Føler at ingen forstår meg. Er det noen som kjenner seg igjen?

[AnonymBruker]

Jeg har fra tidlig barndom likt å være sammen med en til to personer når jeg er sosial. Jeg har noen venninner, og vi har det utrolig gøy og snakker om alt. Det er dype vennsksap. Som barn likte jeg å være sammen med voksne, en til en, og ble god venninne med barnehagetanten som har vært meg nær i alle år siden. På skolen slet jeg med alle avslutninger, turer, og juletrefester. Jeg var uvel og helt stiv i kroppen fra start til slutt. Jeg gruet meg til 17.mai, til sommeravslutninger og bursdager. Jeg var stille og beskjeden ( så veloppdratt) og passet ikke inn i alt bråket, anstrengt latter og lek. Jeg hatet det.Forstår i voksen alder at jeg er introvert, sær og litt for høflig.

Nå med hjemmekontor opplever jeg en bedre livskvalitet fordi jeg får mer tid med nære venner og slipper kantiner og store kontorlandskap. Jeg oppleves som sær og vet at det ikke er sosialt akseptert. Alle maser om å ha lønningspilser digitalt, kaffeslabras digitalt og alle savner veldig det sosiale. Jeg savner en til en samtaler på jobb med noen få personer, men ikke nok til å ønske meg tilbake til katinen og lokalene. Folk presser meg til å delta, inkl sjefen, og ingen aksepterer at enkelte ikke liker disse tilstelningene og at det må være lov.

Jeg har opplevd mye i livet fordi jeg har vært en eventyrlysten person, noe som skyldes oppveksten. Jeg har gjort en del ukonvensjonelle ting, men aldri typ " hoppe i fallskjerm eller bestige Mont Everest". Jeg har vært på feltarbeid og blitt boende mange år i utlandet. Har også hatt en utradisjonell oppvekst som ikke passer inn i malen.

Folk deler gjerne historier fra ferier, men jeg syns ofte det er kjedelig å høre på, og kunne sikkert delt mer fra eget liv...men folk liker jo best å snakke om seg selv, og jeg er ikke like åpen om alt i store lag. Opplevelsene har jeg i eget minne, og jeg er ganske privat. 

Når vi snakker om ting på jobb, er det noen som dominerer veldig og samtaletemaene går i fjellturer og hvor lite sne det er i år.Jeg føler kun kjedsomhet og disse sosiale greiene er ren tortur.  Jeg slipper heller aldri til orde, og opplever at jeg aldri er rask nok til å buse på, så selv om noen sier noe som er feil, bruker de kanskje 5 minutter på å resonnere seg frem til en konklusjon før noen skyter inn hvor enige de er og trekker slutninger. Jeg har ikke sjans til å komme til orde med mindre jeg skriker og 20 minutter senere, får jeg anledning til å si at det er feil. Vet jeg ikke, kupper jeg ikke samtalen for å resonnere meg fren til noe som er feil..Jeg firstår ikke dette.

Hodet mitt føles helt sprengt etter sosiale sammenkomster og ofte syns jeg folk ler veldig anstrengt og veldig mye. Kommentarer skytes inn og skal være morsomme, men alle prøver hardt, og jeg tenket ofte hva som er så gøy med slike tilstelninger. Folk snakker gjerne i munnen på hverandre for å kuppe samtalen, og den raskeste og mest høylytte vinner. Det er mye skryt.

Er jeg virkelig den eneste som heller ville ha brukt tiden min på noe helt annet? 

Å nei, jeg tror ikke jeg er bedre enn de andre, men jeg tror det er en god egenskap å kunne lytte litt og ikke bare prate non stop. Nå har sjefen kontaktet meg fordi jeg kanskje trenger mer av det sosiale fordi jeg " trekker meg unna"

Kan jeg få lov til å være meg selv?

 

Anonymkode: 6db40...604

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan jeg få lov til å være meg selv?

 

Anonymkode: 6db40...604

Ja

Anonymkode: f5350...ae5

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke noe løsning på hvordan du høflig kan gå frem for å slippe sosiale sammenkomster med kollegaer som du ikke trives med. Men selv om jeg er utadvendt, så forstår jeg problemstillingen din. Jeg stortrives med hjemmekontor. Har jobbet slik i over 10 år. Det har tillatt meg å lære meg selv å kjenne og funnet metoder for å jobbe raskt og effektivt alene. Selv om jeg er utadvendt, så er jeg selektiv med dem jeg bygger nettverk blant. Så den delen skjønner jeg også.

Anonymkode: ea083...51b

[mssi]

Sett grenser for deg sjøl❣️

Hilsen hu som er sosial introvert, som til tider er en utrolig slitsom kombo 😂❤️ Jeg har vært ganske tydelig på min arbeidsplass - at sånn er jeg, og det uten noen unnskyldninger ☺️

Endret 11. desember 2020 av mssi

[Serpica]

Er som å lese om meg selv. Dessverre er ikke samfunnet laget for oss introverte.

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen. 
 

Skal ikke si at jeg er glad for koronaen, men på en måte er jeg egentlig det. Hjemmekontor, ikke julebord/julelunsj og ørten juleavslutninger - love it!
 

Skulle i utgangspunktet tro at det er lov å være seg selv, men jeg opplever stadig vekk det motsatte. 

Anonymkode: 9d74e...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2020 den 11.01):

(...).Folk deler gjerne historier fra ferier, men jeg syns ofte det er kjedelig å høre på,(...)

.Jeg føler kun kjedsomhet og disse sosiale greiene er ren tortur. 

Jeg slipper heller aldri til orde, o(...)

. Jeg har ikke sjans til å komme til orde med mindre jeg skriker (...)

 Å nei, jeg tror ikke jeg er bedre enn de andre, men jeg tror det er en god egenskap å kunne lytte litt og ikke bare prate non stop.(...)

 

Anonymkode: 6db40...604

Altså... Du skriver to ganger hvor kjedelig det er å høre på andre, klager to ganger på at du ikke kommer til orde.

MEN så sier du indirekte at ‘jeg tror ikke jeg er bedre enn de andre, men jeg er litt bedre likevel’, i det du antyder at du er flinkere til å lytte litt og ikke bare prate non stop. Ehhh....du er jo ikke så flink til å lytte selv, hvis du synes det er så kjedelig å lytte til andre?

Og det er veldig passivt-aggressivt å si at du ikke kommer til orde. Du kommer vel like mye til orde som de andre, med mindre du har talevansker. Dere deltar i samtalen på like fot. 

Dessuten beskriver du de andre på en veldig lite flatterende måte, de «kupper samtalen», «prøver veldig hardt», «ler anstrengt» og «det er mye skryt». 

Synes det går igjen i slike tråder av selvutnevnte introverte at det skal rakkes så veldig ned på de som er annerledes enn en selv? Budskapet er liksom - jeg er annerledes og de andre er dumme! - med null forståelse for de som da er annerledes enn en selv. Det må vel gå an å fortelle om egen opplevelse uten å rakke så ned på andre?

Det normale er jo å være en blanding av ekstrovert og introvert. Nesten alle trenger både å være sosiale med andre og å ha alenetid. Så er det en skala med mange ulike grader, og et ytterpunkt i hver ende. 

Anonymkode: 7e74c...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Altså... Du skriver to ganger hvor kjedelig det er å høre på andre, klager to ganger på at du ikke kommer til orde.

MEN så sier du indirekte at ‘jeg tror ikke jeg er bedre enn de andre, men jeg er litt bedre likevel’, i det du antyder at du er flinkere til å lytte litt og ikke bare prate non stop. Ehhh....du er jo ikke så flink til å lytte selv, hvis du synes det er så kjedelig å lytte til andre?

Og det er veldig passivt-aggressivt å si at du ikke kommer til orde. Du kommer vel like mye til orde som de andre, med mindre du har talevansker. Dere deltar i samtalen på like fot. 

Dessuten beskriver du de andre på en veldig lite flatterende måte, de «kupper samtalen», «prøver veldig hardt», «ler anstrengt» og «det er mye skryt». 

Synes det går igjen i slike tråder av selvutnevnte introverte at det skal rakkes så veldig ned på de som er annerledes enn en selv? Budskapet er liksom - jeg er annerledes og de andre er dumme! - med null forståelse for de som da er annerledes enn en selv. Det må vel gå an å fortelle om egen opplevelse uten å rakke så ned på andre?

Det normale er jo å være en blanding av ekstrovert og introvert. Nesten alle trenger både å være sosiale med andre og å ha alenetid. Så er det en skala med mange ulike grader, og et ytterpunkt i hver ende. 

Anonymkode: 7e74c...0a1

🙌🏻

Anonymkode: 8e285...238

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2020 den 11.01):

 

Kan jeg få lov til å være meg selv?

 

Anonymkode: 6db40...604

Ja, du kan jo ikke være noen andre.

De som ikke godtar det må du jo kutte ut.

Anonymkode: a8877...eb6

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Elsker hjemmekontor, og lock down er en av de beste tingene som har skjedd meg privat. Ikke måtte forholde meg til kollegaer som gruppe eller tvangssosialisering på jobb. Veldig tabu å si, men sånn føler jeg det.

Anonymkode: 0bf38...abf

[Rant]

Å være seg selv er det eneste jeg forventer. 

[ml95]

Hei anonym bruker! 
 

føler med deg, var som om jeg skulle hatt skreve ned mine innerste tanker når det kommer til sosiale relasjoner, påtvunget falsk identitet for å vær et lykkeligmiserabelt menneske innerst inne. 
 

selv er jeg enig med deg at alle bør bare vær seg selv. Den signerer jeg, vi liker orginalitet og realisme
 

du savner andre med en energi som er drevet av det indre. Verdier, holdninger, reflektive tanker og idér. 
 

vil si introverte med sterke personlighetstyper, som deg anonym ønsker å komme til ordet men vil forså å konkluderer. Tror du kan kjenne litt frustrasjon av mangel på IQ og Eq emotional intelligense rundt deg. Å fremme denne problemstillingen kjenner flere, men få seg igjen i. Og det er helt innafor, synes ikke andre skal dømme som passivagressiv. Men som et reelt problem for mange. Og det er helt greit. 
 

vil påstå at folk som dømmer de  sære, stille, tenkere og nerder er underutviklet EQ men med en dominerende makt som styrer det majoriteten vil ha. Synd, for geniene er ofte lukket for seg selv. 

[AnonymBruker]

Ja. Men alle vil ha den spesielle interessen for seg selv. Alle. Absolutt alle. De fleste jakter etter noen som kan gi dem spesiell oppmerksomhet. Bare står der og venter på den nærmest. 🙈🙈🙈🙈🙈 er det pga fb??

Anonymkode: e8e0f...ef4