Vaginal fødsel, planlagt keisersnitt, og FØDSELSPLAN

[AnonymBruker]

Jeg har fødselsangst grunnet tidligere fødsel. Jeg har ønske om keisersnitt, men sykehuset ønsker at jeg skal føde vaginalt. De mener at vi kan lage en detaljert fødselsplan ettersom at jeg er mest redd for tiden etter fødsel. Ønsker å ha far ved min side 24/7.

 Til dere som har hatt fødselsplan, hva hadde dere med i planen?

Jordmor sier at jeg for eksempel kan be om å få satt inn epidural når jeg blir lagt inn, at jeg kan be om keisersnitt underveis, osv. Er det noen av dere som startet å føde, men som så valgte akutt keisersnitt underveis? Jeg ønsker i så fall at sykehuset sier ifra at nå er siste sjanse for planlagt keisersnitt, for blir det komplikasjoner etter det tidspunktet så blir det akutt keisersnitt - noe jeg også er veldig redd for å ende opp med.

Jeg lurer på om det går å be om enkeltrom/familierom så far kan bli med under hele barseloppholdet? Dette er på sykehus uten familierom, men med noen få enkeltrom. Jeg lurer også på om jeg da skal be om å bli satt igang i uke 38 (fikk en stor baby sist).

Noen andre tips og råd? Har vært på to jordmor - samtaler og en samtale med lege, alle mener at jeg bør vurdere vaginal fødsel ettersom at det er det beste for meg og barnet - men jeg er fremdeles ikke overbevist. Ønsker trygge rammer som et planlagt keisersnitt gir, men har lovt å vurdere å ha fødselsplan før fjerde samtale på sykehuset.

Anonymkode: 48ab1...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har fødselsangst grunnet tidligere fødsel. Jeg har ønske om keisersnitt, men sykehuset ønsker at jeg skal føde vaginalt. De mener at vi kan lage en detaljert fødselsplan ettersom at jeg er mest redd for tiden etter fødsel. Ønsker å ha far ved min side 24/7.

 Til dere som har hatt fødselsplan, hva hadde dere med i planen?

Jordmor sier at jeg for eksempel kan be om å få satt inn epidural når jeg blir lagt inn, at jeg kan be om keisersnitt underveis, osv. Er det noen av dere som startet å føde, men som så valgte akutt keisersnitt underveis? Jeg ønsker i så fall at sykehuset sier ifra at nå er siste sjanse for planlagt keisersnitt, for blir det komplikasjoner etter det tidspunktet så blir det akutt keisersnitt - noe jeg også er veldig redd for å ende opp med.

Jeg lurer på om det går å be om enkeltrom/familierom så far kan bli med under hele barseloppholdet? Dette er på sykehus uten familierom, men med noen få enkeltrom. Jeg lurer også på om jeg da skal be om å bli satt igang i uke 38 (fikk en stor baby sist).

Noen andre tips og råd? Har vært på to jordmor - samtaler og en samtale med lege, alle mener at jeg bør vurdere vaginal fødsel ettersom at det er det beste for meg og barnet - men jeg er fremdeles ikke overbevist. Ønsker trygge rammer som et planlagt keisersnitt gir, men har lovt å vurdere å ha fødselsplan før fjerde samtale på sykehuset.

Anonymkode: 48ab1...4f5

Eneste jeg kan svare på er at du med stor sannsynlighet ikke får familierom. Er i hovedsak de med flerlinger og litt mer alvorlige tilfeller som får familierom. Men om det er lite å gjøre og mye ledig kan det hende du får så sikkert greit å si ifra om at du ønsker det. Men du er ikke prioritert. 

Strengt talt så kan du faktisk ikke okkupere et enkeltrom fordi du ønsker å ha barnefar og være alene. Det tviler jeg på barsel har kapasitet til. For det du ønsker vil alle andre også. 

Anonymkode: fbe10...6dd

[AnonymBruker]

Uavhengig av fødsel så får du ikke kontrollert hvorvidt dere kvalifiserer til enkeltrom. 

I noen særskilte tilfeller kan man kvalifisere, det vet jeg ikke om du gjør.

Om du trenger katastrofesnitt får du det for å si det slik.

Jeg ble igangsatt, og fikk beskjed om siste klokkeslett til å få presset helt ut før hastesnitt (de brukte mildere ord da). 

Hva nøyaktig var utfordringen sist fødsel? Er det noe du kan unngå/forebygge nå?

Anonymkode: 4eaba...ced

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Uavhengig av fødsel så får du ikke kontrollert hvorvidt dere kvalifiserer til enkeltrom. 

I noen særskilte tilfeller kan man kvalifisere, det vet jeg ikke om du gjør.

Om du trenger katastrofesnitt får du det for å si det slik.

Jeg ble igangsatt, og fikk beskjed om siste klokkeslett til å få presset helt ut før hastesnitt (de brukte mildere ord da). 

Hva nøyaktig var utfordringen sist fødsel? Er det noe du kan unngå/forebygge nå?

Anonymkode: 4eaba...ced

Ja, kan kanskje droppe ønsket om å ha med mannen. Han ble kastet ut øyeblikkelig etter fødselen sist. 

Babys puls falt drastisk og skulle hasteforløses med tang - men kom likevel da jeg ble klippet. Baby ble hastet ut og var borte i noen timer. Mistet 1500ml blod, ble sydd i to timer, og klarte ikke å sitte på lenge. Klarte først å trille baby etter to måneder, og var svimmel lenge etter blodtapet. Sexlivet er definitivt ikke det samme som før, for å si det mildt. 

På samtalene fokuseres det på at fødsel nr 2 blir den letteste. Men de kan heller ikke garantere at det går bra selvfølgelig. Jeg argumenter med at fødsel nr 1 skulle ha gått bra, men det gjorde det ikke. 

Er skuffet, skulle få vite i dag om jeg ville få innvilget ks. Men sykehuset ønsker en fjerde samtale. Er utrolig tungt psykisk. I tillegg er sykehuset langt unna og må derfor sette av fem timer til kjøring og samtale.

Lege og jordmødre ønsker at jeg IGJEN skal vurdere en fødselsplan, men jeg føler at jeg tvinges ut i noe jeg definitivt ikke ønsker. 😥 Derfor lurer jeg på om andres opplevelser med fødselsplaner, og eventuelt vaginal fødsel mot keisersnitt. 

Anonymkode: 48ab1...4f5

[Petra200]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Eneste jeg kan svare på er at du med stor sannsynlighet ikke får familierom. Er i hovedsak de med flerlinger og litt mer alvorlige tilfeller som får familierom. Men om det er lite å gjøre og mye ledig kan det hende du får så sikkert greit å si ifra om at du ønsker det. Men du er ikke prioritert. 

Strengt talt så kan du faktisk ikke okkupere et enkeltrom fordi du ønsker å ha barnefar og være alene. Det tviler jeg på barsel har kapasitet til. For det du ønsker vil alle andre også. 

Anonymkode: fbe10...6dd

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, kan kanskje droppe ønsket om å ha med mannen. Han ble kastet ut øyeblikkelig etter fødselen sist. 

Babys puls falt drastisk og skulle hasteforløses med tang - men kom likevel da jeg ble klippet. Baby ble hastet ut og var borte i noen timer. Mistet 1500ml blod, ble sydd i to timer, og klarte ikke å sitte på lenge. Klarte først å trille baby etter to måneder, og var svimmel lenge etter blodtapet. Sexlivet er definitivt ikke det samme som før, for å si det mildt. 

På samtalene fokuseres det på at fødsel nr 2 blir den letteste. Men de kan heller ikke garantere at det går bra selvfølgelig. Jeg argumenter med at fødsel nr 1 skulle ha gått bra, men det gjorde det ikke. 

Er skuffet, skulle få vite i dag om jeg ville få innvilget ks. Men sykehuset ønsker en fjerde samtale. Er utrolig tungt psykisk. I tillegg er sykehuset langt unna og må derfor sette av fem timer til kjøring og samtale.

Lege og jordmødre ønsker at jeg IGJEN skal vurdere en fødselsplan, men jeg føler at jeg tvinges ut i noe jeg definitivt ikke ønsker. 😥 Derfor lurer jeg på om andres opplevelser med fødselsplaner, og eventuelt vaginal fødsel mot keisersnitt. 

Anonymkode: 48ab1...4f5

Hvor i landet skal du føde?

[AnonymBruker]

Petra200 skrev (23 minutter siden):

 

Ahus. 

Anonymkode: 48ab1...4f5

[Arkana]

Jeg hadde en tøff første fødsel og laget fødselplan i samråd med lege på sykehuset jeg skulle føde på. I motsetning til deg ønsket jeg ikke keisersnitt i det hele tatt, men jeg ville samtidig unngå samme fødselsopplevelse som sist. Jeg fikk lov å velge omtrent hva som helst. Jeg kunne velge keisersnitt hvis jeg ville, jeg kunne bli igangsatt når som helst fra to uker før termin eller jeg kunne la fødselen starte av seg selv. Jeg kunne velge å få epidural med en gang (noe jeg ikke ønsket, men jeg hadde muligheten) og det var også enighet om lav terskel for keisersnitt om noe skulle skje. Det var betryggende for meg å ha dette i bunnen. Det viste seg at de to neste fødslene var raske og greie fødsler helt uten problemer og at tingene som stod i fødselsplanen aldri ble aktuelle. Jeg er veldig glad jeg fikk oppleve to fine fødsler og at jeg ikke valgte keisersnitt.

Jeg vet ikke om man kan be om familierom på forhånd, men jeg opplevde barselavdelingen som svært lydhøre overfor mine behov. Jeg hadde dobbeltrom første natt med nr 1 og de så at dette fungerte ikke for meg etter den tøffe fødselen og ordnet det slik at jeg fikk ligge på et kontor sammen med mannen min den natten det var helt fullt på barsel og dagen etter fikk vi et dobbeltrom for oss selv. De var rett og slett fantastiske. Jeg tror ikke du kan forvente familierom så fremt det ikke er en god grunn til det, alle vil tross alt være alene og ha far med seg, men de gjør så godt de kan og kanskje er du heldig slik at det er få andre på barsel og du får det akkurat slik du vil.  Her er det forresten en stor fordel å føde vaginalt framfor keisersnitt, da kan du nemlig reise hjem ganske raskt etter fødsel hvis du ikke er fornøyd med romtilbudet på barsel. 

[AnonymBruker]

Ahus har jo barselhotellet, hvor mannen kunne få vært tilstede under hele oppholdet. Men dit får du ikke dra om du har hatt keisersnitt da. (Evt etter noen dager isåfall) 

Anonymkode: 630af...f21

[Petra200]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2020 den 19.09):

Ahus. 

Anonymkode: 48ab1...4f5

Ville kanskje vurdert å bytte sykehus da? Familierom er viktig!!

[AnonymBruker]

De brukte ikke akkurat ordene fødeplan, men jeg hadde en litt ugrei fødsel første gang, som gjorde meg litt utrygg andre gang, når de samme «problemene» dukket opp. Jeg hadde keisersnitt første gang, og helt i starten ville jeg absolutt ha det med andremann også, fordi det virket kjent, trygt og «ufarlig», mens fødsel virket superskremmende. 
 

Snakka først med en bitchy overlege som egentlig gjorde ting verre, siden hun gjentok mange av de holdningene som gjorde at fødselen min ble problematisk første gangen (jeg hadde begynnende svangerskapsforgiftning, men var overvektig så de ville hverken ta keisersnitt eller sette i gang fødselen, så enten opp med hastekeisersnitt). 
 

Så fikk jeg en jordmor som fulgte meg opp, og hun var veldig opptatt av at jeg skulle være sjefen, men at jeg måtte overlate de medisinske vurderingene til sykehuset, så hva måtte til for at jeg skulle prøve vaginal fødsel. Så ble vi enige om at jeg skulle igangsettes senest på termindato, for å minimere hvor mange uker jeg måtte gå å vente (og dermed være redd), jeg skulle få epidural med en gang jeg kom på fødestua, og dette skulle prioriteres, og anestesi skulle bli varslet med en gang det var fødsel så de var klar over at det kunne komme forespørsel, det skulle være lav terskel for keisersnitt, de skulle fortelle meg hva som foregikk og være ærlig, og de skulle alltid ligge i forkant. 
 

Jeg ble lagt inn ved første tegn på rier, så jeg lå et døgn på sykehuset før fødselen starta på ordentlig. Jeg fikk fødestue raskt, de satte epidural nesten med en gang vi kom på fødestua etter mitt ønske, jeg hadde en jordmorstudent hos meg hele tiden på fødestuen (fikk spørsmål), og jordmor kom ofte innom, de spurte hele tiden hva de kunne gjøre for meg og lurte på hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg, da jeg skulle presse kom det også lege i rommet, og de sa hele tiden hvordan det gikk. Mestringsfølelsen da jeg var ferdig var helt enorm, det å få babyen rett på brystet var helt fantastisk, og det å kunne skli ut av fødesenga for en dusj var ubeskrivelig deilig

Var nesten synd at jeg var ferdig med barn for jeg skulle gjerne født flere ganger, og skulle ønske min første fødsel hadde vært som min andre. Jeg skjønner at det er er spørsmål om ressurser, men tror nok mange fødende kunne valgt vaginal fødsel ved «lett fødeangst» hvis de hadde fått tilstrekkelig tid og forståelse for å bearbeide problemene og dermed føle at man har «kontrollen», og ikke bli møtt med «skjerp deg». Tror jeg så en artikkel i en lokalavis en av de seneste dagene om ei som hadde fått jobba seg gjennom fødsel nr 1 sammen med en jordmor og dermed gikk fra KS til vaginal fødsel, tror det kunne vært flere sånne historier hvis fødekvinnene ble sett av den rette jordmora. 

Anonymkode: 1593e...ab6

[Gjest Lija]

Vil først bare sende deg en klem❤️ Jeg hadde traumer pga tiden rett etter første fødsel (fikk uventet sykt barn), selvom selve fødselen gikk helt fint. Jeg fikk innvilget både keisersnitt, forsterket barselopphold (jordmor søkte) og ønsket om familierom ved andre fødsel.  
Du får prøve å lage en plan/liste med kriterier på hva du trenger for å kunne føle deg noenlunde trygg. Slik som du skriver: at de sier i fra når siste sjans for planlagt keisersnitt er.

Etter å ha hatt både en helt grei vaginal fødsel og et uproblematisk planlagt keisersnitt, ville jeg tenkt at jeg ved en evt ny fødsel ville valgt vaginal igjen. Jeg husker den enorme mestringsfølelsen det gav, mens jeg med det planlagte keisersnittet nesten bare følte skam. 

Håper det uansett blir en god opplevelse for deg🙂

Endret 11. desember 2020 av Lija

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2020 den 17.31):

Jeg har fødselsangst grunnet tidligere fødsel. Jeg har ønske om keisersnitt, men sykehuset ønsker at jeg skal føde vaginalt. De mener at vi kan lage en detaljert fødselsplan ettersom at jeg er mest redd for tiden etter fødsel. Ønsker å ha far ved min side 24/7.

 Til dere som har hatt fødselsplan, hva hadde dere med i planen?

Jordmor sier at jeg for eksempel kan be om å få satt inn epidural når jeg blir lagt inn, at jeg kan be om keisersnitt underveis, osv. Er det noen av dere som startet å føde, men som så valgte akutt keisersnitt underveis? Jeg ønsker i så fall at sykehuset sier ifra at nå er siste sjanse for planlagt keisersnitt, for blir det komplikasjoner etter det tidspunktet så blir det akutt keisersnitt - noe jeg også er veldig redd for å ende opp med.

Jeg lurer på om det går å be om enkeltrom/familierom så far kan bli med under hele barseloppholdet? Dette er på sykehus uten familierom, men med noen få enkeltrom. Jeg lurer også på om jeg da skal be om å bli satt igang i uke 38 (fikk en stor baby sist).

Noen andre tips og råd? Har vært på to jordmor - samtaler og en samtale med lege, alle mener at jeg bør vurdere vaginal fødsel ettersom at det er det beste for meg og barnet - men jeg er fremdeles ikke overbevist. Ønsker trygge rammer som et planlagt keisersnitt gir, men har lovt å vurdere å ha fødselsplan før fjerde samtale på sykehuset.

Anonymkode: 48ab1...4f5

Jeg skjønner du er redd fra tidligere opplevelse med fødsel men det beste er faktisk vaginal fødsel. Jeg tok keisersnitt grunnet seteleie. Jeg leste alt jeg kom over av keisersnitt og komplikasjoner og var overbevist om at jeg skulle dø under operasjon siden det var SÅ mye som kunne gå galt! Og etter stod det økt risiko for blodpropp og greier! Jeg var livredd. Jeg hadde valgt vaginal fødsel hvis jeg kunne men det gikk dessverre ikke   det arret på magen ble i tillegg utrolig fælt! Det er skjevt og ble heng over på ene siden! Noe jeg nå må rette opp i med plastikk kirurgi! Så MYE styr med keisersnitt skal jeg love deg.  

Anonymkode: 462b7...514

[AnonymBruker]

Lija skrev (6 timer siden):

Vil først bare sende deg en klem❤️ Jeg hadde traumer pga tiden rett etter første fødsel (fikk uventet sykt barn), selvom selve fødselen gikk helt fint. Jeg fikk innvilget både keisersnitt, forsterket barselopphold (jordmor søkte) og ønsket om familierom ved andre fødsel.  
Du får prøve å lage en plan/liste med kriterier på hva du trenger for å kunne føle deg noenlunde trygg. Slik som du skriver: at de sier i fra når siste sjans for planlagt keisersnitt er.

Etter å ha hatt både en helt grei vaginal fødsel og et uproblematisk planlagt keisersnitt, ville jeg tenkt at jeg ved en evt ny fødsel ville valgt vaginal igjen. Jeg husker den enorme mestringsfølelsen det gav, mens jeg med det planlagte keisersnittet nesten bare følte skam. 

Håper det uansett blir en god opplevelse for deg🙂

Hvordan ble arret ditt om jeg kan spørre?

Anonymkode: 462b7...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2020 den 18.42):

Ja, kan kanskje droppe ønsket om å ha med mannen. Han ble kastet ut øyeblikkelig etter fødselen sist. 

Babys puls falt drastisk og skulle hasteforløses med tang - men kom likevel da jeg ble klippet. Baby ble hastet ut og var borte i noen timer. Mistet 1500ml blod, ble sydd i to timer, og klarte ikke å sitte på lenge. Klarte først å trille baby etter to måneder, og var svimmel lenge etter blodtapet. Sexlivet er definitivt ikke det samme som før, for å si det mildt. 

På samtalene fokuseres det på at fødsel nr 2 blir den letteste. Men de kan heller ikke garantere at det går bra selvfølgelig. Jeg argumenter med at fødsel nr 1 skulle ha gått bra, men det gjorde det ikke. 

Er skuffet, skulle få vite i dag om jeg ville få innvilget ks. Men sykehuset ønsker en fjerde samtale. Er utrolig tungt psykisk. I tillegg er sykehuset langt unna og må derfor sette av fem timer til kjøring og samtale.

Lege og jordmødre ønsker at jeg IGJEN skal vurdere en fødselsplan, men jeg føler at jeg tvinges ut i noe jeg definitivt ikke ønsker. 😥 Derfor lurer jeg på om andres opplevelser med fødselsplaner, og eventuelt vaginal fødsel mot keisersnitt. 

Anonymkode: 48ab1...4f5

Leste ikke dette før nå. Det hørtes dramatisk ut slik din forrige fødsel var. Jeg syns du skal gå for det du føler for selv, er det keisersnitt du vil ha så kan jeg skjønne det. Men keisersnitt er ikke noe quik fiks det heller. Jeg mistet mye blod under mitt KS, mer enn man normalt skulle (det gikk bra altså). Etter keisersnittet tok det minst 2-3 mnd før jeg kom meg HELT igjen. Og rett etter måtte jeg får sprøyter i magen 3-4 dager etter grunner forhøyet risiko for blodpropp som det er ved et keisersnitt. Et keisersnitt er en ganske stor operasjon så du er klar over det også. 

Anonymkode: 462b7...514

[AnonymBruker]

Hei alle sammen.

Tusen takk for både erfaringer og gode råd. Jeg er veldig redd for nye varige skader på underlivet da forrige fødsel ga meg det, helsepersonell som ikke er til å stole på, og å bli klippet eller at tang/sugekopp må benyttes. Når jeg tenker på min datters fødsel så gråter jeg alltid, jeg mistet de første timene med henne, og føler bare tristhet over de første ukene.

Vet at mange fikk vondt av tre sting +- nedentil etter fødselen, mens jeg ble sydd i to timer, som resulterte i store smerter lenge. Jeg er mer redd for nye varige smerter nedentil enn et arr på magen. Men er selvfølgelig redd for sammenvoksinger i magen etter et keisersnitt, og det er det som uroer meg mest ved et keisersnitt.

Jeg har tenkt masse, og tenker å fremlegge en fødselsplan. Det er ikke sikkert at sykehuset godkjenner dette men tenker uansett å ta det opp. 

- Mannen min må få være min side hele tiden, både før, under, og etter fødsel. Jeg stoler ikke på at jeg blir hørt av sykehuspersonellet, og trenger en som kan være min støtte.

- Jeg er redd for å bli satt igang da det endte i styrtfødsel sist, men jeg ønsker heller ikke å gå på overtid ettersom at forrige baby ble svært dårlig sist da jeg ikke fikk henne ut uten å hjelp. Derfor ønsker jeg helst at fødselen starter selv, men hvis dette ikke går så vil jeg settes igang uke 39. Baby som jeg venter er forventet å bli større enn min første, og dette skremmer meg veldig.

- Hvis fødselen starter vil jeg legges inn, uten mulighet for å bli sendt hjem igjen da det er langt til sykehuset. Hvis fødselen blir langdryg uten framgang ønsker jeg keisersnitt uten diskusjon. 

- Jeg ønsker å kunne få keisersnitt øyeblikkelig hvis jeg føler at jeg mister kontroll, og jeg ønsker å vite når siste tidspunkt er for å få keisersnitt under fødselen. 

Ja, det er mye fokus på keisersnitt. Jeg føler at dette fremdeles er det tryggeste for meg. Men jeg er villig til å prøve vaginal fødsel så lenge jeg får det skriftlig at jeg kan få keisersnitt hvis jeg ber om det.

Med vennlig hilsen ts.

Anonymkode: 48ab1...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2020 den 18.42):

Ja, kan kanskje droppe ønsket om å ha med mannen. Han ble kastet ut øyeblikkelig etter fødselen sist. 

Babys puls falt drastisk og skulle hasteforløses med tang - men kom likevel da jeg ble klippet. Baby ble hastet ut og var borte i noen timer. Mistet 1500ml blod, ble sydd i to timer, og klarte ikke å sitte på lenge. Klarte først å trille baby etter to måneder, og var svimmel lenge etter blodtapet. Sexlivet er definitivt ikke det samme som før, for å si det mildt. 

På samtalene fokuseres det på at fødsel nr 2 blir den letteste. Men de kan heller ikke garantere at det går bra selvfølgelig. Jeg argumenter med at fødsel nr 1 skulle ha gått bra, men det gjorde det ikke. 

Er skuffet, skulle få vite i dag om jeg ville få innvilget ks. Men sykehuset ønsker en fjerde samtale. Er utrolig tungt psykisk. I tillegg er sykehuset langt unna og må derfor sette av fem timer til kjøring og samtale.

Lege og jordmødre ønsker at jeg IGJEN skal vurdere en fødselsplan, men jeg føler at jeg tvinges ut i noe jeg definitivt ikke ønsker. 😥 Derfor lurer jeg på om andres opplevelser med fødselsplaner, og eventuelt vaginal fødsel mot keisersnitt. 

Anonymkode: 48ab1...4f5

Men som du har erfart - du FÅR ikke kontrollert fødsel eller forløp i KS heller.

Du må nesten vurdere om du aksepterer deres forslag, eller står hardt på krav om KS. 

Jeg hadde samme type fødsel, men baby hadde det OK og trengte ikke være borte flere timer. Jeg tror dette er bakgrunnen for angsten din, og det får man ikke kontrollert uansett fødevalg. 

Anonymkode: 4eaba...ced

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei alle sammen.

Tusen takk for både erfaringer og gode råd. Jeg er veldig redd for nye varige skader på underlivet da forrige fødsel ga meg det, helsepersonell som ikke er til å stole på, og å bli klippet eller at tang/sugekopp må benyttes. Når jeg tenker på min datters fødsel så gråter jeg alltid, jeg mistet de første timene med henne, og føler bare tristhet over de første ukene.

Vet at mange fikk vondt av tre sting +- nedentil etter fødselen, mens jeg ble sydd i to timer, som resulterte i store smerter lenge. Jeg er mer redd for nye varige smerter nedentil enn et arr på magen. Men er selvfølgelig redd for sammenvoksinger i magen etter et keisersnitt, og det er det som uroer meg mest ved et keisersnitt.

Jeg har tenkt masse, og tenker å fremlegge en fødselsplan. Det er ikke sikkert at sykehuset godkjenner dette men tenker uansett å ta det opp. 

- Mannen min må få være min side hele tiden, både før, under, og etter fødsel. Jeg stoler ikke på at jeg blir hørt av sykehuspersonellet, og trenger en som kan være min støtte.

- Jeg er redd for å bli satt igang da det endte i styrtfødsel sist, men jeg ønsker heller ikke å gå på overtid ettersom at forrige baby ble svært dårlig sist da jeg ikke fikk henne ut uten å hjelp. Derfor ønsker jeg helst at fødselen starter selv, men hvis dette ikke går så vil jeg settes igang uke 39. Baby som jeg venter er forventet å bli større enn min første, og dette skremmer meg veldig.

- Hvis fødselen starter vil jeg legges inn, uten mulighet for å bli sendt hjem igjen da det er langt til sykehuset. Hvis fødselen blir langdryg uten framgang ønsker jeg keisersnitt uten diskusjon. 

- Jeg ønsker å kunne få keisersnitt øyeblikkelig hvis jeg føler at jeg mister kontroll, og jeg ønsker å vite når siste tidspunkt er for å få keisersnitt under fødselen. 

Ja, det er mye fokus på keisersnitt. Jeg føler at dette fremdeles er det tryggeste for meg. Men jeg er villig til å prøve vaginal fødsel så lenge jeg får det skriftlig at jeg kan få keisersnitt hvis jeg ber om det.

Med vennlig hilsen ts.

Anonymkode: 48ab1...4f5

Jeg synes du skal legge det frem for sykehuset (lege/jordmor), og få deres tilbakemeldinger på planen din. Du må imidlertid være forberedt på at det er helt urealistisk å få keisersnitt «øyeblikkelig» i en ikke-planlagt situasjon, gitt at du definerer «øyeblikkelig» som innenfor svært kort tid (én time?). Det krever at vakthavende gynekolog ikke har noe annet fore, at det er en ledig operasjonsstue, at det ikke foregår andre akutte keisersnitt og at det er et ledig anestesiteam. Ofte må man vente flere timer på et akutt keisersnitt, og det må du også belage deg på. 

Anonymkode: 850d7...92b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei alle sammen.

Tusen takk for både erfaringer og gode råd. Jeg er veldig redd for nye varige skader på underlivet da forrige fødsel ga meg det, helsepersonell som ikke er til å stole på, og å bli klippet eller at tang/sugekopp må benyttes. Når jeg tenker på min datters fødsel så gråter jeg alltid, jeg mistet de første timene med henne, og føler bare tristhet over de første ukene.

Vet at mange fikk vondt av tre sting +- nedentil etter fødselen, mens jeg ble sydd i to timer, som resulterte i store smerter lenge. Jeg er mer redd for nye varige smerter nedentil enn et arr på magen. Men er selvfølgelig redd for sammenvoksinger i magen etter et keisersnitt, og det er det som uroer meg mest ved et keisersnitt.

Jeg har tenkt masse, og tenker å fremlegge en fødselsplan. Det er ikke sikkert at sykehuset godkjenner dette men tenker uansett å ta det opp. 

- Mannen min må få være min side hele tiden, både før, under, og etter fødsel. Jeg stoler ikke på at jeg blir hørt av sykehuspersonellet, og trenger en som kan være min støtte.

- Jeg er redd for å bli satt igang da det endte i styrtfødsel sist, men jeg ønsker heller ikke å gå på overtid ettersom at forrige baby ble svært dårlig sist da jeg ikke fikk henne ut uten å hjelp. Derfor ønsker jeg helst at fødselen starter selv, men hvis dette ikke går så vil jeg settes igang uke 39. Baby som jeg venter er forventet å bli større enn min første, og dette skremmer meg veldig.

- Hvis fødselen starter vil jeg legges inn, uten mulighet for å bli sendt hjem igjen da det er langt til sykehuset. Hvis fødselen blir langdryg uten framgang ønsker jeg keisersnitt uten diskusjon. 

- Jeg ønsker å kunne få keisersnitt øyeblikkelig hvis jeg føler at jeg mister kontroll, og jeg ønsker å vite når siste tidspunkt er for å få keisersnitt under fødselen. 

Ja, det er mye fokus på keisersnitt. Jeg føler at dette fremdeles er det tryggeste for meg. Men jeg er villig til å prøve vaginal fødsel så lenge jeg får det skriftlig at jeg kan få keisersnitt hvis jeg ber om det.

Med vennlig hilsen ts.

Anonymkode: 48ab1...4f5

Jeg tror du må akseptere at alt dette er umulig å få kontroll på, uansett plan.

Du må leve med angsten, og gå i samtaler.

Å få prematur fødsel for å tekkes selve angsten er ikke bra! Jeg vet du er redd, men prematur er MYE dårligere løsning enn alt annet som skjedde under din fødsel. 

Du holdt ikke på å dø under fødsel, du hadde en like «vanskelig» opplevelse som utrolig mange andre.

Og ingen får kontrollert uansett hvor mye man prøver. 

Anonymkode: 4eaba...ced

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tror du må akseptere at alt dette er umulig å få kontroll på, uansett plan.

Du må leve med angsten, og gå i samtaler.

Å få prematur fødsel for å tekkes selve angsten er ikke bra! Jeg vet du er redd, men prematur er MYE dårligere løsning enn alt annet som skjedde under din fødsel. 

Du holdt ikke på å dø under fødsel, du hadde en like «vanskelig» opplevelse som utrolig mange andre.

Og ingen får kontrollert uansett hvor mye man prøver. 

Anonymkode: 4eaba...ced

Jeg har allerede vært i tre samtaler på sykehuset, pluss mange på helsestasjonen. Men å få baby i uke 39 er definitivt ikke prematurt, bare så det er sagt.

Anonymkode: 48ab1...4f5

[Gjest Lija]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan ble arret ditt om jeg kan spørre?

Anonymkode: 462b7...514

Aldri noe problem med det, 10-15 cm langt