Noen som har erfart å miste venner etter dødsfall?

[AnonymBruker]

Ikke de aller nærmeste som du har fysisk omgang med kanskje, men de andre? Da mamma døde falt de bare fra en etter en. Fikk SMS om kondolerer og at det var trist, men så ble helt helt tyst? Og om jeg så sender dem bursdagsgratulasjon så er det bare tusen takk, og de gidder ikke svare på andre helt vanlige oppfølgingsspørsmål hvor jeg lurer på om alt er bra og sånn? 

Jeg synes det er så rart. Og at det var så påfallende. Vi er voksne liksom. Jeg trengte ikke masse støtte og omsorg og stakkars meg, men helt vanlig omgang med dem? 

Andre som har opplevd noe lignende?

Anonymkode: 02e18...10d

[AnonymBruker]

Kuttet de kontakten bare fordi moren din døde, eller er det mulig at du ble veldig oppslukt og de følte seg kvalt? Sorg er forferdelig, og det er vanskelig å miste så nær familie. Allikevel må jeg si at jeg har venninner som har mistet foreldre som aldri kommer videre og snakker om det konstant flere år etter, og selv om jeg ikke sier noe og har like god kontakt med de så blir det veldig slitsomt i perioder. Jeg føler meg ofte som en støttekontakt fordi jeg forventes å komme på besøk gjerne flere ganger i uka fordi de ikke har nær familie lengre. 

Når det er sagt så synes jeg å kutte venninner i sorg er dårlig, og dødsfall i familie er ikke en god grunn i seg selv. 

Anonymkode: 27215...66c

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke kvalt dem med noe. Det var også ventet, og jeg var trist men mest lettet da hun fikk slippe. Jeg har aldri vært i nærheten av det du beskriver. Det høres slitsomt ut. Jeg forventer ikke noe mer enn å fortsette som vanlig. 

Anonymkode: 02e18...10d

[AnonymBruker]

Sikker på at årsaken er at moren din døde? Syntes det hørtes veldig rart ut.

Anonymkode: 90369...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, jeg har ikke kvalt dem med noe. Det var også ventet, og jeg var trist men mest lettet da hun fikk slippe. Jeg har aldri vært i nærheten av det du beskriver. Det høres slitsomt ut. Jeg forventer ikke noe mer enn å fortsette som vanlig. 

Anonymkode: 02e18...10d

Da høres det rart ut synes jeg. Men, ville ikke gått for verst tenkelige scenario med en gang, det kan hende de har en travel eller tung tid eller at de rett og slett takler døden litt dårlig. Oppfølgingsspørsmål i form av «hvordan går det?» osv kan bli litt slitsomt hvis man har nok å tenke på i perioder. Det har jo også vært et rart år i 2020 så kanskje noen sliter litt mer enn vi har fått med oss ❤️

Anonymkode: 27215...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sikker på at årsaken er at moren din døde? Syntes det hørtes veldig rart ut.

Anonymkode: 90369...f03

Det var da det skjedde. Ingen annen åpenbar grunn. Det jeg lurer på om det er andre som har opplevd noe lignende? 

Anonymkode: 02e18...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da høres det rart ut synes jeg. Men, ville ikke gått for verst tenkelige scenario med en gang, det kan hende de har en travel eller tung tid eller at de rett og slett takler døden litt dårlig. Oppfølgingsspørsmål i form av «hvordan går det?» osv kan bli litt slitsomt hvis man har nok å tenke på i perioder. Det har jo også vært et rart år i 2020 så kanskje noen sliter litt mer enn vi har fått med oss ❤️

Anonymkode: 27215...66c

Det er snart 2 år siden. Hvis man ikke orker å svare på «hvordan har du det» som er helt vanlig høflighet, ja da er det jaggu meg intet håp. De har kondolert og sagt det var trist. Men klart, hvis man ikke taklet at mødre til venner dør når de har vært syke og bikket 70, da er vennskapet faen meg ikke liv laga. 

Anonymkode: 02e18...10d

[MortenMinstelønn]

Jeg har mistet mange. Egentlig er jeg et spesielt tilfelle. Jeg har mistet kontakten med flere på grunn av det. Flere har opplevd det å nærme meg når jeg er hjemme i Oslo som noe veldig vanskelig. Jeg har aldri gitt ut signaler om at det skal være vanskelig eller at jeg er i ferd med å bryte sammen.  

Jeg kan relatere meg til dette, TS. Folk flest vet ikke hvordan de skal håndtere andres dødskonsekvenser. Til tross for at vi alle dør. Eller kanskje derfor. Jeg vet ikke.

[AnonymBruker]

MortenMinstelønn skrev (2 minutter siden):

Jeg har mistet mange. Egentlig er jeg et spesielt tilfelle. Jeg har mistet kontakten med flere på grunn av det. Flere har opplevd det å nærme meg når jeg er hjemme i Oslo som noe veldig vanskelig. Jeg har aldri gitt ut signaler om at det skal være vanskelig eller at jeg er i ferd med å bryte sammen.  

Jeg kan relatere meg til dette, TS. Folk flest vet ikke hvordan de skal håndtere andres dødskonsekvenser. Til tross for at vi alle dør. Eller kanskje derfor. Jeg vet ikke.

Takk for at du svarte på det jeg spurte om. Trist å høre om det du opplevde! 

Anonymkode: 02e18...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er snart 2 år siden. Hvis man ikke orker å svare på «hvordan har du det» som er helt vanlig høflighet, ja da er det jaggu meg intet håp. De har kondolert og sagt det var trist. Men klart, hvis man ikke taklet at mødre til venner dør når de har vært syke og bikket 70, da er vennskapet faen meg ikke liv laga. 

Anonymkode: 02e18...10d

Vel, alle har sine ting og sånn er det bare. Høflighetsspørsmål passer seg ikke alltid de heller. Vennskap går begge veier og da må man forstå hverandre. Kanskje du nå finner ut hvem du har best kjemi med og ikke. 

Men om det er 2 år siden så har du kanskje kommet over disse «vennene»? Eller har det skjedd nylig siden du tar det opp nå?

Anonymkode: 27215...66c

[AnonymBruker]

Hallo! Dere trenger ikke finne ut hva som angivelig er galt meg MEG. Jeg spurte om andre har opplevd noe lignede.

Anonymkode: 02e18...10d

[AnonymBruker]

Jeg opplevde å miste masse venner da jeg skadet meg alvorlig en bilulykke, og det er jo litt mer vanlig dessverre. 

Men at du skal miste venner av å miste moren din, er helt på trynet.

Da vil jeg si at de vennene som har falt i fra, ikke var noen gode venner i utgangspunktet og at du har det bedre uten de. 

 Prøv å bli kjent med nye folk💛

Anonymkode: f2917...053