Har du og mannen hatt noen heftige og høylytte krangler det siste året? Og dere sa drøye/sårende ting?

[AnonymBruker]

Hvordan skværet dere opp?

 

Anonymkode: 41ad7...ad7

[AnonymBruker]

Ja vi hadde det forrige uke. 

Vi snakket sammen etter begge hadde roet seg, beklaget oss og prøvde å finne rotårsaken - slik at det ikke skjee på nytt.

Anonymkode: 0b976...855

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 65110...af2

[AnonymBruker]

Nei, vi krangler ikke. Det hender at en av oss blir opprørt. Men bare én samtidig. 

Anonymkode: a3cf0...265

[AnonymBruker]

Nei, vi har aldri hatt det. Vi kan diskutere, men lar det aldri gå videre til krangel. Finner ut hva som er årsaken, lytter til hverandre, og prøver å finne en løsning. Å rope til hverandre fører ikke til noe godt, spesielt ikke der og da.

Anonymkode: 99b32...0f3

[AnonymBruker]

Vi har sluttet med det men gjorde det tidligere. Eneste som hjalp var avstand og tid for seg selv til å tenke over det dumme som ble sagt. Nå prøver vi å avverge krangler før de oppstår. Det er bare så kjipt å krangle...

Anonymkode: e34f0...ce3

[AnonymBruker]

Ja, vi har slitt en del fordi mannen er psykisk syk. Snakker alltid ut om det etterpå. 

Anonymkode: 80482...018

[AnonymBruker]

Nei vi har aldri kranglet, vi har vert sammen 10 år  vi kan godt diskutere å være uenige, men vi krangler ikke. 

Anonymkode: 8e6c9...74c

[PM75]

Ja, vi kan være hissigpropper begge to (verbalt, ikke på annet vis). Men vi har lært oss å puste dypt inn, roe ned og sortere hva som egentlig ligger bak krangelen. Og da ordner det seg, selvom det kan ta et par dager. 
 

Men vi kaller ikke hverandre for stygge ting, der går grensen. 

[Sfr]

Vi krangler egentlig aldri lenger, men husker før så var det om å gjøre (for han) å si de mest frekke/sårende kommentaren han kunne kun for å såre meg. Sa ganske fort at dette er jeg ikke interessert i, alle kan spy ut alt mulig drit kun for å såre andre. Og jeg også kunne gjort det til et menneske jeg aldri skal snakke med/se igjen. Men i en så nær relasjon blir det feil, for når man da har skværer opp igjen vil de sårende tingene bli husket og jeg vil da sitte med tanker om at «er det virkelig sånn han ser på meg?» eller «er det sånn han oppfatter meg» osv.. Han skjønte alvoret og har ikke gjort det på flere år.

[esk]

Uansett hvor sur eller irritert man blir på kjæresten sin, synes jeg ikke det er innafor å si drøye eller sårende ting med vilje. Uansett. Sånne forhold er utrolig giftige.

[Trolltunge]

Ikke i år. 

Vi begynner å bli gamle og bedagelige kanskje. 😆

[UteTilLunch]

Sfr skrev (18 timer siden):

Vi krangler egentlig aldri lenger, men husker før så var det om å gjøre (for han) å si de mest frekke/sårende kommentaren han kunne kun for å såre meg. Sa ganske fort at dette er jeg ikke interessert i, alle kan spy ut alt mulig drit kun for å såre andre. Og jeg også kunne gjort det til et menneske jeg aldri skal snakke med/se igjen. Men i en så nær relasjon blir det feil, for når man da har skværer opp igjen vil de sårende tingene bli husket og jeg vil da sitte med tanker om at «er det virkelig sånn han ser på meg?» eller «er det sånn han oppfatter meg» osv.. Han skjønte alvoret og har ikke gjort det på flere år.

Viktig å legge merke til. Kona sa tidligere av og til ting under krangler som var ment kun for å såre. Ofte var det løsrevet fra temaet det ble kranglet om. Dette kan høres ut som en bagatell som jeg skulle hevet meg over, men det har faktisk ødelagt en del av forholdet over tid selv om hun har endret denne adferden. Det var ikke nødvendigvis det som ble sagt som huskes, men at det ble sagt kun for å såre.

[AnonymBruker]

Er vel tre år siden vi kranglet høylydt, og da var vi veldig fulle. Har aldri sagt stygge ting til hverandre. Hender vi diskuterer, men gir hverandre en klem når vi kommer til en enighet. 

Anonymkode: a599e...d76

[AnonymBruker]

Ja.. Rant over i en hektisk småbarnsperiode med lite søvn, usikker jobbfremtid og mye stress. Men nå har vi vært sammen i 15 år så snakker fint ut etterpå og beklaget oss begge to. Men noe av det som ble kastet ut stemmer jo, så det jobber vi med

Anonymkode: 66ee4...87c

[Hr. Aktiv]

Det har blitt krangler utav det ja fordi jeg krangler ikke og er ikke høylydt, men heller diskutet saklig i normalt volum og toneleie. Akkurat det provoserer visst mye og skaper høylydt målbruk på den andre siden.

[AnonymBruker]

Ja, dessverre.. mannen min har anger issues. Og han reagerer på et blunk, kan bli rasende og verbalt veldig stygg i munnen. Han kunne før også bli skummel, truende i krangler (fysisk), men etter hvert fikk jeg ham i sinnemestringsterapi. Han sliter med det, skammer seg over det osv, men selv om han skjønner det er feil og han ikke lenger blir truende (klart å ta seg sammen litt), så klarer han fortsatt ikke styre kjeften sin når han blir sint. Da sier han de verste ting.. vi går i parterapi, og det er et tema at jeg ikke vet hvor mye mer jeg håndterer av de utbruddene hans. Kaller meg bitch og ber meg reise til helvete i tide og utide, liksom.. han mister hodet når han er sint- jeg mistenker ADD. men ikke turt å si det, ironsik nk fordi jeg er redd han skal bli offenda og sint.. 😕 

Samtidig er han verdens kjærligste når han ikke er sint, og foholdet har vært hovedsakelig godt.. men - de episodene der ødelegger ekstremt for mine følelser, dessverre... har liksom bygd seg opp et tårn av frust over det at han sier så mye stygt.. hjelper lite å si unnskyld etterpå da. før var jeg den som måtte skvære opp og, fordi jeg ikke klarte avstanden og kulda.. i terapi har jeg fått påpekt hvor utsletta jeg blir av å først få skyllebøtter og stygge ord, og så måtte være den som søker nærhet fra ham i tillegg, uten en unnskylding fra ham. SÅ nå har han, etter mange år, lært seg å si unnskyld, drite i furtinga og komme på banen og snakke. Det hjelper faktisk en del. selv om vi ikke er helt der jeg vil vi skal være..

Anonymkode: 230b4...f04

[AnonymBruker]

Nei. Vært gift i 20 år. Vi krangler ikke på den måten du beskriver. 

Hender selvfølgelig at det kommer en "mishagsytring" fra en av oss, men vi stopper der og tar det ikke videre. 

Anonymkode: a34e3...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, dessverre.. mannen min har anger issues. Og han reagerer på et blunk, kan bli rasende og verbalt veldig stygg i munnen. Han kunne før også bli skummel, truende i krangler (fysisk), men etter hvert fikk jeg ham i sinnemestringsterapi. Han sliter med det, skammer seg over det osv, men selv om han skjønner det er feil og han ikke lenger blir truende (klart å ta seg sammen litt), så klarer han fortsatt ikke styre kjeften sin når han blir sint. Da sier han de verste ting.. vi går i parterapi, og det er et tema at jeg ikke vet hvor mye mer jeg håndterer av de utbruddene hans. Kaller meg bitch og ber meg reise til helvete i tide og utide, liksom.. han mister hodet når han er sint- jeg mistenker ADD. men ikke turt å si det, ironsik nk fordi jeg er redd han skal bli offenda og sint.. 😕 

Samtidig er han verdens kjærligste når han ikke er sint, og foholdet har vært hovedsakelig godt.. men - de episodene der ødelegger ekstremt for mine følelser, dessverre... har liksom bygd seg opp et tårn av frust over det at han sier så mye stygt.. hjelper lite å si unnskyld etterpå da. 

Anonymkode: 230b4...f04

Sånn var eksen òg, etter en del år vel og merke. Jeg synes litt synd på nydama hans, jeg mistenker at hun ikke vet hva hun har i vente. Men for all del, det kan jo være at hun kontrollerer situasjonen bedre enn jeg gjorde. Jeg blei jo helt gal av de greiene. 

Anonymkode: a3cf0...265

[AnonymBruker]

Sammen i 15 år, har kanskje kranglet 7 ganger. Men ingenting de siste 8 årene. Selv med små barn. 

Heldigvis. Vi snakker sammen og er stort sett enige, ellers finner vi ut av ting uten å måtte krangle 

Anonymkode: 099b7...42b