du ville ha det til, så hadde du ikke søkt lykken andre steder, og du hadde ikke vurdert å splitte familien fordi du er forelsket i en annen. Du skriver at en skilsmisse er utenkelig, men det er ikke utenkelig å bedra din kone? 

Alternativet er jo å finne en annen jobb slik at du slipper omgås denne kollegaen. Et annet alternativ er å innse at du må slutte å tenke på denne kollegaen og fortrenge følelsene du har for henne. Du må gjøre noe for å komme over henne, men det kommer du ikke til å gjøre med mindre du faktisk vil. Og jeg tror helt ærlig ikke at du vil det, og at du heller vil beholde den trygge familien og være utro i håp om å ikke bli ferska. 

Anonymkode: 8708b...c32

[AnonymBruker]

Forelskelse er ikke lett å håndtere, hvertfall ikke når den mulig ikke er gjensidig. Det er uansett fint å lese at du ikke kommer til å være utro. At det har vart såpass lenge tyder jo på at du kanskje ikke bare er betatt, men oppriktig forelsket. Det er på en måte også fint å lese at du ikke ønsker å gå fra kona på et dårlig tidspunkt, men på en annen måte litt trist. Vi damer merker ting, og selvom hun kanskje ikke merker hva det er, så kan det jo være hun blir ekstra preget av en magefølelse hun ikke klarer å sette fingeren på. At dere har opparbeidet dere ting og tang gjennom et lengre liv sammen er dog ikke grunn til å holde sammen. Personlig tror jeg i det lange løp at man kan ha det bedre hver for seg om det ikke er følelser inne i bilde. Å holde ut bare for å holde ut er jo drepen på egen lykke. Dessuten tenker jeg at når en person holder igjen selvom den kanskje ikke vil bli av de rette grunnene, så ødelegger den muligheten for den andre parten for å kunne finne annen kjærlighet og annen lykke. Jeg er såpass monogram at jeg ikke tror jeg kunne elsket flere på engang (selvfølgelig annerledes ift barn, det er mtp kjæreste/forhold den påstanden gjelder). Andre er mer åpne for slikt, så jeg sier heller ikke at det er umulig. 

Nå er det jo ikke sikkert at denne kollegaen din ville blitt din uansett, men vil jo tro du mangler noe i ditt eget forhold som gjør at du føler det du føler? For både din og dine kone sin del ville jeg vurdert nøye hva du ønsker å gjøre fremover, ubetinget av økomi og felles eiendeler. 

Anonymkode: 25763...dd6

[Hippogriff]

Tiltrekning eller forelskelse utenom ekteskapet kan jo være en velsignelse eller forbannelse alt etter hvordan man håndterer den. Litt hyggelig dagdrømming i det som høres ut som en ellers vanskelig periode, eller uforløste behov som frustrerer og nører opp under utferdstrangen. I et ellers lykkelig forhold, og der man står trygt i sin beslutning om å bli i ekteskapet, kan man i stor grad styre dette.

Jeg råder deg vel til å veie ekteskapet ditt uavhengig av denne forelskelsen. For min del var utenomekteskapelige forelskelser (selv om jeg ikke agerte på dem) ett i en lang rekke av tegn på at ekteskapet levde på overtid. For meg er det viktig å vite at bruddet hadde helt andre årsaker enn at jeg agerte på slike følelser. Både for egen selvrespekt, men også overfor eksen, barna og omgivelsene. Jeg ville ikke lagt denne byrden på verken deg selv eller en eventuell elskerinne. Det må være den verst tenkelige start på et nytt liv sammen.

Å drive forgjeves gjenopplivningsforsøk i årevis på et dødsdømt ekteskap er vondt for alle involverte parter så det råder jeg ingen til. Men å veie et ekteskap opp mot et nytt forhold man ikke har forutsetninger for å forutsi noe om, er feil på de fleste måter tror jeg.

Hvordan føler du deg når du ser for deg de neste ti årene med din kone? De neste tjuefem? Føler du noen glede i det hele tatt? Eller, som hos meg på slutten, føles det som et stort offer der hjertet synker bare ved tanken? 

Endret 14. desember 2020 av Hippogriff