Gravid og hjemløs på en måte

[Ville1981]

Nå er jeg helt rådvill. Jeg har en veldig kontrollerende mann som skal ha kontroll på alt.

Da vi ble sammen så jobbet jeg som personlig trener for mannen min. Senere så har jeg ønsket å komme meg bort fra ekteskapet, men jeg har ikke utdannelse og tidligere jobberfaring er barnehage, trenings senter og hjemmehjelp. Det betyr at jeg ikke kan få en inntekt til å leve alene på. Dette vet mannen min og når jeg flyttet hjem til moren min etter jeg hadde tatt han i utroskap igjen! så var det bare tids spørsmål før jeg ble kastet ut av moren min. Moren min er periode alkoholiker og når hun drikker så er det fest i huset fra morgenen og hele dagen. Dette vet mannen min og han kjøpte 4 pappkartonger med vin som han ga til mammaen min da jeg bodde der. Dette er mannen min på det slemmeste da han vet at jeg er lei meg over at mamma drikker.

Jeg har alltid ønsket meg barn, men forrige gang jeg var gravid krevde mannen min at jeg skulle ta abort. Nå er jeg gravid og langt over de tre første kritiske månedene. Fordi mannen min er helt ustabil for tiden så har jeg måttet flytte ut. Jeg har bare vært borte noen timer, men han ringer alle vennindene mine og ber de si at jeg skal ringe. Mannen min vet hvor jeg er og jeg har gitt beskjed om at jeg skal ringe han senere i dag.

Det som gjør alt vanskelig for meg er at mannen min har vært utro tidligere. Jeg ønsker å være lojal mot mannen min og være en god hustru, men jeg har vanskelig for å stole på at han ikke skal være utro igjen. Jeg er derfor livredd for at han skal være utro nå for å straffe meg. Mannen min går fra å være veldig slem til å være veldig snill. Dette gjør at følelses livet blir som en berg og dalbane samtidig som mannen min sier at jeg er ustabil. Plutselig kan han overaske meg med smykker, restaurant, komplimenter og lignende.

Det er nok ikke så lett for mannen min heller som har sagt at han ikke vil ha barn. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Dillan]

Kanskje krisesenteret kan hjelpe deg?

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden ønsket du barn med den guttevalpen der? 

Anonymkode: 99b49...910

[AnonymBruker]

Jeg ville forberedt meg på å bli alenemor. Mannen din har sagt at han ikke ønsker seg barn. Da får du ta konsekvensene alene

Anonymkode: 2a6a4...afb

[Nerine_]

Hvorfor setter du et barn til verden når du ikke er i stand til å forsørge det? 

Det er et viktig hensyn å ta, på forhånd. 

Endret 11. desember 2020 av Nerine_

[AnonymBruker]

Ta kontakt med krisesenter og så med NAV. 

Anonymkode: 4646e...e2a

[Carrot]

Enig med de over, krisesenter, nav - barnevern, hva som helst for å få hjelp.. 

[ItchyBitchySpider]

Nerine_ skrev (1 time siden):

Hvorfor setter du et barn til verden når du ikke er i stand til å forsørge det? 

Det er et viktig hensyn å ta, på forhånd. 

Det er for sent for henne å ta abort nå, så akkurat det er irrelevant.

[Nerine_]

ItchyBitchySpider skrev (7 minutter siden):

Det er for sent for henne å ta abort nå, så akkurat det er irrelevant.

Det må være lov til å spørre om alle disse merkelige avgjørelsene vedrørende barn. 

[Ville1981]

Jeg fortalte moren min at barnevernet ville ta fra meg babyen hvis jeg bodde hos henne. Hun sa da at hun skulle slutte å drikke noe hun har gjort. Det er utrolig hyggelig å være sammen med mamma nå som hun er edru. Hun betalte til og med gjelden min. Jeg har de siste tre årene brukt litt mer penger enn hva eksen vet om eller visste om. Eksen var sykt kontrollerende når det kom til penger så jeg tok noen forbrukslån og kredittkort. Jeg åpnet aldri konvoluttene da jeg ikke hadde noen penger å betale med. Mamma ringte for meg og fant ut at jeg skyldte totalt 117 000 kroner som hun betalte. Føles deilig å slippe å fortelle dette til min kontrollerende ex. Nå har jeg ordnet opp i det og er gjeldsfri.

Jeg har snakket med han som gjorde meg gravid i dag og han var sånn at er du klar over hva du har gjort, nå må du få deg utdannelse, begynne å jobbe og være produktiv. Det provoserer meg så jævlig at hver gang jeg spør han om penger forteller han samme historie, at han hadde gjeld, nedbetalte, sparte opp og jobber hardt. Han mener at jeg burde klare det samme som han siden han var i en værre situasjon. Jeg spurte han om penger til depositum, men han nektet med mindre jeg kunne bevise at jeg vil få penger av NAV til å betale leien. Jeg sa til han at jeg planla å bruke barnetrygden og bidraget til barnefar for å betale husleien, men det er han ikke med på. Jeg har foreslått at han gir meg et visst beløp så kan jeg skrive ukjent barnefar og få NAV til å betale, men det er han heller ikke med på.

Jeg tror ikke eksen takler at jeg er en sterk feminist. Han har nektet meg å gå på universitetet online og sagt at han ikke vil betale for feminism kurs. Jeg tror nok eksen burde komme med noen bedre kort hvis han ønsker å få lov til å barnet.

[appelsinjuice]

Det her ble faktisk litt for mye... Gravid og spør om penger fra «han som har gjort deg gravid» også sier du at «barnefar» sitt bidrag skal betale husleia og moren din er alkoholiker og drakk da du flyttet dit og du bor ikke sammen med mannen din men nå er moren din hyggelig og har betalt gjelda di fordi mannen din ikke ga deg penger ?  

[AnonymBruker]

Ville1981 skrev (14 minutter siden):

Jeg fortalte moren min at barnevernet ville ta fra meg babyen hvis jeg bodde hos henne. Hun sa da at hun skulle slutte å drikke noe hun har gjort. Det er utrolig hyggelig å være sammen med mamma nå som hun er edru. Hun betalte til og med gjelden min. Jeg har de siste tre årene brukt litt mer penger enn hva eksen vet om eller visste om. Eksen var sykt kontrollerende når det kom til penger så jeg tok noen forbrukslån og kredittkort. Jeg åpnet aldri konvoluttene da jeg ikke hadde noen penger å betale med. Mamma ringte for meg og fant ut at jeg skyldte totalt 117 000 kroner som hun betalte. Føles deilig å slippe å fortelle dette til min kontrollerende ex. Nå har jeg ordnet opp i det og er gjeldsfri.

Jeg har snakket med han som gjorde meg gravid i dag og han var sånn at er du klar over hva du har gjort, nå må du få deg utdannelse, begynne å jobbe og være produktiv. Det provoserer meg så jævlig at hver gang jeg spør han om penger forteller han samme historie, at han hadde gjeld, nedbetalte, sparte opp og jobber hardt. Han mener at jeg burde klare det samme som han siden han var i en værre situasjon. Jeg spurte han om penger til depositum, men han nektet med mindre jeg kunne bevise at jeg vil få penger av NAV til å betale leien. Jeg sa til han at jeg planla å bruke barnetrygden og bidraget til barnefar for å betale husleien, men det er han ikke med på. Jeg har foreslått at han gir meg et visst beløp så kan jeg skrive ukjent barnefar og få NAV til å betale, men det er han heller ikke med på.

Jeg tror ikke eksen takler at jeg er en sterk feminist. Han har nektet meg å gå på universitetet online og sagt at han ikke vil betale for feminism kurs. Jeg tror nok eksen burde komme med noen bedre kort hvis han ønsker å få lov til å barnet.

Jeg tror du kan forberede deg på at barnevernet blir kontaktet av han og du er voksen og bestemmer ikke over din egen mor og må jaggu klare å ta ansvar selv også. Hennes tak, hennes regler. Og kanskje det beste for barnet akkurat nå når det blir født er fosterhjem. Om du ikke skjerper deg. Utifra det du skriver er det mye av det mannen din sier logisk. Han skal da ikke betalt deg fot alt og å true med at han ikke får se barnet kan du glemme. Barneloven vinner der for barnet har rett, ikke du eller får på familie. Ærlig talt, Makan til ei fordømt unge du er. Bortskjemt er du. 

Anonymkode: bb4b9...558

[AnonymBruker]

Ring til nav. Hør med de. Du har kanskhe krav på aap og bostøtte. 

Anonymkode: 38cdb...522

[AnonymBruker]

Ikke lest alt her nå. Men om du er i en vanskelig situasjon, gravid uten bosted og et ekteskap du vil ut av så er vel et krisesenter neste sted å gå..? 

Anonymkode: 5877e...8b8

[AnonymBruker]

Ville1981 skrev (På 11.12.2020 den 11.15):

Nå er jeg helt rådvill. Jeg har en veldig kontrollerende mann som skal ha kontroll på alt.

Da vi ble sammen så jobbet jeg som personlig trener for mannen min. Senere så har jeg ønsket å komme meg bort fra ekteskapet, men jeg har ikke utdannelse og tidligere jobberfaring er barnehage, trenings senter og hjemmehjelp. Det betyr at jeg ikke kan få en inntekt til å leve alene på. Dette vet mannen min og når jeg flyttet hjem til moren min etter jeg hadde tatt han i utroskap igjen! så var det bare tids spørsmål før jeg ble kastet ut av moren min. Moren min er periode alkoholiker og når hun drikker så er det fest i huset fra morgenen og hele dagen. Dette vet mannen min og han kjøpte 4 pappkartonger med vin som han ga til mammaen min da jeg bodde der. Dette er mannen min på det slemmeste da han vet at jeg er lei meg over at mamma drikker.

Jeg har alltid ønsket meg barn, men forrige gang jeg var gravid krevde mannen min at jeg skulle ta abort. Nå er jeg gravid og langt over de tre første kritiske månedene. Fordi mannen min er helt ustabil for tiden så har jeg måttet flytte ut. Jeg har bare vært borte noen timer, men han ringer alle vennindene mine og ber de si at jeg skal ringe. Mannen min vet hvor jeg er og jeg har gitt beskjed om at jeg skal ringe han senere i dag.

Det som gjør alt vanskelig for meg er at mannen min har vært utro tidligere. Jeg ønsker å være lojal mot mannen min og være en god hustru, men jeg har vanskelig for å stole på at han ikke skal være utro igjen. Jeg er derfor livredd for at han skal være utro nå for å straffe meg. Mannen min går fra å være veldig slem til å være veldig snill. Dette gjør at følelses livet blir som en berg og dalbane samtidig som mannen min sier at jeg er ustabil. Plutselig kan han overaske meg med smykker, restaurant, komplimenter og lignende.

Det er nok ikke så lett for mannen min heller som har sagt at han ikke vil ha barn. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Er jeg den eneste som reagerer på påstanden om at barnehageansatte, personlige trenere og hjemmehjelper ikke tjener nok til å leve på? Det gjør de da.

Anonymkode: e3fff...b4b

[Fru Uperfekt]

Ville1981 skrev (På 11.12.2020 den 11.15):

Nå er jeg helt rådvill. Jeg har en veldig kontrollerende mann som skal ha kontroll på alt.

Da vi ble sammen så jobbet jeg som personlig trener for mannen min. Senere så har jeg ønsket å komme meg bort fra ekteskapet, men jeg har ikke utdannelse og tidligere jobberfaring er barnehage, trenings senter og hjemmehjelp. Det betyr at jeg ikke kan få en inntekt til å leve alene på. Dette vet mannen min og når jeg flyttet hjem til moren min etter jeg hadde tatt han i utroskap igjen! så var det bare tids spørsmål før jeg ble kastet ut av moren min. Moren min er periode alkoholiker og når hun drikker så er det fest i huset fra morgenen og hele dagen. Dette vet mannen min og han kjøpte 4 pappkartonger med vin som han ga til mammaen min da jeg bodde der. Dette er mannen min på det slemmeste da han vet at jeg er lei meg over at mamma drikker.

Jeg har alltid ønsket meg barn, men forrige gang jeg var gravid krevde mannen min at jeg skulle ta abort. Nå er jeg gravid og langt over de tre første kritiske månedene. Fordi mannen min er helt ustabil for tiden så har jeg måttet flytte ut. Jeg har bare vært borte noen timer, men han ringer alle vennindene mine og ber de si at jeg skal ringe. Mannen min vet hvor jeg er og jeg har gitt beskjed om at jeg skal ringe han senere i dag.

Det som gjør alt vanskelig for meg er at mannen min har vært utro tidligere. Jeg ønsker å være lojal mot mannen min og være en god hustru, men jeg har vanskelig for å stole på at han ikke skal være utro igjen. Jeg er derfor livredd for at han skal være utro nå for å straffe meg. Mannen min går fra å være veldig slem til å være veldig snill. Dette gjør at følelses livet blir som en berg og dalbane samtidig som mannen min sier at jeg er ustabil. Plutselig kan han overaske meg med smykker, restaurant, komplimenter og lignende.

Det er nok ikke så lett for mannen min heller som har sagt at han ikke vil ha barn. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Ta kontakt med et krisesenter

[AnonymBruker]

Ville1981 skrev (På 11.12.2020 den 15.47):

Jeg fortalte moren min at barnevernet ville ta fra meg babyen hvis jeg bodde hos henne. Hun sa da at hun skulle slutte å drikke noe hun har gjort. Det er utrolig hyggelig å være sammen med mamma nå som hun er edru. Hun betalte til og med gjelden min. Jeg har de siste tre årene brukt litt mer penger enn hva eksen vet om eller visste om. Eksen var sykt kontrollerende når det kom til penger så jeg tok noen forbrukslån og kredittkort. Jeg åpnet aldri konvoluttene da jeg ikke hadde noen penger å betale med. Mamma ringte for meg og fant ut at jeg skyldte totalt 117 000 kroner som hun betalte. Føles deilig å slippe å fortelle dette til min kontrollerende ex. Nå har jeg ordnet opp i det og er gjeldsfri.

Jeg har snakket med han som gjorde meg gravid i dag og han var sånn at er du klar over hva du har gjort, nå må du få deg utdannelse, begynne å jobbe og være produktiv. Det provoserer meg så jævlig at hver gang jeg spør han om penger forteller han samme historie, at han hadde gjeld, nedbetalte, sparte opp og jobber hardt. Han mener at jeg burde klare det samme som han siden han var i en værre situasjon. Jeg spurte han om penger til depositum, men han nektet med mindre jeg kunne bevise at jeg vil få penger av NAV til å betale leien. Jeg sa til han at jeg planla å bruke barnetrygden og bidraget til barnefar for å betale husleien, men det er han ikke med på. Jeg har foreslått at han gir meg et visst beløp så kan jeg skrive ukjent barnefar og få NAV til å betale, men det er han heller ikke med på.

Jeg tror ikke eksen takler at jeg er en sterk feminist. Han har nektet meg å gå på universitetet online og sagt at han ikke vil betale for feminism kurs. Jeg tror nok eksen burde komme med noen bedre kort hvis han ønsker å få lov til å barnet.

Du har snakket med "han som gjorde deg gravid"?

Altså ikke mannen din?

Anonymkode: 1a8ac...38b

[Perelandra]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, brukerdebatt, avsporinger og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Ta kontakt med eit med krisesenter.

Barnet har rett til ein relasjon med sin far, det er ikkje bare ditt barn. Sjølv om han virkelig ikkje er perfekt så kan det likevel væra at han har lyst til å bli kjent med barnet sitt og at barnet kanskje hadde satt pris på å vita kven faren sin er. Det er ikkje sånn at du berre utan grunn kan sabotera samværet, utroskap er ikkje faktisk gyldig grunn. Det har ingenting med barnet å gjera. Sjølv om du ikkje liker faren ville eg forsøkt å laga ein plan for korleis du skal forhalda deg til han, fordi han kjem til å væra i livet ditt som barnefaren. Uansett kva som skjer så må du føra logg, og for all del ikkje snakk dritt om faren rundt barnet når det blir eldre.

Dersom du tar kontakt med barnevernet kanskje dei kan råda deg til å gjera noko klokt for å kunne forsørga barnet på best mulig måte. Eg ville ikkje hatt barnet rundt mora di som er ein alkoholiker, sjølv om ho er hyggelig når ho er edru, det vil jo variere som typisk for periodedrankere. Du må finna ein plass å bo bare du og barnet, og klart du må finna ein måte å forsørga dere på. Rett plass er å spørja NAV.

Lykke til.

 

Anonymkode: fc4f1...4e1

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2020 den 11.18):

Jeg ville forberedt meg på å bli alenemor. Mannen din har sagt at han ikke ønsker seg barn. Da får du ta konsekvensene alene

Anonymkode: 2a6a4...afb

Legger til at han høres ut som en psykopat. Ikke noe farsemne