18 år og kommende alenemor

[AnonymBruker]

Har vært litt opp og ned med kjæresten, som har utviklet seg til at jeg føler at min verdi hos han, ikke eksisterer.

 

Han kommenterer støtt og stadig at han ikke har noe han skulle sagt, som igjen resulterer min frustrasjon.

 

Nå er jeg så lei av samme svarene hver gang vi prøver å diskutere noe, at jeg rett og slett vurderer å bli alenemor.

 

Fant ut at han har løyet om ting som ikke er så relevant i forholdet vårt og som har en større påvirkning, men for min del, så er det at han juger en stor del om forholdet kommer til å fortsette.

 

Han har løyet til moren sin om at jeg truet med å ta livet mitt hvis han gjorde det slutt, men sannheten var stikk motsatt. Det var JEG som ville gå, men han som truet. 

Nå føler jeg at jeg ikke kan stole på han og at han er veldig umoden for alderen. Han er 25 år.

Har prøvd å ordne opp, men gjør veldig vondt at han lyver til meg.

Er prosessen lang og tung hvis jeg velger å bli alenemor? Hva tenker dere om situasjonen og hva burde jeg gjøre? 

Anonymkode: 15d78...d99

[AnonymBruker]

Orker ikke kommentarer som: hva forventer du når du er så ung osv.

 

Skjedd har skjedd, ingen ting å gjøre med det.

Anonymkode: 15d78...d99

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å gi råd i sånne situasjoner, da det til syvende og sist er du selv som må føle på hva som er riktig for deg. 

Om det er tungt å være alenemor? Ja, det kan det nok være. Å være alene med omsorgen for et barn vil jo begrense ditt liv veldig. Du er ung, og vil nok føle du går glipp av mye fremover. Har du noe familie som bor i nærheten av deg som kan støtte og hjelpe deg? Samtidig så er det mange som klarer seg helt fint. Etter hvert begynner babyen i barnehage, og du får mulighet til å jobbe eller studere. Du kan også som alle andre ha barnevakt og få noen kvelder for deg selv når barnet blir litt større. 

Men så er det også slik at det ikke er helt opp til deg å være alenemor, med mindre du går til sak eller far ikke ønsker samvær. Faren har også rett til samvær med barnet sitt. I starten blir det jo samvær sammen med deg, og ikke overnatting. Når barnet blir større kan det bli snakk om noen dager hos far. Dette må dere til mekling for å fordele hos familievernkontoret.

Å ikke kunne stole på kjæresten sin er jo et dårlig utgangspunkt for et forhold. Men samtidig må jeg si du virker litt umoden. Dere er to mennesker som får barn sammen. Får man problemer i forholdet må man jobbe med dem. Kanskje gå til parterapi eller hvertfall kommunisere. Hvis du ikke er villig til det er det jo heller ikke vits å være sammen.

Anonymkode: 3b12a...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Orker ikke kommentarer som: hva forventer du når du er så ung osv.

 

Skjedd har skjedd, ingen ting å gjøre med det.

Anonymkode: 15d78...d99

Helt riktig, ingenting å gjøre med det nå Hvor langt er du på vei da? Ville tatt en telefon til helsestasjonen i kommunen du bor i og få time til jordmor, de har peiling på mangt. Går du på skole?

Anonymkode: 0ead5...c82

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn når jeg var 18 år. Hadde en kjæreste som var notorisk utro og løy om ting som var helt latterlig.. Så ble alene med barnet etter noen korte uker.  

Jeg hadde derimot en mor som hadde hybel i underetasjen som vi var så heldig å få bo i. Hadde en del hjelp av henne mens jeg fullførte VGS. 

Far hadde barnet annenhver helg sammen med sin mor etter barnet var 2 år, og noe oftere etter han var 4. Det er likevel jeg som har hatt ansvaret med skole og utstyr, bursdager osv. Det meste har falt på meg. Men det går. Nå er barnet annenhver uke hos meg og far, og selv om han har sine begrensinger så samarbeider vi ganske godt. Det gjør ting litt enklere at man klarer å snakke sammen. 

Vær forberedt på at det blir tungt og mye ansvar, men også veldig fint. Min sønn er nå 15 år, og har det veldig bra og er en fin gutt jeg ikke ville vært foruten. 

Anonymkode: 48fc1...ef8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Helt riktig, ingenting å gjøre med det nå Hvor langt er du på vei da? Ville tatt en telefon til helsestasjonen i kommunen du bor i og få time til jordmor, de har peiling på mangt. Går du på skole?

Anonymkode: 0ead5...c82

Ferdig på skole. Hun er snart 2 måneder gammel.

Anonymkode: 15d78...d99

[AnonymBruker]

Absolutt alt her i livet blir hva du gjør det til. Det er ikke hvordan du har det som avgjør, det er hvordan du tar det! 
Og de fleste alenemødre klarer seg veldig fint. 
Har selv vært alene med 2 små i mange år og har stort sett hatt det veldig fint ☺️ 
Bosett deg i nærheten av familien så skal du se dette går bra! 
mye lettere å være alene enn å måtte krangle med en psyko mann hele tiden!! 
lykke til ❤️

Anonymkode: 9eeb2...91a