Nattlige funderinger over relasjonsproblemene mine

[AnonymBruker]

Følte bare for å dele litt tanker jeg fikk om mine relasjonsproblemer. 

Jeg tror jeg har halvveis godtatt at jeg ikke klarer, vil og/eller bør skape nye relasjoner. 

Årsaker til dette valget:

Jeg stoler ikke lett på andre. Jeg har en mild frykt for at folk ikke er de de utgir seg for å være; at de kan være løgnaktige og manipulative eller ha mentale lidelser som gjør dem vanskelige å være rundt, som man ikke oppdager før man evt har "bundet" seg til en relasjon med dem. 

Jeg blir lett misunnelig på kvinner jeg anser som penere, mer suksessfulle og mer intelligente enn meg. En relasjon til slike ville kun ført til at jeg ville følt meg underlegen. Samtidig ønsker jeg heller ikke relasjon til mindre intelligente personer da jeg finner dem uinteressante. 

Menn tror jeg det er umulig å være kun venn med. Jeg ville alltid vært redd for at de skulle håpe på mer enn vennskap. 

Jeg er overbevist om at en relasjon vil føre til mer stress enn glede for meg. Jeg tror ikke egentlig en relasjon vil gi meg noe glede. 

Jeg har ikke noe særlig å tilby i en relasjon. 

Jeg orker ikke drama og takler ikke personer som har problemer de vil dele med meg. Jeg har mer enn nok med egne problemer og andres problemer bryr jeg meg enten ikke om, eller så tynger de meg for mye. 

Dårlige tidligere erfaringer. Har innsett at utenom nærmeste familie så har ingen andre relasjoner egentlig betydd noe særlig for meg. 

Lite genuin interesse for andre.  

Jeg føler meg stresset av tanken på at noen ville forventet noe av meg i en relasjon. 

 

Anonymkode: 73a6d...051

[AnonymBruker]

Høres ut som en god ide. Når relasjoner stresser deg og ikke fører med seg noe positivt er det lurt å avstå

Anonymkode: 557ea...f13

[Rant]

Det er nok det beste for deg. Du har familien din. 

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å oppsøke en psykolog for å få veiledning i hvordan du kan jobbe med disse tankene dine. 

Anonymkode: 3c15a...f5d