Arbeidsnarkoman....

[Gjest Gjest_pia_*]

Nå må jeg få ut litt... . Bor sammen med en som bare jobber, det er sant, han bare jobber. Om han ikke er på jobb, sitter han på kontoret hjemme og jobber. Og det er på en måte greit, men når han i tillegg bruker natten. Han drar på jobb i nitiden på morgenen, og holder det gående helt til langt ut på morgenkvisten igjen. Da kommer han hjem og sover litt, og så er det på`n igjen. Han har en hjemmedag, men da sitter han jo på kontoret hele den natten og. I helgen slapper han av, eller jobber litt. Jeg mener, han må jo ta igjen den søvnen han ikke får i løpet av uken.

Men samlivet vårt lider jo av dette, har f eks ikke hatt sex siden juni, eller var det tidlig juli. Ikke gjør vi noe sammen, bortsett fra å sitte i sofan å se tv, men det ender jo bare med at han sovner.

Jeg har et helt liv uten han, et sosialt nettverk han ikke deltar i, for han jobber jo bare. Har gjort mange ting alene som vi kunne gjort sammen som par, og jeg savner jo pargreiene.

Vi har hatt det sånn i flere år, men det har nok blitt mer og mer jobbing.

I feriene har vi det kjempefint, for da jobber han jo ikke, vel ikke når vi er borte i allefall.

Barna regner ikke med han på en måte, de er vant til at han ikke er der, og det er jo veldig synd.

[Callie]

Hva slags jobb har han da, som gjør at han må jobbe så mye på hverdagene, men som samtidig kan ta seg helt fri og ikke jobbe i feriene?

Endret 28. september 2007 av Callie

[Gjest gjest pia]

Han jobber med IT, det sier jo egentlig sitt. Jeg vet sånt tar tid, men andre it-folk går da faktisk hjem på kvelden. Tror det bare har blitt en vane, at han jobber sånn. Men det er helt umulig å bo sammen med han uten å bli frustrert. Vi har snakket, jeg har sagt hva jeg syns. Han er arbeidsnarkoman, det er det som er problemet, så hva kan jeg gjøre med det?