Hvorfor hekter hekterne?

[AnonymBruker]

I fire år har jeg vært forelsket, elsket og fullstendig hektet på en fyr. Han er ikke ond, eller har brukt meg. Jeg tror oppriktig han tror at han er forelsket i meg, og kanskje glad i meg etter alle årene og forveksler det med romantiske følelser, i periodene hvor han vil ha meg. Men han har vært av og på med meg utallige ganger. Følelsene hans virker varme og ekte, og han også bekrefter dette, men plutselig når det går bra med oss går han fra meg med vage begrunnelser. Jeg kutter kontakten, men i motsetning til alle andre forhold har jeg aldri klart å glemme han. Håpet dør bare ikke, jeg kan ikke se for meg noen andre. 

Også denne gangen "kom han tilbake", tar kontakt og vi prater hver dag, men møtes ikke pga corona. Interessen hans har dabbet av igjen. Etter å ha savnet meg enormt når jeg forsøkte å gå videre (han har mange øvrige tilbud også, men avviser disse jentene, evt prater litt og så dropper de), men når han har dratt meg nok inn og er trygg på at jeg blir så forsvinner interessen. Han holder meg varm, og jeg klarer ikke gi slipp.

Jeg har hørt sissel gran snakke om hekt, og jeg er hekta. Det snakkes mye om hvorfor man blir hekta og hvordan man skal komme seg ut, men det jeg lurer på er hva som skjuler seg bak disse hekterne? Hva føler de? Hvorfor gjør de dette? 

Jeg tror oppriktig min hver gang tror han har følelser, men så forsvinner de når de gjengjeldes. Bekreftelse og sex kan han få av mange, men han sier selv at han får oppriktig kjærlighetssorg og at han ikke har hatt lignende følelser for noen andre. Men ekte kjærlighetsfølelser kan det vel heller ikke være når han mister interessen igjen etter noen måneder hvor det går bra?

 

Jeg er så nysgjerrig på hekter-siden, noen som har noen interessante innspill å komme med? 

Anonymkode: fe038...a9f

[AnonymBruker]

Lurer på det samme. Hvorfor? 

Anonymkode: 4e563...41b

[AnonymBruker]

Kanskje det er en slags sport? Få deg på kroken, og så slippe deg uti igjen?

Anonymkode: d4d03...783

[AnonymBruker]

For egen del hadde jeg et slikt til fra forhold over mange år, vi var sammen 4 ganger. Min "drive" var hele tiden at vi var veldig nær det jeg ønsket, men hver eneste gang dukket det opp litt mindre heldige sider i partner som gjorde at jeg trakk meg igjen. Etter en stund merket jeg at jeg hadde fortrengt det dårlige, og kjørte på igjen. For så å få personen en gang til, for så å oppdage at det jeg hadde fortrengt fortsatt var der, så trakk jeg mer igjen. Så i mitt tilfelle tror jeg at jeg bare idylliserte tanken på hva "vi" var i hver eneste pause.

Men jeg vet ikke om min historie er representativ.

Anonymkode: cf47b...d06

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest boka til Sissel Gran, men vet hun har blitt kritisert av enkelte som har levd i mishandlede forhold for å ta avstand fra at hun beskriver psykopater og narsissister, da de mener hennes beskrivelser er av en slik karakter at det faller innunder det.

Jeg tror i alle fall at det er ulike personligheter bak hekterne, og ulike grader. Du har de ovennevnte, som drives av at det gir deres livsnødvendige narsissistiske forsyning. Så har du drittsekkene, som driter i hva det gjør med motparten og gjør det fordi det passer dem der og da. De koser seg med hva som er tilgjengelig og bruker det når det passer dem, uten tanke for at den andre holdes på gress og frarøves muligheten til å gå videre. Så har du en tredje, som jeg tipper det er mange av. Som nevnt av en over; relasjonen er fin men kanskje ikke helt innertier. Da tar de en pause, men kommer tilbake når ikke annet interessant dukker opp eller når de blir ensomme nok. Da idealiseres forholdet på nytt, men etter hvert kommer samme erkjennelse på nytt. Med påfølgende ny syklus. Det er ikke ondsinnet ment, men preget av egen forvirring og rotete holdning til seg selv og andre. Finnes helt sikkert større spekter enn hva jeg har nevnt nå...

Anonymkode: 9f057...42a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har ikke lest boka til Sissel Gran, men vet hun har blitt kritisert av enkelte som har levd i mishandlede forhold for å ta avstand fra at hun beskriver psykopater og narsissister, da de mener hennes beskrivelser er av en slik karakter at det faller innunder det.

Jeg tror i alle fall at det er ulike personligheter bak hekterne, og ulike grader. Du har de ovennevnte, som drives av at det gir deres livsnødvendige narsissistiske forsyning. Så har du drittsekkene, som driter i hva det gjør med motparten og gjør det fordi det passer dem der og da. De koser seg med hva som er tilgjengelig og bruker det når det passer dem, uten tanke for at den andre holdes på gress og frarøves muligheten til å gå videre. Så har du en tredje, som jeg tipper det er mange av. Som nevnt av en over; relasjonen er fin men kanskje ikke helt innertier. Da tar de en pause, men kommer tilbake når ikke annet interessant dukker opp eller når de blir ensomme nok. Da idealiseres forholdet på nytt, men etter hvert kommer samme erkjennelse på nytt. Med påfølgende ny syklus. Det er ikke ondsinnet ment, men preget av egen forvirring og rotete holdning til seg selv og andre. Finnes helt sikkert større spekter enn hva jeg har nevnt nå...

Anonymkode: 9f057...42a

Dette var ett bra svar. Jeg har også tenkt slik. Jeg er midt oppi en avhekting som jeg prøver på i hvertfall. Nå har jeg ikke pratet med vedkommende på 3 uker. Og han tror jeg hører til kategori 3. Han gjør det ikke av ondskap.  Jeg velger å tro han ikke vet hvordan hans måte å håndtere dette på går utover meg. Jeg har vært hektet siden februar 2019. Begynner å bli snart 2 år. Han er også en slik som dukker opp hvis det blir stille lenge nok. Men han klarer ikke å holde kontakten ved like. Det virker litt som han er innom å sjekker for å se om han fortsatt har makten.

TS... hvilken grupper er din hekter? 

Jeg har også hørt Sissel Grans men jeg syns ikke den passet helt inn i min situasjon da. Ja bakgrunnen min kan nok stemme jeg kommer fra en litt dysfunksjonell familie, men det kan jo egentlig ikke jeg noe råd for. Jeg er nå blitt den jeg har blitt på godt og vondt. 

Men jeg håper med tid at det skal gå seg til da. Det er allerede lettere, men det er fortsatt tunge stunder, men de blir sjeldnere og sjeldnere. Nå skal også noen av mine planlagte hobbyier starte opp igjen så det kommer jo som midt i blinken nå. 

Nei jeg har ikke noe godt råd ts...er vondt å ha det slik. forferdelig vondt. Jeg vet alt om hvordan dette der føles, og så klarer man ikke å gi slipp. Fordi det føltes så riktig alt. 

Men jeg tror at før eller senere som jeg når du ett punkt der du ikke orker mer. Du har bare ikke kommet dit enda. Det kan ta tid det. Men prøv å distrahere deg, mediter...mange skriver gå på date, ja kunne jeg gjort men jeg føler jeg holder en andre part for narr å dra med en intet anende mann ut som har forhåpninger til meg som har null interesse men bare går på date for å få noe annet å tenke på. Vet ikke om det er riktig heller. 

Anonymkode: 81da2...a3a

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere? Hilsen en annen som er hektet, sliten og lei

Anonymkode: 5d7a3...861

[Humas]

Jeg  kastet bort flere år på en hekt. Man vet det er et helt når ille det utvikler seg til et gjensidig forhold preget av respekt for hverandre, felles verdier etc. 

Min tanke er at det handler om at det er vidunderlig å føle seg verdsatt og sett på den måten, man har kanskje aldri følt det sånn før.. 

Men, det ødelegger muligheter til å faktisk møte noen seriøse. 
Man må ha sterk psyke for å avbryte forholdet. Og så må man involvere seg i noe annet, noe som kan ‘oppsluke’ deg på en sunn måte. 
Jeg unner ikke andre å bli hektet, men det har nok skjedd til alle tider. 
Sissel Gran sin bok var veldig bra .

[ESFP]

Du kan lese boken "Attached". Den handler om tilknytningsmønstre hos voksne. Det kan virke som han har en unnvikende tilknytningsstil. Har han det, vil han ha en stor angst for nærhet. Når noen kommer for nær, så føler han seg kvelt og trekker seg unna. Dette skjer ubevisst og er ikke ondsinnet. Du er kanskje bygget motsatt av ham. Når du får frykt i relasjonen trenger du nærhet og ønsker å komme nærere han. Det er en usunn dynamikk der skylden er delt, og ikke bare kan legges på ham sol trekker seg unna. Begge må bli bevisste og jobbe med egne frykter. 

[AnonymBruker]

Han har unnvikende tilknytningsstil. Jeg har disorganisert.  Hver gang jeg gjør det slutt kommer han tilbake. Ikke fordi han er så veldig glad i meg men fordi han ikke vil være alene. Og jeg vil ikke være alene og glemmer at han hverken ser meg, bryr seg eller viser omsorg eller interesse.  Så da gjør jeg det slutt. Også kommer han tilbake etter en stund og jeg glemmer hvor ensomt i forholdet jeg hadde det. Så mye avvisning på avvisning av mine forsøk på noe annet enn fysisk nærhet.

Jeg har vokst opp med voldelig far og iskald mor. Aner ikke hvordan han har vokst opp. Han snakker aldri om noe personlig. 9 års fram-og-tilbake-forhold og jeg vet nesten ingenting om han.

Anonymkode: 5791a...c8f