Kjæresten begynner å bli så tjukk.

[AnonymBruker]

Jeg elsker han. Og han har verdens vakreste ansikt og personlighet. Sexen er bra og alt er egentlig perfekt. Vi er i slutten av 30 årene. Men jeg begynner å plages av at han sakte men sikkert har gått opp minst 30 kg de tre siste årene. 

Vi bor ikke sammen så jeg kan ikke hjelpe han så mye med å lage sunn mat heller. Selv om jeg selvfølgelig gjør det når jeg er hos han eller han hos meg .

Han har alltid spist store mengder mat og snacks. Men før trente han ca 5-6 ganger i uka og var passelig slank og veldig muskuløs. Prøver å oppmuntre han litt til å starte å trene igjen og han har gjort noen halvhjertet forsøk, men han ender alltid opp foran Playstation igjen og spiller mye etter jobb i stedet for å trene som han gjorde før. 

Før hadde han så og si flat mage. Nå har magen blitt diger og han har fått større pupper, rumpe, hofter og lår og er rundere i fjeset og har dobbelthake.  

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Det er jo et ømt tema. Det vet jeg fordi jeg selv tidligere var overvektig, men la om livsstilen for 5 år siden og har holdt meg normalvektig siden. Det er viktig for meg å ha en mann som tar vare på seg selv og som ikke drar meg ned sånn jeg ender med å skli utpå og legge på meg selv. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag og ønsker ikke å risikere helsen min om vi en dag ender med å flytte sammen. Da jeg falt for han var det blant annet nettopp fordi han var så sporty og trente og hadde en bra livsstil. Det var en av de viktige tingene jeg så etter i en partner, nettopp fordi jeg hadde behov for en partner som er lik meg på akkurat det.

Merker at lysten min på sex har blitt mindre. Og når jeg ser han naken synes jeg ikke han er like fin som før og det er ikke like deilig å ta på kroppen hans som før, selv om det fortsatt er koselig fordi jeg elsker ham. Har tipset han om livsstilsendring men han vil gjøre ting på sin måte sier han . Men han gjør ingenting likevel. Virker nesten som om han driter litt i det nå som han har fått seg dame. 

Burde jeg si noe direkte i stedet for å hinte? Jeg er så redd for å såre han. Eller må jeg bare finne meg i at han er som han er? Synes dette er et så vanskelig tema. For jeg vil virkelig ikke at det skal bli slutt mellom oss da han er så utrolig snill og flott på alle andre områder 

Anonymkode: 77693...315

[Jens1968]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg elsker han. Og han har verdens vakreste ansikt og personlighet. Sexen er bra og alt er egentlig perfekt. Vi er i slutten av 30 årene. Men jeg begynner å plages av at han sakte men sikkert har gått opp minst 30 kg de tre siste årene. 

Vi bor ikke sammen så jeg kan ikke hjelpe han så mye med å lage sunn mat heller. Selv om jeg selvfølgelig gjør det når jeg er hos han eller han hos meg .

Han har alltid spist store mengder mat og snacks. Men før trente han ca 5-6 ganger i uka og var passelig slank og veldig muskuløs. Prøver å oppmuntre han litt til å starte å trene igjen og han har gjort noen halvhjertet forsøk, men han ender alltid opp foran Playstation igjen og spiller mye etter jobb i stedet for å trene som han gjorde før. 

Før hadde han så og si flat mage. Nå har magen blitt diger og han har fått større pupper, rumpe, hofter og lår og er rundere i fjeset og har dobbelthake.  

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Det er jo et ømt tema. Det vet jeg fordi jeg selv tidligere var overvektig, men la om livsstilen for 5 år siden og har holdt meg normalvektig siden. Det er viktig for meg å ha en mann som tar vare på seg selv og som ikke drar meg ned sånn jeg ender med å skli utpå og legge på meg selv. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag og ønsker ikke å risikere helsen min om vi en dag ender med å flytte sammen. Da jeg falt for han var det blant annet nettopp fordi han var så sporty og trente og hadde en bra livsstil. Det var en av de viktige tingene jeg så etter i en partner, nettopp fordi jeg hadde behov for en partner som er lik meg på akkurat det.

Merker at lysten min på sex har blitt mindre. Og når jeg ser han naken synes jeg ikke han er like fin som før og det er ikke like deilig å ta på kroppen hans som før, selv om det fortsatt er koselig fordi jeg elsker ham. Har tipset han om livsstilsendring men han vil gjøre ting på sin måte sier han . Men han gjør ingenting likevel. Virker nesten som om han driter litt i det nå som han har fått seg dame. 

Burde jeg si noe direkte i stedet for å hinte? Jeg er så redd for å såre han. Eller må jeg bare finne meg i at han er som han er? Synes dette er et så vanskelig tema. For jeg vil virkelig ikke at det skal bli slutt mellom oss da han er så utrolig snill og flott på alle andre områder 

Anonymkode: 77693...315

Du burde si det rett ut

[AnonymBruker]

Men jeg er redd det kommer til å gjøre at han blir skuffet og sint. Og muligens ødelegge forholdet vårt. Fordi sånn vi har det nå så føler vi oss begge trygge på hverandre. Jeg hadde jo blitt knust om han sa noe lignende til meg. Samtidig så ødelegger jo vektoppgangen hans forholdet litt også dessverre...

TS

Anonymkode: 77693...315

[AnonymBruker]

Som å lese om min mann. Han var 86 kilo og er nå 110 kilo med stor mage og jeg tenner ikke på han lengre. Jeg har tatt det opp flere ganger om endring av kosthold, siden han har høyt kolesterolnivå nå. Men det nytter ikke, han begynner halvhjertet så sklir det ut igjen  

Anonymkode: e2212...c88

[Loff77]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men jeg er redd det kommer til å gjøre at han blir skuffet og sint. Og muligens ødelegge forholdet vårt. Fordi sånn vi har det nå så føler vi oss begge trygge på hverandre. Jeg hadde jo blitt knust om han sa noe lignende til meg. Samtidig så ødelegger jo vektoppgangen hans forholdet litt også dessverre...

TS

Anonymkode: 77693...315

Det ødelegger jo forholdet allerede, prat med han! Skuffet og sint på seg selv først og fremst tenker jeg, han er nok klar over det.

[AnonymBruker]

Litt smålubben er ok, men jeg godtar ikke overvekt. Krever at min partner har et godt kosthold og trener styrke minst 2 ganger i uken.

Styrketreninga er veldig viktig.

Anonymkode: b5753...d34

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt Ts. Var selv sammen med en mann som la på seg over 40 kg ( og på under 1 år ). Det gikk jo utover sexlivet også, mange stillinger gikk ikke fordi magen var i veien og han orket stort sett bare at jeg satt oppå. Tissen blir jo også «mindre» når man legger på seg så mye. 
 

 

Anonymkode: 4f388...9a7

[AnonymBruker]

Altså, du må jo da like hele mannen for den han er? Hadde du også gått fra ham om han ble alvorlig syk? Mistet en arm eller havnet i rullestol? Hva når han er 80 og alt henger? Skjønner godt han blir muggen om du ikke vil være i et forhold med ham fordi han ikke trener så mye nå. Det høres jo unektelig overfladisk ut, og da er det kanskje like greit at han blir kvitt deg?

Forøvrig kan man vokse fra hverandre og man kan ha så ulike interesser at det ikke går an å kombinere. Det er så klart innafor å gå hver til sitt da. Men å ikke like folk lengre er noe annet, det synes jeg er spesielt,

Anonymkode: c0f9f...936

[AnonymBruker]

Sterkt overvektig partner skal ingen godta, mange havner i overvekt fella etter de blir sammen.

Skal kose seg med godteri på sofaen. Mens under jakten på ny mann skal de se bra ut..

Anonymkode: b5753...d34

[solmåneogstjerner]

Jens1968 skrev (1 time siden):

Du burde si det rett ut

Sånn som du pleier å gjøre? Slik at kona di blir gravid bak ryggen din og går fra deg? 

[Jens1968]

solmåneogstjerner skrev (Akkurat nå):

Sånn som du pleier å gjøre? Slik at kona di blir gravid bak ryggen din og går fra deg? 

Jeg har det faktiskt veldig vondt nå og trenger ikke spydige bemerkninger.

Jeg beynte faktisk og gråte av fortvilelse i dag. Hele verden min faller sammen. Alle er imot meg

[Loff77]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Altså, du må jo da like hele mannen for den han er? Hadde du også gått fra ham om han ble alvorlig syk? Mistet en arm eller havnet i rullestol? Hva når han er 80 og alt henger? Skjønner godt han blir muggen om du ikke vil være i et forhold med ham fordi han ikke trener så mye nå. Det høres jo unektelig overfladisk ut, og da er det kanskje like greit at han blir kvitt deg?

Forøvrig kan man vokse fra hverandre og man kan ha så ulike interesser at det ikke går an å kombinere. Det er så klart innafor å gå hver til sitt da. Men å ikke like folk lengre er noe annet, det synes jeg er spesielt,

Anonymkode: c0f9f...936

Er jo forskjell på aldring og sykdom i forhold til selvpåført fedme?

[AnonymBruker]

Jens1968 skrev (3 minutter siden):

Jeg har det faktiskt veldig vondt nå og trenger ikke spydige bemerkninger.

Jeg beynte faktisk og gråte av fortvilelse i dag. Hele verden min faller sammen. Alle er imot meg

Leit at du har det vondt, men hvis "alle" er i mot deg, så er det likevel du som er fellesnevneren her. Kanskje du skal gå litt i deg selv.

Anonymkode: c1da8...931

[AnonymBruker]

Ta en samtale om det og start med at du er bekymret for helsen hans, si at du ser at han ikke tar sunne valg for seg selv lenger og at du gjerne vil hjelpe han å endre det om han vil ha din hjelp. 

I mine øyne kan du ikke gjøre særlig mer enn det, det er til syvende og sist han som selv må ønske å gjøre endringer og det er han som må gjennomføre. Om han ikke tar tak i sin egen situasjon er jo alternativet enten å godta at han er som han er eller å finne seg en annen mann som matcher deg bedre på valg av livsstil. 

Anonymkode: f95e6...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Altså, du må jo da like hele mannen for den han er? Hadde du også gått fra ham om han ble alvorlig syk? Mistet en arm eller havnet i rullestol? Hva når han er 80 og alt henger? Skjønner godt han blir muggen om du ikke vil være i et forhold med ham fordi han ikke trener så mye nå. Det høres jo unektelig overfladisk ut, og da er det kanskje like greit at han blir kvitt deg?

Forøvrig kan man vokse fra hverandre og man kan ha så ulike interesser at det ikke går an å kombinere. Det er så klart innafor å gå hver til sitt da. Men å ikke like folk lengre er noe annet, det synes jeg er spesielt,

Anonymkode: c0f9f...936

Det er det dummeste jeg hører. Jeg er selv gift, og har vært sengeliggende av en kronisk sykdom i 4 år. Mannen min har ikke tenkt seg noe sted så vidt jeg vet, han sier selv han har signet opp for gode og onde dager, og vi har det veldig bra sammen. 

Det er komplett annerledes å bli i et forhold der den ene parten blir syk, enn å bli i et forhold der den ene parten slutter å ta vare på seg selv.

Mitt ekteskap er nok fortsatt fungerende av to grunner:

1. Jeg gjør ALT jeg kan for å bli bedre.

2. Jeg bruker en god porsjon av den energien jeg har på å holde meg attraktiv for partneren min. Jeg holder meg slank ved å spise sunt, dusjer, barberer legger og tar sol f.eks, selv om jeg ikke har muskler lenger fordi jeg er bundet til senga.

Vi har derfor like mye sex som før unntatt i veldig dårlige perioder. 

Hadde jeg lagt på meg 30 kg som et resultat av sykdom og medisinering, hadde jeg forventet at mannen min ventet og gav meg en sjanse til å gå ned igjen.

Hadde jeg lagt på meg 30 kg fordi jeg heller ville spise junkfood enn å trene, hadde jeg forventet at han stakk. 

Det er stor forskjell på latskap og sykdom. Man trenger ikke å godta det første.

Anonymkode: 7acbc...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Altså, du må jo da like hele mannen for den han er? Hadde du også gått fra ham om han ble alvorlig syk? Mistet en arm eller havnet i rullestol? Hva når han er 80 og alt henger? Skjønner godt han blir muggen om du ikke vil være i et forhold med ham fordi han ikke trener så mye nå. Det høres jo unektelig overfladisk ut, og da er det kanskje like greit at han blir kvitt deg?

Forøvrig kan man vokse fra hverandre og man kan ha så ulike interesser at det ikke går an å kombinere. Det er så klart innafor å gå hver til sitt da. Men å ikke like folk lengre er noe annet, det synes jeg er spesielt,

Anonymkode: c0f9f...936

Å la seg selv forfalle er ikke det samme som å bli alvorlig syk eller annet man ikke kan noe for. Jeg synes det er fint at hun tenker på helsen hans og hun virker empatisk. Det er dessuten mye lettere å begynne å trene igjen før det får FOR langt. Trening hjelper mot mye. Skjerm og snacks gjør det ikke. Hennes intensjoner synes jeg er bra. 

Anonymkode: 5d3ab...10e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at selv om det er et sårt tema, så er det en prat du må ta med han. Hvorfor være sammen med et menneske du ikke kan prate om alt med?

Ville ha vinklet det på helsemessige fordeler med å gå ned litt i vekt, og ulempene med å være overvektig, spesielt langtidsproblemer. Si at du elsker han, men at du er bekymret. Gjerne del at du selv har vært overvektig, men at du klarte å endre det og nå har en bedre helse. Mer energi, orker mer. 

30 kg er MYE. Veldig mye, halve min kroppsvekt. Jeg tipper av med små endringer som kun godteri i helger (og en begrenset mengde), så mister han en del kilo. Men du må støtte han. Kanskje gjøre det til en gøy utfordring mellom dere to. Ikke ha godteri i hus i ukedagene hos deg, så når han får lyst på noe så er det ikke noe. Kanskje popcorn liksom.

Når du lager middag til dere, lag to normale porsjoner, men ikke mer. Si at du selv må passe litt på vekten nå, og oppfordre han på en positiv måte til å spise litt mindre porsjoner. Blir han ikke helt mett, la han vente en times tid og så kan han spise noe frukt f.eks.

Trikset er å gjøre det med kjærlighet, være med på endringene så langt du kan, og oppfordre han når han sliter. Håper det ordner seg!

Anonymkode: 84b98...e25

[Gjest supernova_87]

Kjæreste  din har gått fra å trene 5-6 gabger i uka til å sitte foran PS hver dag ... jeg ville hovedsaklig spurt ham hvordan han har det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Altså, du må jo da like hele mannen for den han er? Hadde du også gått fra ham om han ble alvorlig syk? Mistet en arm eller havnet i rullestol? Hva når han er 80 og alt henger? Skjønner godt han blir muggen om du ikke vil være i et forhold med ham fordi han ikke trener så mye nå. Det høres jo unektelig overfladisk ut, og da er det kanskje like greit at han blir kvitt deg?

Forøvrig kan man vokse fra hverandre og man kan ha så ulike interesser at det ikke går an å kombinere. Det er så klart innafor å gå hver til sitt da. Men å ikke like folk lengre er noe annet, det synes jeg er spesielt,

Anonymkode: c0f9f...936

Tenning og tiltrekning har du ikke hørt om? Hvorfor sammenligner du sykdom med noe selvpåført?

Anonymkode: 219ff...190

[AnonymBruker]

Det er ikke stas å ha sex med en mann med stor mage. Veldig tungt hvis han ligger oppå. Noen klarer ikke bakfra fordi magen er i veien. Og Penis forsvinner i fettet. Mener ikke litt lubben, men når han er feit. 

Anonymkode: ae5c3...244