Gå til innhold

Dere som har jenter med ADD/ADHD eller hadde det som barn selv.. Ønsker synspkt ang datter (12)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hva var hovedsymptomene? hva gjorde at dere fikk mistanken? Når ble de utredet? Og hva slags behandling ble startet? ..og reaksjoner på disse?

Har ei datter på 12 år som jeg kanskje har begynt å lure på om skal testes. Nylig hadde hun sett noen filmer om ADHD på nett selv og mente faktisk at hun kjente seg igjen!! Hun er ikke overdrevent hyperaktiv (men jeg har lest at det kanskje fremstår annerledes for jenter enn for gutter, og at jenter kanskje blir mer uoppmerksomme enn hyperaktive?).. Men hun har mye energi, noe må skje hele tiden, hun blir helt besatt om hun først får en ide og snakker om det non stop, helt til dette er ordnet/innkjøpt.. Hun har en del trøbbel med reguleringa av følelser og blir ekstremt fort krenka/fornærma/sint, og da løper hun av gårde og smeller med dører og blir helt umulig å snakke fornuft med. Blir fort irritert og sint. Hun har også lese-/skrivevansker og får litt oppfølging for dette, men ikke noe alvorlig (far har dysleksi).

Selv sier hun at hun kjenner seg igjen i at hun har vansker med å konse på det lærer eller andre sier, at hun sliter med å fokusere når hun gjør lekser (særlig matte har vært slitsomt for oss å hjelpe med for hodet hennes er alle andre steder), at hun hele tiden beveger bena i timen og at hun kribler over av energi noen ganger så hun må hoppe og sprette litt (hjemme). På skolen sier lærer at hun er supergrei, sitter stille og gjør det hun skal. Aldri forstyrrer og er godt likt.

Det med at hun blir så fort krenka og tar alt i verste mening er forferdelig slitsomt og har gått ut over noen vennskap da noen har trukket seg unna fordi de mener hun har litt "vanskelig" temperament og de må gå på tå for at hun ikke skal bli sur.. Hun har en ekstrem rettferdighetssans og blir rasende og lei seg om hun føler seg overkjørt av venner. Har hjulpet henne mye med å takle dette. samtidig er hun veldig empatisk og har øye for alle som er utenfor og veldig snill og inkluderende. Klok, på mange måter. Men reguleringa mangler det helt klart noe på. Hun har ei eldre søster som vi aldri har hatt noen slike problemer med, selv ikke i puberteten. samtidig tenker jeg at noen av disse utbruddene hennes kanskje kan tilskrives nettopp puberteten...? Noen får det jo hardere enn andre.

SKal sies at jeg har mistenkt at far kanskje kan ha ADD.. men han er aldri testa for det- og sant å si har jeg aldri turt å nevne den tanken for ham... hvordan går man frem om man vil finne ut mer og teste henne? Fastlegen? Heldigvis har hun iaf tenkt tanken selv, hvis jeg skulle sagt det og hun ikke var enig, ville hun nok blitt veldig såra og sint... tanker?

Anonymkode: 1f3c8...252

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

kan legge til at siden hun har hatt grei progresjon faglig og slikt, så har vi ikke vært så bekymra.. men det er dette med reguleringa som er hovedbekymringen. Har tenkt at hun bare har litt vanskelig temperament. men samtidig - hvis det kan være en annen årsak, og noe hun kan få hjelp for, så kunne det jo vært en ide å iaf sjekke det ut? 

Anonymkode: 1f3c8...252

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever min 10 åring omtrent likt. Følelsene ligger utenpå, beveger alltid på noe,     stimmer, vil helst lære i fart ( hvorfor kan vi ikke ha gym og naturfag samtidig) , må slites ut fysisk hver dag, soner ut, høy rettferdighetssans

Jeg  har da konkludert med at tiåringen min sannsynligvis er høyt begavet :icon_lol: Det kan være greit å lese litt om dette også, om hun følger faglig progresjon og klarer å følge med/få med seg det vesentlige på skolen.

Ellers ingen erfaring med ADHD eller ADD.

Anonymkode: a5868...88a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres litt ut som meg på den alderen, og resten av tenårene. Jeg har aldri vært hyperaktiv eller hatt mye energi, men jeg var rastløs og hadde mye indre uro. Jeg satt nokså stille i timen, men pratet veldig mye med medelever og fiklet med ting. Jeg hadde dårlig konsentrasjon, og det var veldig vanskelig å gjøre ting som jeg syntes var kjedelig. Jeg gjorde derfor mindre i skoletimene enn jeg burde ha gjort, men jeg gjorde nok til at ingen reagerte. Jeg ble veldig urolig og kjente en slags kribling i kroppen hvis jeg måtte gjøre noe kjedelig eller repetitivt. Jeg hatet matte av den grunn, men da jeg begynte på medisiner fant jeg ut jeg likte, og var flink i matematikk. Jeg hadde problemer med å regulere følelsene mine, og ble fort sint. Dette kunne gå utover vennskap. Jeg ble (og blir) veldig besatt av ting hvis det er veldig interessant, noe som er ganske vanlig ved ADHD. 
 

Rettferdighetssansen er nok ikke relatert til ADHD, og lese- og skrivevansker trenger ikke nødvendigvis å være forårsaket av ADHD. Jeg hadde ingen lese- eller skrivevansker. 
 

Jeg fikk medisiner i tenårene, og jeg ble mer følelsesmessig stabil, rolig og konsentrert. 

Anonymkode: 99ca6...14d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde utredet på BUP :) 

Vår sånn har nettopp fått diagnose veldig høytfungerende barneautisme (bare 7 år), og jeg merker dette med kropps»bevegelser» har økt litt på hjemme nå som han må sitte mye stille på skolen. 

Ikke noe voldsomt, bare mer enn i bhg. 

Ei venninne ble først diagnostisert i voksen alder, og hun fikk det mye bedre.

Endret på kosthold, og tok medisiner. Mye normalt roligere, ikke så....voldsom liksom. Hun klarte endelig studier og fikk veldig bra jobb etterpå.

Veldig smart, men uten diagnose og hjelp funket det ikle - ble bare rot. 

Anonymkode: 5cbfe...1b3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 11.12.2020 den 11.41):

Hva var hovedsymptomene? hva gjorde at dere fikk mistanken? Når ble de utredet? Og hva slags behandling ble startet? ..og reaksjoner på disse?

Anonymkode: 1f3c8...252

Var 27.  Ble ikke fanget opp da jeg var ung.  Var så pliktoppfyllende og samtidig smart. Satt alltid stille i klassen men tankene var i et annet univers. Problemene kom senere, på vgs og i studier. Greide ikke legge opp hverdagen. Studiene gikk til helvete. Følte mye selvhat. For jeg visste jeg var intelligent. Så hvorfor klarte jeg ikke livet? Rotet meg bort i rus. Impulsiviteten ødela og mye. Få som så hvor mye jeg egentlig slet. Var UTROLIG god på å skjule det.

Dro til fastlege for henvisning. Nevropsykolog eller nevropsykiater. Privat altså. Kvalitet på kommunalt praktiserende er mye lavere har jeg hørt. Jeg ville ikke bli feildiagnosert...  Mange timer med tester og det var utrolig proft opplegg. Nevropsykologen hadde diagnosert mange kvinner i 40 årene sa han. Var eksen som pushet på at jeg skulle teste meg. Tok bare to år før jeg dro:bond:

 Jeg sitter stille en hel dag om det er med noe jeg har lidenskap for. Glemmer tid og sted. Typisk for folk med diagnosen. Det er når andre blir godt kjent de merker jeg er komplett disorganisert og har problemer med å ta inn for mye på en gang. Mange blander adhd og add. Jeg har add. I diagnoseboka tror jeg de to er slått sammen nå fordi det er 2-3 underkategorier. 

Da jeg fikk barn merket jeg hvor viktig medisinene var. Uten dem blir jeg sittende omtrent apatisk,  for mye som må holdes styr på.  Jeg gikk først på Ritalin. Grusomt. Legen min hadde dårlig erfaring med det, han visste ikke hvorfor medisinen ble brukt fremdeles.  Gått på Attentin i noen år. Ingen bivirkninger. Viktig å finne riktig dose! Ikke gå opp for fort. Noen har mye høyere serumopptak enn andre og forbrenner mye fortere. Går uten i ferier og dager jeg vet noe ikke skal skje. Attentin blir kombinert med meditasjon og trening. 

Anonymkode: db6ff...4e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror det kan være puberteten, ihvertfall en kombinasjon. Hormoner er sterke. Det er også lurt å se på hva hun har vært igjennom i livet, PTSD feks, det kan være likt som ADHD. Mange som har PTSD og blir feil diagnosert med ADD/ADHD. Snakk med henne og nøt følelsene hennes. 

Anonymkode: 6031e...9ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 11.12.2020 den 12.12):

Jeg opplever min 10 åring omtrent likt. Følelsene ligger utenpå, beveger alltid på noe,     stimmer, vil helst lære i fart ( hvorfor kan vi ikke ha gym og naturfag samtidig) , må slites ut fysisk hver dag, soner ut, høy rettferdighetssans

Jeg  har da konkludert med at tiåringen min sannsynligvis er høyt begavet :icon_lol: Det kan være greit å lese litt om dette også, om hun følger faglig progresjon og klarer å følge med/få med seg det vesentlige på skolen.

Ellers ingen erfaring med ADHD eller ADD.

Anonymkode: a5868...88a

Ja, sånn er det med henne og.. ALle følelser ligger tjukt utapå: sinne, tristhet, glede.. det er intenst!! Hmm høyt begavet ja.. får lese litt om det. selv om jeg mistenker at hun er helt notmalt begavet, kanskje normal + :)

AnonymBruker skrev (På 11.12.2020 den 15.17):

Høres litt ut som meg på den alderen, og resten av tenårene. Jeg har aldri vært hyperaktiv eller hatt mye energi, men jeg var rastløs og hadde mye indre uro. Jeg satt nokså stille i timen, men pratet veldig mye med medelever og fiklet med ting. Jeg hadde dårlig konsentrasjon, og det var veldig vanskelig å gjøre ting som jeg syntes var kjedelig. Jeg gjorde derfor mindre i skoletimene enn jeg burde ha gjort, men jeg gjorde nok til at ingen reagerte. Jeg ble veldig urolig og kjente en slags kribling i kroppen hvis jeg måtte gjøre noe kjedelig eller repetitivt. Jeg hatet matte av den grunn, men da jeg begynte på medisiner fant jeg ut jeg likte, og var flink i matematikk. Jeg hadde problemer med å regulere følelsene mine, og ble fort sint. Dette kunne gå utover vennskap. Jeg ble (og blir) veldig besatt av ting hvis det er veldig interessant, noe som er ganske vanlig ved ADHD. 
 

Rettferdighetssansen er nok ikke relatert til ADHD, og lese- og skrivevansker trenger ikke nødvendigvis å være forårsaket av ADHD. Jeg hadde ingen lese- eller skrivevansker. 
 

Jeg fikk medisiner i tenårene, og jeg ble mer følelsesmessig stabil, rolig og konsentrert. 

Anonymkode: 99ca6...14d

Ja, den kriblinga i kroppen ser det ut som hun har også.. særlig ved kjedelige oppgaver.. som matte. Klarer nesten ikke sitte på stolen og hodet er over alt. dessuten er hun rotete og uorganisert, slenger ting over alt, men det gjør jo mange barn... Hvilke medisiner fikk du?

AnonymBruker skrev (På 11.12.2020 den 19.48):

Jeg hadde utredet på BUP :) 

Vår sånn har nettopp fått diagnose veldig høytfungerende barneautisme (bare 7 år), og jeg merker dette med kropps»bevegelser» har økt litt på hjemme nå som han må sitte mye stille på skolen. 

Ikke noe voldsomt, bare mer enn i bhg. 

Ei venninne ble først diagnostisert i voksen alder, og hun fikk det mye bedre.

Endret på kosthold, og tok medisiner. Mye normalt roligere, ikke så....voldsom liksom. Hun klarte endelig studier og fikk veldig bra jobb etterpå.

Veldig smart, men uten diagnose og hjelp funket det ikle - ble bare rot. 

Anonymkode: 5cbfe...1b3

Autisme er jeg ganske sikker på at hun ikke har.. men er liksom mer som kan stemme med ADD. Venninnen din fikk ADHD-diagnose? 

AnonymBruker skrev (På 12.12.2020 den 14.35):

Var 27.  Ble ikke fanget opp da jeg var ung.  Var så pliktoppfyllende og samtidig smart. Satt alltid stille i klassen men tankene var i et annet univers. Problemene kom senere, på vgs og i studier. Greide ikke legge opp hverdagen. Studiene gikk til helvete. Følte mye selvhat. For jeg visste jeg var intelligent. Så hvorfor klarte jeg ikke livet? Rotet meg bort i rus. Impulsiviteten ødela og mye. Få som så hvor mye jeg egentlig slet. Var UTROLIG god på å skjule det.

Dro til fastlege for henvisning. Nevropsykolog eller nevropsykiater. Privat altså. Kvalitet på kommunalt praktiserende er mye lavere har jeg hørt. Jeg ville ikke bli feildiagnosert...  Mange timer med tester og det var utrolig proft opplegg. Nevropsykologen hadde diagnosert mange kvinner i 40 årene sa han. Var eksen som pushet på at jeg skulle teste meg. Tok bare to år før jeg dro:bond:

 Jeg sitter stille en hel dag om det er med noe jeg har lidenskap for. Glemmer tid og sted. Typisk for folk med diagnosen. Det er når andre blir godt kjent de merker jeg er komplett disorganisert og har problemer med å ta inn for mye på en gang. Mange blander adhd og add. Jeg har add. I diagnoseboka tror jeg de to er slått sammen nå fordi det er 2-3 underkategorier. 

Da jeg fikk barn merket jeg hvor viktig medisinene var. Uten dem blir jeg sittende omtrent apatisk,  for mye som må holdes styr på.  Jeg gikk først på Ritalin. Grusomt. Legen min hadde dårlig erfaring med det, han visste ikke hvorfor medisinen ble brukt fremdeles.  Gått på Attentin i noen år. Ingen bivirkninger. Viktig å finne riktig dose! Ikke gå opp for fort. Noen har mye høyere serumopptak enn andre og forbrenner mye fortere. Går uten i ferier og dager jeg vet noe ikke skal skje. Attentin blir kombinert med meditasjon og trening. 

Anonymkode: db6ff...4e2

SÅ leit at du måtte gå en brokete vei før du fikk diagnosen!! Implusivitet er jo nettopp en del av bildet.. så utrolig bra at du tok tak i det selv og ba om henvisning. Tror det kan sitte langt inne for mange å tenke at man selv har en diagnose, eller at barna har det. Godt at du fikk medisiner. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tror det kan være puberteten, ihvertfall en kombinasjon. Hormoner er sterke. Det er også lurt å se på hva hun har vært igjennom i livet, PTSD feks, det kan være likt som ADHD. Mange som har PTSD og blir feil diagnosert med ADD/ADHD. Snakk med henne og nøt følelsene hennes. 

Anonymkode: 6031e...9ef

Ja- det er det.. vanskelig å vite hva som er hva. Hun reagerer ekstra sterkt nå for tiden, men det kan være fordi det har vært mye vansker med venner (som igjen kan tilskrives hennes hårsårhet kombinert med andre banrs tankeløshet).. Samtidig har hun alltid hatt et vanskelig temperament. Har alltid gruet meg for å gi henne dårlige beskjeder (bare noe slikt som at vi ikke rekker den butikken i dag likevel)  fordi hun reagerer så voldsomt... Hun lager mye dårlig stemning hjemme ved å være "vanskelig" og oppfarende. Samtidig som hun viser masse kjærlighet og glede også. Helt klart ikke PTSD, hun har aldri opplevd noe spesielt traumatisk.. men prater veldig mye med henne om vansker med venner og hva hun kjenner rundt det. Prøver å foreslå løsninger osv...

mulig det ikke hadde ævrt så dumt å se nærmere på utredning..

Takk for svar!

ts 

Anonymkode: 1f3c8...252

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...