Privatskole, over og ut med bestevenn..

[AnonymBruker]

Bestevennen til datteren mitt helt tilbake fra barnehagen har sluttet på skolen og begynt på privat ungdomskole.. 

Det er selvsagt noe vi bare må forholde oss til. Men jeg kjenner det er så trist. De var uadskillelige gjennom barnehage og hele skoleløpet frem til ungdomskole. Fra de andre foreldrene fikk vi gjenntatte ganger høre at vennskapet med barnet vårt var så viktig for barnet deres. Vi har også vært sammen alle sammen voksne og barn i begge familier opp gjennom. Nå sto ungdomskolen for tur og  jeg har tenkt de kom til å være viktige for hverandre gjennom ungdomstiden. 

Isteden hørte jeg bare et hyl og gråt fra sofaen, dagen vi skulle feire bursdagen til datteren  min hjemme. På mld får hun beskjed fra bestevennen at hun slutter på skolen..

Vi har forsøkt å opprettholde kontakten gjennom å ta initiativ. Men  nå er kontakten så og si kuttet. Jeg sitter tilbake med en følelse av at datteren min ikke var god nok lenger. Vet jo det ikke stemmer,og at det er sikkert andre grunner til at de valgte privatskole. Men faglig sett har de begge klart seg veldig godt, og sosialt med andre venner også.

Siden det ikke virker som vennskapet er viktig lenger for hun andre prøver jeg å oppmuntre datteren  min til å dyrke andre vennskap,  men det er akkurat som hun er reservert med å få nære venner. Vil  nesten bare være hjemme. Håper ikke det setter varige spor.

Vet iallefall at om det var jeg som valgte å ta ungdommen min ut av skolen, hadde jeg tenkt det var naturlig å ta en prat med nære venners foreldre. Men folk er forskjellige...

 

Anonymkode: c2b42...2a9

[AnonymBruker]

Skjønner at det er leit, men jeg vet (har en 13-åring selv) at hvis/når vi vurderte andre ungdomsskoler var «å ta en prat med FORELDRENE til bestevenninnene så langt fra naturlig som det kunne blitt. Hva skulle vi si liksom? Du VET det ikke er pga din datter eller noe din datter/dere kunne gjort. Hvis det er så naturlig må jo DU kunne ta en prat med dem? 

Anonymkode: f35f6...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Skjønner at det er leit, men jeg vet (har en 13-åring selv) at hvis/når vi vurderte andre ungdomsskoler var «å ta en prat med FORELDRENE til bestevenninnene så langt fra naturlig som det kunne blitt. Hva skulle vi si liksom? Du VET det ikke er pga din datter eller noe din datter/dere kunne gjort. Hvis det er så naturlig må jo DU kunne ta en prat med dem? 

Anonymkode: f35f6...a07

Som jeg skrev er dette foreldrene til bestevenninna og også vært venner av oss som familie. 

Ja..det hadde vel ikke vært så rart å si at datter skal begynne på ×skole, vi håper vi kan opprettholde kontakten.. 

Det kunne jeg sikkert gjort. Men siden det er et valgt de har tatt vil jeg ikke blande meg bort i det-synes bare det er veldig leit for vennskapet, og litt sårt på min datters vegne. Men som jeg skrev vi må jo  bare forholde oss til det å gå videre.

Anonymkode: c2b42...2a9

[AnonymBruker]

Dere må bare akseptere at hun andre har valgt en annen skole og komme over det. Blir veldig feil og minst dårlig gjort om du skal ta en prat med foreldrene hennes, det kan ende med å gi henne skikkelig dårlig samvittighet for å ha byttet skole, noe hun absolutt ikke skal ha.

Anonymkode: a2585...e33

[AnonymBruker]

Synes det er veldig spesielt at dere tar dette så personlig. Det er vel alltid en grunn for å bytte skole, men det er nok helt andre grunner enn relasjonen til dere. Det er heller ikke sikkert at de vil dele grunnene med dere, og de har vel heller ikke sagt at de kutter kontakten med dere helt pga dette heller. 

Anonymkode: f47a8...f43

[AnonymBruker]

Datteren din får seg helt sikkert nye venner. Det er normalt at folk f eks flytter og vennskap blir brutt. 

Anonymkode: 0b7a5...5a3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er relevant at de har valgt en privat skole. Folk bytter skole, det har da ingenting å si at den er privat.

Så er det også sunt for din datter å måtte tvinges litt til å bli kjent med nye. En ny skole er en ny overgang og de kan lett bli "knoll og tott" som lener seg for mye på hverandre. Snakker litt av erfaring da jeg begynte på samme videregående som min bestevenninne.

Anonymkode: 251e6...f81

[AnonymBruker]

Det er ikke unormalt at barna finner seg nye venner uansett når de begynner på ungdomsskolen. De utvikler seg og vokser fra hverandre, treffer andre som de kanskje ikke normalt ville truffet ellers siden det gjerne er barn fra andre barneskoler også. Det at foreldre velger ta ut barna og la de begynne privat kan det være flere årsaker til. Kommer jo helt an på hvilken privat skole de valgte, om det er Montessori, Steiner skolen eller andre. Vi har hatt barn som har gått på internasjonalskole, det er valg utifra hva vi ønsker for barna våre og deres muligheter. Det kan ære store forskjeller på privat skole og vanlige skoler med tanke på lære muligheter, og ressurser

Anonymkode: 44f2a...2a4

[GammelKaktus]

Jeg tenker at dere har nok ikke fått med dere alt, som regel når noen skifter skole fra "vanlig" til privat så er det gode grunner for det. Kanskje hun ikke trives med det sosiale eller så er de opplegget til skolen de ikke er begeistret for, hvem vet. Kanskje er det noe som har skjedd mellom jentene som gjør at de ikke er komfortable med å ha så "tett" kontakt lenger... 

Men sånn er nå livet, folk går videre noen ganger for man en forklaring noen ganger ikke.

[AnonymBruker]

Du må realitetsorientere deg litt, TS. Tilnærmet null av disse barndomsvennskapene består gjennom ungdomstiden. Man endrer seg mye når man slutter på barneskolen og begynner på ungdomsskolen. Det er helt normalt å få nye venner i tiden av livet. Kanskje vil jentene finne tilbake til vennskapet sitt senere i livet? Hvem vet. Det viktige er her og nå, og at datteren din sosialiserer normalt med de andre elevene på skolen sin. 

Anonymkode: 70ae0...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes det er veldig spesielt at dere tar dette så personlig. Det er vel alltid en grunn for å bytte skole, men det er nok helt andre grunner enn relasjonen til dere. Det er heller ikke sikkert at de vil dele grunnene med dere, og de har vel heller ikke sagt at de kutter kontakten med dere helt pga dette heller. 

Anonymkode: f47a8...f43

Som jeg skrev, jeg forstår det er grunner som ikke har noe med dette vennskapet å gjøre. Helt greit, ikke noe vi har noe med sånn sett så tar ikke avgjørelsen personlig.

Men etter å ha fulgt jenta helt fra barnehagen, vært på ferier  overnatting, hytteturer og også vært venner med foreldrene synes jeg det hadde vært ok om de iallefall kunne gitt oss en beskjed. Uten å trenge å informere oss om grunn.

Nei ikke sagt det, men det er sånn det er blitt. Forstår jo veldig godt ungdom får nye venner, utvikler seg osv. Det triste er bare at det gikk fra nært vennskap til nærmest null. 

Ts

Anonymkode: c2b42...2a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere må bare akseptere at hun andre har valgt en annen skole og komme over det. Blir veldig feil og minst dårlig gjort om du skal ta en prat med foreldrene hennes, det kan ende med å gi henne skikkelig dårlig samvittighet for å ha byttet skole, noe hun absolutt ikke skal ha.

Anonymkode: a2585...e33

Derfor har jeg heller ikke tenkt å gjøre det. Ikke noe feil med å bytte skole. Bare litt trist at det ifm skolebytte blei  så brått avslutning på vennskapet. 

Ts

Anonymkode: c2b42...2a9

[Ananas.]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Derfor har jeg heller ikke tenkt å gjøre det. Ikke noe feil med å bytte skole. Bare litt trist at det ifm skolebytte blei  så brått avslutning på vennskapet. 

Ts

Anonymkode: c2b42...2a9

Men det går det vel an å snakke med foreldrene om nå? Ta en telefon, fortell at dere synes det er litt leit at dere ikke ser henne like mye, og hør om det er noe dere kan gjøre/noe det andre foreldreparet også har tenkt på. Med en ikke-dømmende tone, kan det godt være at dere voksne kan snakke litt om situasjonen, bare husk å ikke tvinge døtrene deres til noe. Kanskje får du høre at hun har fått mange nye venner og dessverre ikke savner datteren din, kanskje får du høre at denne jenta tenker litt som din: «hun har sikkert funnet seg andre venner». Som voksne burde dere ikke blande dere så alt for mye, men det kan jo hende at dere kan få litt felles oversikt over situasjonen. 

[Daria]

Som en som hadde stort sett alle de nærmeste vennene mine på andre skoler hele skoleløpet, og i tillegg gikk på en skole hvor det å bytte til privatskole på ungdomsskolen ikke var så uvanlig, skjønner jeg ikke helt hvorfor dette må bety slutten på vennskapet. Det krever litt mer innsats, men trenger ikke være noe problem. Samtidig er de også i en alder hvor vennskap ofte endrer seg, det er ikke sikkert skolebyttet er det eneste som spiller inn her. 

Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor du forventer at andre foreldre skal diskutere med deg hvilke avgjørelser de tar for sitt barn - det er jo strengt tatt ikke noe som berører deg. Dere har fått beskjed den naturlige veien - ved at hun som skal nytte skole forteller det til sin venninne direkte, det er tross alt primært de to dette angår. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (10 minutter siden):

Som en som hadde stort sett alle de nærmeste vennene mine på andre skoler hele skoleløpet, og i tillegg gikk på en skole hvor det å bytte til privatskole på ungdomsskolen ikke var så uvanlig, skjønner jeg ikke helt hvorfor dette må bety slutten på vennskapet. Det krever litt mer innsats, men trenger ikke være noe problem. Samtidig er de også i en alder hvor vennskap ofte endrer seg, det er ikke sikkert skolebyttet er det eneste som spiller inn her. 

Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor du forventer at andre foreldre skal diskutere med deg hvilke avgjørelser de tar for sitt barn - det er jo strengt tatt ikke noe som berører deg. Dere har fått beskjed den naturlige veien - ved at hun som skal nytte skole forteller det til sin venninne direkte, det er tross alt primært de to dette angår. 

Nei jeg å tenker som deg at skolebytte ikke hadde trengt å bety slutten på vennskap. Derfor har vi innimellom tatt initiativ til ulike ting, men ikke noe respons tilbake.  Så  ja, ser selvfølgelig at man får nye venner osv. Sikkert naturlig det. Vi voksne ser jo dette i et større bilde å vet det kommer nye venner og at man utvikler seg. For ei på 12/13 år er det litt annerledes. Også derfor jeg forsøker å oppmuntre til kontakt med andre venner.Det ordner seg nok etterhvert.

Har aldri hverken tenkt eller sagt foreldrene skal diskutere med meg. Skulle bare mangle. Eneste jeg hadde håpet på var en liten beskjed. Så hadde kanskje ikke datteren min trengt å få det midt i fleisen på bursdagsfeiringen sin. 

Anonymkode: c2b42...2a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei jeg å tenker som deg at skolebytte ikke hadde trengt å bety slutten på vennskap. Derfor har vi innimellom tatt initiativ til ulike ting, men ikke noe respons tilbake.  Så  ja, ser selvfølgelig at man får nye venner osv. Sikkert naturlig det. Vi voksne ser jo dette i et større bilde å vet det kommer nye venner og at man utvikler seg. For ei på 12/13 år er det litt annerledes. Også derfor jeg forsøker å oppmuntre til kontakt med andre venner.Det ordner seg nok etterhvert.

Har aldri hverken tenkt eller sagt foreldrene skal diskutere med meg. Skulle bare mangle. Eneste jeg hadde håpet på var en liten beskjed. Så hadde kanskje ikke datteren min trengt å få det midt i fleisen på bursdagsfeiringen sin. 

Anonymkode: c2b42...2a9

Den lunkne responsen kan det være ulike grunner til. For alt du vet så kan det være at jenta ikke oppfattet vennskapet på samme måte som din datter gjorde. I mange «jente-vennskap» så er det ei som overkjører den andre, og i slike tilfeller kan man bare bytte skole for å i det hele tatt klare å løsrive seg fra vennskapet.

Anonymkode: a2585...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Som jeg skrev, jeg forstår det er grunner som ikke har noe med dette vennskapet å gjøre. Helt greit, ikke noe vi har noe med sånn sett så tar ikke avgjørelsen personlig.

Men etter å ha fulgt jenta helt fra barnehagen, vært på ferier  overnatting, hytteturer og også vært venner med foreldrene synes jeg det hadde vært ok om de iallefall kunne gitt oss en beskjed. Uten å trenge å informere oss om grunn.

Nei ikke sagt det, men det er sånn det er blitt. Forstår jo veldig godt ungdom får nye venner, utvikler seg osv. Det triste er bare at det gikk fra nært vennskap til nærmest null. 

Ts

Anonymkode: c2b42...2a9

Det kan jo hende vennskapet ikke var like sterkt begge veier, det er ikke alltid man orker å informere den andre parten om dette. Overgangen til ungdomsskole skaper ofte nye og bedre vennskap, til det bedre for noen og verre for andre dessverre. Prøv å oppfordre/ hjelpe din datter med nye bekjentskaper enten på skole eller fritidsaktiviteter. Brutt vennskap er sårt, men det går over. 

Anonymkode: f47a8...f43

[AnonymBruker]

Det kan høres litt ut som om din datter er litt mer avhengig av sin tidligere bestevenninne enn motsatt? Det kan jo veldig lett være tilfelle, det er jo aldri absolutt symmetri i noen relasjoner, vennskap eller romantiske. 

Jeg hadde en nær bestevenninne som var så nær at vi snakket sammen så og si hele dagen hver dag. Alle andre traff vi sammen. Hun var som en søster - dvs. jeg har også en søster jeg er nær, og hun var nærere. Da vi også søkte på samme videregående kom jeg rett inn og hun på venteliste. Både mine og hennes foreldre krysset selvsagt fingrene for at hun kom inn, men jeg husker at jeg tenkte hvor deilig det hadde vært om jeg kunne treffe nye mennesker på egne premisser, se hvem jeg kunne være uten henne. Vi hadde tross alt tilbragt så mange formative og viktige år sammen at vi nærmest grodde sammen. Hun kom inn likevel, og det endte med at vi fortsatte å være "knoll og tott" der også. Bruddet mellom oss skjedde senere, og litt av grunnen var at jeg opplevde at hun ikke siste samme sosiale generøsitet mot meg som jeg konsekvent gjorde mot henne. Vi er kommet litt tilbake til hverandre som voksne. Men jeg må innrømme at jeg ikke har mange andre venninner fra videregående. 

Liten anekdote, men bare for å illustrere at disse følelsene er ganske vanlige, og jeg kan godt forstå hennes venninnes ståsted selv om jeg har sympati for hvor brutalt det er for henne. 

Anonymkode: 251e6...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den lunkne responsen kan det være ulike grunner til. For alt du vet så kan det være at jenta ikke oppfattet vennskapet på samme måte som din datter gjorde. I mange «jente-vennskap» så er det ei som overkjører den andre, og i slike tilfeller kan man bare bytte skole for å i det hele tatt klare å løsrive seg fra vennskapet.

Anonymkode: a2585...e33

Jo da det  kan nok være sånn i noen vennskap. Å jeg skal ikke si at jeg vet alt om vennskapet deres. Men sånn jeg kjenner datteren min er hun i alle sammenhenger, og tilbakemeldinger fra skolen og  andre ei rolig jente som sjelden tar kommandoen. 

Uansett forstår jeg selvsagt at en endrer seg i tenårene.

Ts 

Anonymkode: c2b42...2a9

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig at ungdommen får seg nye venner og gamle vennskap brytes når de skifter klasser og går fra barneskole og over til ungdomsskole. Nye klasser settes ofte sammen da, ikke alltid man fortsetter i gamle klassesammensetninger. Mitt barn gjorde ikke det, og havnet i en ny klasse på ny skole uten noen venner fra barneskolen i samme klasse. 

 

Anonymkode: 5914a...334