Mor med rusproblem, tynger veldig

[Sommerkvinnen2020]

Må bare skrive av meg frustrasjonen .

Igjen er det den knute i magen min, jeg hater mamma. Eller jeg hater ikke henne men jeg hater det at hun tyr til alkoholen når hun opplever ting for vanskelig. Hun ringer meg , mer eller mindre drita full og sier at " jaja jeg blir alene denne julen også, da ingen kan komme", og de hun ville skulle komme er naboene som hun omgås ofte. Så hun får meg til å ha skyldfølelse. Hun mener at jeg skal komme dit men hun ser samtidig at det ikke går. Hun har andre venner som også sitter alene men saken er den at mamma ikke klarer seg uten alkohol. Jeg er den eneste hun har, så det å bryte kontakten er ikke så lett. Jeg vet at det er ikke alle som får en slik virkning av alkohol men hun blir både slem og ekkel, og selv om jeg bor over 70 mil unna så er det som om hun kommer under huden min. I dag ringte hun meg, klokka 10 og er påvirket allerede da, og jeg tenker at jeg vil hjelpe henne men jeg kan ikke komme dit i julen, fordi jeg jobber både natt til juleaften og kveld 1 dag. Og jeg orker ikke kjøre 70 mil en vei bare for en dag liksom. Men hva er det jeg forventer egentlig av henne? Jo at hun innser hva som endrer seg. Jeg kjenner at jeg er livredd for at min eldste sønn skal komme dit, ( han har akkurat tatt lappen og kjøpt seg bil) uten at jeg kan sørge for at det går skikkelig for seg, men jeg kan ikke forhindre det mer enn jeg klarer nå. Er det andre som opplever slikt med forldre?

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du ikke til henne at hun kan ringe deg tilbake når hun er edru, si hade og legg på. Du er ikke forpliktet til å ta tlf når den ringer.

Anonymkode: 679f8...8ad

[AnonymBruker]

Hun er alkoholiker og hun slutter ikke å drikke før hun har kræsja i hardt i bånn. 

Du må beskytte deg selv og holde deg unna, du klarer ikke å endre henne. Kanskje noe siger inn hvis du sier hvorfor du ikke drar dit i jula, så får hun sitte der alene med tomflaskene.

Min far var alkoholiker, ingenting hjalp før han fant det ut selv.

Anonymkode: d4a98...429

[AnonymBruker]

Les deg opp på medavhengighet. 

Anonymkode: 679f8...8ad

[AnonymBruker]

TS, du høres mega medavhengig ut, du burde få hjelp av noen som har peiling på dette med å være pårørende. Alanon eller lignende. Har selv personer i familien med rusproblem og det vil dessverre aldri forandre seg.

Anonymkode: 63ab3...001

[Sommerkvinnen2020]

Takk for svar. Ja jeg er vel kanskje avhengig, men på en  annen side så kan det av og til gå måneder fra hun ringer påvirket vi vi snakkes igjen, .Og jeg har vært på " kurs" og møter hos pårørende grupper men der mente lederen at jeg ikke var avhengig. Jeg har den samme omsorgen for andre mennesker. kanskje det er derfor jeg har den jobben jeg har.  Jeg har aldri verken løyet eller skjult at mamma har et problem, jeg har tvert i mot vært åpen ovenfor alle, og når det var som verst så hadde ikke mamma kontakt med mine barn, og hun har aldri passet de alene hvis jeg ikke har sett at hun klarer det, for i bunn og grunn har hun aldri hatt ungene i nærheten av seg når hun er ruset.