Hvorfor forventer alle at man skal være venner for alltid?

[AnonymBruker]

Vi var en stor venninne gjeng på ungdomsskolen og videregående. I vår gjeng var noen nærere enn andre, så ca. halvparten har jeg null kontakt med i dag utenom noen likes på Facebook. To av dem er jeg veldig glad i og jeg møter dem ofte selv om de ikke bor i byen min. Personen jeg var nærmest på den tiden har jeg ikke kontant med heller, med enkelte unntak. Vi har null kontakt vanligvis. Vi ringer ikke og vi sender ikke melding, og det kan gå år mellom hver gang vi ser hverandre. I dag gikk jeg vite at hun har vært i min by i flere dager uten at hun sa noe til meg, og jeg kjenner at det er helt greit. Jeg ble ikke lei meg eller skuffet, og det er ikke første gangen det har skjedd. Jeg ble skuffet de første gangene det skjedde, men jeg fikk beskjed om at ting var så hektisk og hun hadde så mange å besøke. Nå bryr jeg meg ikke lenger, og jeg hadde nok ikke kontaktet henne om jeg dro til bygda der hun bor. Jeg hadde planer om å være sammen med venninnene mine som jeg pleier å møte i jula, men nå vil de at vi alle skal være sammen som i gamle dager. Jeg føler inni meg at jeg ikke vil, men jeg kan ikke nekte heller. Jeg kan ikke stenge noen ute. Men denne personen er også nå invitert med på ting som skulle være min "individuelle" tid med hver av venninnene mine, og det syns jeg er problematisk. Jeg har en mistanke om at de prøver å "spleise" oss slik at vi skal finne tonen igjen. Jeg har ikke lyst til det. Jeg har det helt fint slik ting er. 
Vi er ikke uvenner, vi sluttet bare å være venner helt naturlig, men alle insisterer på å kalle oss venner fremdeles. Alle forventer at jeg skal syntes at det er så dumt at vi ikke er bestevenner lenger, men jeg gjør ikke det. Samboer mener at jeg burde fortalt de andre to hvordan jeg føler, men jeg tør ikke. Jeg vil ikke at de skal tenke at jeg er hun slemme fordi jeg vil unngå å henge sammen med noen jeg var venninne med. Sannheten er jo at de ikke møter henne noe oftere enn meg. De sender vel meldinger til hverandre.

Noen ganger har jeg bare syns å skrike at - Hallo! Skjønner dere ikke at vi ikke er venner mer?  Hvorfor kan ikke de innse at man ikke kan være venner med alle for resten av livet? Vi har ikke et forhold. Vi har ikke møttes på flere år. Hun har ikke møtt samboeren min og jeg tror ikke hun vet hva jeg jobber med en gang. 

Er det noen andre som har det som meg?  
 

Anonymkode: 5449c...375

[AnonymBruker]

Man utvikler seg mens årene går, naturlig å kutte ut mennesker gradvis når man ikke har noe til felles lenger.

Har ingen kontakt med barndomsvenner lenger selv, har faset seg ut naturlig. Kan ikke tvinge folk til å være venner.

Anonymkode: dfe3c...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man utvikler seg mens årene går, naturlig å kutte ut mennesker gradvis når man ikke har noe til felles lenger.

Har ingen kontakt med barndomsvenner lenger selv, har faset seg ut naturlig. Kan ikke tvinge folk til å være venner.

Anonymkode: dfe3c...fa3

Nettopp. Vi har ingenting til felles. Det er bare kleint når vi møtes. 

Anonymkode: 5449c...375

[AnonymBruker]

Hvis alle vil møtes samlet hadde jeg bare blitt med på det. Dere kan vel gå overens selv om dere ikke er nære lengre. I noen år har jeg også hatt møter med «gamlegjengen» selv om jeg ikke anser meg som venninne med et par av de, det er fortsatt en stor gjeng og jeg trenger ikke fokusere mest på disse to. 

Anonymkode: 14948...857

[AnonymBruker]

Synes du overanalyserer og virker litt barnslig og rigid. Hvorfor er det så big deal å møte/ikke møte hvis du synes alt er greit? Høres ut som du egentlig er bitter men undertrykker det, hvorfor ellers reagere så kraftig på å møte en person?

Anonymkode: 30d13...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes du overanalyserer og virker litt barnslig og rigid. Hvorfor er det så big deal å møte/ikke møte hvis du synes alt er greit? Høres ut som du egentlig er bitter men undertrykker det, hvorfor ellers reagere så kraftig på å møte en person?

Anonymkode: 30d13...417

Jeg syns det er dumt å dele min til som jeg skulle ha alene med hver av venninnene mine som kommer. Vi pleier å ha alene møter og samlet. Slik at alle får tid sammen, men også individuelt. 
Hadde du syns det var greit hvis du hadde planer å henge med en venninne du ikke hadde sett på en stund, og så plutselig dukker hun opp med noen andre som du ikke trives i samme selskap med?

Anonymkode: 5449c...375