Galt i å spørre hvor man kommer fra?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært vant til å spørre andre hvor man kommer fra, og jeg har alltid blitt spurt om hvor jeg kommer fra. Med foreldre fra forskjellige steder i vårt langstrakte land, med mange forskjellige dialekter på begge sider av familien min som bor i by og bygd og man møter på forskjellige dialekter siden jeg har bodd mange steder i Norge, så har det vært en inngang til å starte en samtale med andre. 

Idag er det mange som ikke syns dette er greit, og da må man finne på andre måter å starte en samtale på. 

Jeg jobber i Oslo og idag jobbet jeg med en dame som går med hijab og har røtter i Somalia, men tror hun er født og oppvokst i norge. Jeg kom til å spørre henne om hun også kom fra Oslo, hvorpå hun reagerte med å bli sur og ikke svare... Jeg ble litt satt ut. Jeg kommer ikke fra Oslo selv, så var interessert i å prate om det, egentlig. Og mange på jobben kommer fra forskjellige steder, også oslo. Selv prater jeg bymål, og har gjort det hele livet selv om jeg har vokst opp med 1000 dialekter. 

Har også opplevd at jeg for noen år tilbake jobbet med en godt voksen dame som pratet gebrokkent norsk. Hun hadde et utseende fra sør-øst Asia. Vietnam, thailand og deromkring. Husker vi pratet en del og så spurte jeg henne naturlig i samtalen hvor hun kom fra, og hun reagerte med å bli sint og freste til meg "hvor kommer du fra, hvor kommer du fra!" og jeg ble usikker og sa jeg kom fra flere steder i Norge. Husker ikke om hun sa hun kom fra, eller hva... 

Selv får jeg spørsmål hele tiden om hvor jeg kommer fra, mange tror øst-Europa, Russland, Østerrike...deromkring. Og jeg har fått spørsmål hele livet gjennom oppveksten om hvor jeg kommer fra pga jeg pratet bymål og ikke som folk flest på de stedene jeg bodde. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 4c4af...3bd

[AnonymBruker]

Merkelig og idiotisk hva folk skal bli krenket av. Å spørre hvor man kommer fra burde være noe bra noe. Folk som blir sinte kan umulig være stolte av den de er. 

Jeg har ofte blitt spurt hvor jeg er fra. For nordmenn ser jeg norsk ut. Jeg er født i norge, men foreldrene mine er fra europeisk land. Og de fra midtøsten ser alltid forskjell. Har alltid blitt spurt av de fleste folk fra midtøsten om hvor jeg er fra siden jeg ikke ser helt norsk ut. 

Har aldri sett på slike spørsmål som negativ, har egentlig bare vært glad slik at jeg kunne dele litt info om meg og min familie siden jeg er stolt av familien min.

Anonymkode: 606c7...2d2

[AnonymBruker]

Jeg er norsk, og er sammen med en afrikaner. Når jeg er med han, blir jeg alltid spurt om hvor jeg er fra av hans venner og bekjente. Blir jo aldri fornærmet av det. Kun om de påstår at jeg lyver om at jeg er norsk. For ja det har hendt. 

Anonymkode: 25b70...842

[AnonymBruker]

Jeg spør aldri. Vil de fortelle det, så gjør de det. Har lært at man ikke spør folk med utenlandsk utseende om hvor de kommer fra. En kunde der jeg jobbet før ble faktisk sur da jeg sa at jeg ikke visste hvilket land en kollega var adoptert fra. Da kunden spurte hvor kollegaen min var fra svarte jeg nabokommunen. Har aldri tenkt over at h*n er «utlending», selv om h*n har asiatisk utseende.

Anonymkode: ecf39...083

[AnonymBruker]

Fordi det blir assosiert med rasisme. Og er direkte ufint å spørre om i disse dager.

Man kan være enig eller uenig i at det er rart. Men slik er det bare. Så om man skal fremstå som sosialt oppegående spør man ikke folk hvor de kommer fra. 

Anonymkode: 47c69...10b

[AnonymBruker]

Fordi det er det første nordmenn spør oss om. Ofte spør dem etterpå om "når kom du til Norge?, trives du her? Skal du tilbake der du kommer fra?" du er så flink i norsk osv. Noen spør til og med om "er du flyktning? Hvordan komme du hit? 

Anonymkode: 72cbc...deb

[AnonymBruker]

Ikke skal man spørre hvor folk kommer fra. Ikke skal man spørre om jobb. Man kan jo fornærme arbeidsledige og uføre. Ikke skal man spørre om barn. Man kan jo fornærme de barnløse. Ikke skal man snakke om ferier. Man kan fornærme de fattige. Ikke skal man spørre og snakke om mat. Man må jo ikke fornærme veganere og allergikere. Ikke skal man snakke om vær og vind, og helst bør man ikke snakke i det hele tatt. For å ikke fornærme de introverte og de med angst. 
 

Sukk. Savner tiden da folk prata med hverandre. Spurte og ble kjent med hverandre 

Anonymkode: b2c91...bbe

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at noen reagerer. For mange er det kanskje det tøffeste de har opplevd. Bestevenninnen min er flyktning (kom hit som baby), og moren ble skutt under flukten. Det er det mest traumatiske i familiehistorien, også trekkes det opp annenhver dag. For mor er det en påminnelse om en traumatisk flukt som rommer så mye, mens det for min venninne bidrar til en følelse av utenforskap. Å være synlig annerledes, selv om hun føler seg helt norsk, så blir hun aldri en av oss.

Som fosterbarn er jeg ikke så glad i spørsmålet selv, og hver gang jeg blir spurt om det og de skjønner at historien min ikke henger helt på greip, blir jeg påminnet historien min. Siden jeg egentlig er fra ingen steder, og hverken fra der mine biologiske foreldre eller beredskapsforeldre eller fosterforeldre. Det viktige blir hvor jeg bor, med min familie og min nåværende historie 😊

Anonymkode: 04264...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Merkelig og idiotisk hva folk skal bli krenket av. Å spørre hvor man kommer fra burde være noe bra noe. Folk som blir sinte kan umulig være stolte av den de er. 

Jeg har ofte blitt spurt hvor jeg er fra. For nordmenn ser jeg norsk ut. Jeg er født i norge, men foreldrene mine er fra europeisk land. Og de fra midtøsten ser alltid forskjell. Har alltid blitt spurt av de fleste folk fra midtøsten om hvor jeg er fra siden jeg ikke ser helt norsk ut. 

Har aldri sett på slike spørsmål som negativ, har egentlig bare vært glad slik at jeg kunne dele litt info om meg og min familie siden jeg er stolt av familien min.

Anonymkode: 606c7...2d2

Så heldig du er som ha en familie og en bakgrunn å være stolt av. Har du tenkt på at det ikke er sånn for alle, og at det kanskje kan være derfor det er et sårbart tema for noen?

Anonymkode: 04264...d8f

[AnonymBruker]

Folk som ikke har et etnisk norsk utseende (altså folk som f.eks. er fra Afrika eller Asia som TS nevner) blir spurt om det hele tiden, så skjønner godt de blir lei...

Jeg har ei venninne hvis mor kommer fra Thailand, faren er norsk og hun er født her i Norge. Hun blir spurt om hvor hun er i fra hver gang vi møter nye mennesker. Jeg blir aldri spurt hvor jeg er i fra (jeg er norsk). Men har stor forståelse for at det er irriterende i lengden å bli spurt det samme spørsmålet om og om igjen, og som noen er inne på er det gjerne sårt å bli spurt for de som f.eks. har kommet hit som flyktninger.

Anonymkode: a2bf7...bcf

[AnonymBruker]

Jeg har lært meg dette, og har forstått hvorfor etter å ha lest om det mange ganger. Selv elsker jeg å høre hvor folk kommer fra, har alltid vært veldig interessert i geografi, språk og historie! Men fordi jeg også er litt lærenem, har jeg lyttet og lest når folk sier at dette er dritslitsomt, og rettet meg etter det.

Det er som noen skriver over her ofte begrunnet i den følelsen av at man aldri blir norsk, aldri blir normal. For folk spør «hvor er du fra?» og hun svarer «Oslo» og de spør «Men hvor er du egentlig fra?» fordi hun ikke ser norsk ut. 

Uansett er det vel hyppigheten som er problemet. Man blir spurt om det ofte, utpekt, annerledes. MÅ utseendet være tema hele tiden, kan man jo spørre seg. Ja, jeg er brun i huden og har mørke øyne, må alle nye jeg møter kommentere det når jeg snakker helt vanlig oslodialekt? Jeg kan skjønne at de tenker det. 

Anonymkode: b0298...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ikke skal man spørre hvor folk kommer fra. Ikke skal man spørre om jobb. Man kan jo fornærme arbeidsledige og uføre. Ikke skal man spørre om barn. Man kan jo fornærme de barnløse. Ikke skal man snakke om ferier. Man kan fornærme de fattige. Ikke skal man spørre og snakke om mat. Man må jo ikke fornærme veganere og allergikere. Ikke skal man snakke om vær og vind, og helst bør man ikke snakke i det hele tatt. For å ikke fornærme de introverte og de med angst. 
 

Sukk. Savner tiden da folk prata med hverandre. Spurte og ble kjent med hverandre 

Anonymkode: b2c91...bbe

 

Jeg klarer utmerket godt å ha gode samtaler uten å kjøre intervju-stil. Man snakker om seg og sitt, så hiver den andre seg på om det er et tema de føler for å dele. 

Spørsmål kan være direkte ubehagelige, av veldig mange grunner. Så oppegående mennesker klarer å sosialisere uten å tråkke ut i det. 

Anonymkode: 47c69...10b

[AnonymBruker]

Hu reagerte helt feil. Folk må da kunne spørre om hvor folk kommer fra. Du spurte jo til og med om hun kom fra Oslo av alle steder 😅 Du henviste ikke til eller hintet til et annet land. Du snakket til henne som hun var norsk. 

Jeg er hel norsk, men jeg har mørk hud, nesten svarte øyne og veldig mørkt hår. Jeg får ofte spørsmålet hvor jeg kommer fra. De trur jeg ikke er norsk og lurer på om jeg har noen andre gener. Skulle jeg blitt krenket av det så ville jeg heller gått et sted og fått hjelp. 

 

Anonymkode: 28cf9...1c4

[AnonymBruker]

Når man har en annen hudfarge så får folk disse spørsmålene hele tiden. Men da også kanskje mer i form som «hvor kommer du egentlig fra?».

Jeg forstår at for noen så renner det over den ørtende gangen de får spørsmålet. 

Anonymkode: cee91...49a

[Peanut]

Personlig synes jeg ikke det er noe galt i å spørre. Jeg er ikke 100% norsk jeg heller om jeg skal se på slekt, og så er jeg født i statene og føler meg litt mer amerikansk ^^,             
Har blitt spurt av folk (innvandrere) om jeg er fra Frankrike, Spania eller Irland (av alle steder)  fordi jeg har grønne øyne og hud (med gyllen undertone) og hår (opprinnelig mørk blond) som ikke «ser norsk ut». «Nordmenn har kun lys blondt hår og blå øyne» sier de. Vel, da er det jo ikke rart i at alle andre blir spurt 

Endret 13. desember 2020 av Peanut

[AnonymBruker]

Har bodd i Norge i 14 år. Snakker bra, og mange tror jeg er fra Finland. Jeg blir litt lei når folk spør meg hvor jeg kommer fra så og si hele tiden. Jeg prøver virkelig å snakke så rent norsk som mulig, men så hører de aksent allikevel uansett hvor hardt jeg prøver. Det er vel kun derfor jeg blir skuffet..  

Anonymkode: 92c13...dcc

[AnonymBruker]

Jeg blir flere ganger om dagen spurt hvor jeg er fra (jobber i serviceyrke, halvt norsk og mørk i huden). Blir også alltid spurt på vors og andre steder jeg møter nye mennesker. Synes det er hyggelig at folk spør og er nyskjerrig. Har aldri blitt spurt på en nedlatende måte, og har null grunn til å bli sur. Kan vel og merke skjønne hun er lei av spørsmålet og ikke ønsker at det skal være et tema uansett hvor hun befinner seg, men syns det å reagere med å bli sinna var litt voldsomt. 

Anonymkode: 5144e...265

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Har bodd i Norge i 14 år. Snakker bra, og mange tror jeg er fra Finland. Jeg blir litt lei når folk spør meg hvor jeg kommer fra så og si hele tiden. Jeg prøver virkelig å snakke så rent norsk som mulig, men så hører de aksent allikevel uansett hvor hardt jeg prøver. Det er vel kun derfor jeg blir skuffet..  

Anonymkode: 92c13...dcc

Hva er det som er så galt med å komme fra et annet land enn Norge? 

Anonymkode: 7a3e5...98e

[AnonymBruker]

Har sluttet å spørre folk om nære ting, som dette. Det gjelder folk jeg jobber sammen med eller annen tvunget relasjon, da er det best å holde lav profil. Alt i dag er krenkende og rasistisk.

Alle kommer jo fra en vagina.

Anonymkode: 77df6...b3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva er det som er så galt med å komme fra et annet land enn Norge? 

Anonymkode: 7a3e5...98e

Det er ingenting galt. Jeg vil helst fortelle om dette selv når jeg først blir litt kjent med mennesker, eller at de spør meg etter hvert,   men ikke med en gang som de fleste gjør. 

Anonymkode: 92c13...dcc