Vanskelig barnefar eller bare jeg som syns han er vanskelig?

[AnonymBruker]

Hei! 

Skriver et innlegg her i håp om litt oppklarning for meg selv. 
Jeg og min nåværende kjæreste venter barn i Mai. Fant ut i slutten på august/begynnelsen på september at jeg var gravid. Ikke planlagt graviditet men tenkte at dette ordner vi. Forventet ikke at barnefar skulle hoppe av glede, men forventet vell heller ikke at ting kunne bli så gale. 
Når eg først fortalte dette så sa han at det var min kropp å at han støttet med uansett hva valget mitt ble. Bestemte meg ganske raskt for å beholde da jeg har tatt abort 2 ganger før å ønsket ikke å gå gjennom dette flere ganger. 
Når eg da fortalte han at eg valgte å beholde var det akkurat som at jeg ødela hele livet hans. Samme dagen så ringte han meg å sa han skulle legge seg inn på DPS fordi han taklet dette så utrolig dårlig. ( en kan bare ikke legge seg selv inn, må jo gjennom legevakt osv) eg svarte bare helt ok, gjør det som du føler du trenger. Dette viste seg å bare være løgn... Dagen etter så sa han at viss eg tok abort så kunne han kjøpe ferie til oss til at jeg fikk litt fri og puste ut. Det var jo selvfølgelig ikke aktuelt.. Senere den dagen så ville han heller ta livet sitt en å bli foreldre.. Jeg ble bare kom for ord og kontaktet søsteren og moren hans for jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Dagen etter det igjen så kom jeg hjem fra jobb å da hadde han skrevet ut en kontrakt der han skrev fra seg hele ansvaret for barnet og at han aldri ville ha noe med barnet og gjøre. Jeg signerte selvfølgelig ikke denne. 
Dagene gikk å jeg trodde ting ble bedre, men det ble der absolutt ikke.. Vi har kranglet hver dag og han griper hver mulighet til å si at dette ønsker han ikke. Men i neste sekund sier han at vi må bare stå i dette å gjøre det beste utav det. 
Så nå har jeg valgt og flytte ut for en periode for å få litt avstand. Og han har lovd å ta kontakt med psykolog og jobbe med diverse ting. 
Spurte han da igår om hvordan ting gikk å hvordan han følte det ang ting osv. Da får jeg bare til svar at han vil ha fred og vil ikke snakke om noe.. 

Jeg begynner å stresse ved ting da jeg øyeblikk er halvveis i svangerskapet og ikke har kjøpt inn noe for hele gleden er borte hos meg. 
ikke at jeg ikke vil ha barnet, for jeg gleder meg helt enormt! Men klarer ikke å finne gleden i å kjøpe ting.. 

 

Er det jeg som er vanskelig..? 
 

håper alle ellers har en fin jul! Jeg prøver oppi alt dette her 😅

Anonymkode: 819bf...b8d

[AnonymBruker]

Jeg ville ha flyttet ut og belaget meg på en tilværelse som alenemor. Han er overhodet ikke klar for dette og tror du vil få det bedre alene. 

Anonymkode: 4c64a...f27

[AnonymBruker]

Æh nei, det er han som reagerer helt vilt her og du som tydeligvis greier å beholde roen midt oppi alt kaoset. 

Det er bra du har flyttet ut, jeg tror også jeg ville satset på tilværelsen som alenemor så lenge han oppfører seg på den måten der. 

Du trenger ikke kjøpe ting ennå. Du kan kjøpe det absolutt viktigste mot slutten, og så er butikkene åpne etter at babyen er kommet også

Anonymkode: 2f819...09a

[AnonymBruker]

Ingen tvil: Han er regelrett slem mot deg og du bør kutte kontakten med han. Høres ut som en lost case. 

 Det er utrolig viktig å ta godt vare på seg selv både fysisk og psykisk i graviditeten og omgi seg med stabile sunne mennesker som gir godt støtte og positivitet. Jeg ville kuttet dette mennesket helt ut. 

Anonymkode: e0469...186

[AnonymBruker]

Høres ut som en skikkelig sjarmør. Jeg hadde seriøst ikke funnet meg i dette. Tror du det vil bli bedre? Jeg hadde ikke vært i ett forhold med ett menneske med slik ustabil personlighet, heller ikke ønsket å utsette mitt barn for dette. Når du har fødet er du mye mer følsom og kanskje det blir verre å gå da, så blir du stuck! Assa jeg personlig hadde ikke orket. For det er det handler om. All den energien du må bruke på de negative utsagnene han gir deg. Han drar deg ned når du nå befinner deg i den situasjonen at du ikke finner glede ved å «bygge rede». 
hadde jeg vært deg hadde jeg skrevet under den kontrakten, fått han ut av livet mitt og fokusert på meg selv og barnet mitt sin fremtid. Mulig han dukker opp senere da, men det trenger du uansett ikke forholde deg til nå. Få han vekk!

Anonymkode: 1acf2...701

[AnonymBruker]

Oii, han virker jo helt ustabil! Hvordan har han vært før dette?

Usikker på denne kontrakten, hva innebærer det egentlig mtp. bidrag og sånt?

Anonymkode: 48e2a...183

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du at dette skal ordne seg når han tydelig ikke vil ha barn...? 
 

Her må du ta et valg om du ønsker å være alene mor eller ikke. 
 

Han har sagt tydelig ifra at han ikke ønsker dette, da kan du ikke gå rundt å håpe på at han skifter mening. Høres ut som han i desperasjon har prøvet fortelle deg at han ikke ønsket dette, men det virker som du ignorerer han da du bare tenker «dette går bra»

Jeg syntes synd på fyren. Og forstår ikke helt deg..... som han sier er det helt opp til deg hva du ønsker å gjøre, det er ditt valg. Men ikke forvent noe av han, noe som det virker som du gjør........

Han kan vell ikke være mer tydelig...?

Anonymkode: a18a8...7de

[AnonymBruker]

Flytt ut å begynn å gjøre klar og kos deg alene med barne. Mye lettere en å holde seg til han mannen der.. 

jeg er og i uke 19 og har ikke begynt å kjøpe inn enda. Tenker å se litt etter nyttår men stresser ikke før mars 😊 

du kan jo begynne å lage noen lister. Se på litt fine ting, kanskje det øker gleden? Begynn å se for deg at det blir deg og babyen og at dere får det greit og bra. Du klarer dette!

Anonymkode: ff91d...7fb

[AnonymBruker]

Er det et retorisk spørsmål, du lurer ikke seriøst på om han er "vanskelig" eller ikke? 

Du må tenke på deg selv og barnet. Kontakt familievernkontoret og enten få ham med dit, eller gå alene og få litt råd. Dere må samarbeide i 20 år framover, det blir ikke lett- Ønsker du å være kjæreste med ham? Virkelig, slik han er og slik han oppfører seg i dag, ikke slik du trodde han var eller skulle ønske han var eller du håper intenst han kan bli, men slik han ER?

I så fall må dere i parterapi. Høres ut som han kunne trenge noen runder med terapi alene også, så veldig bra at han har planer om det, vet du om han faktisk har avtalt noe? Ingen voksne uten noe som helst problemer reagerer sånn på "motgang". 

Du (og barnet) kan ikke være samboer med ham. Ønsker han å være kjæreste med deg videre? Er det i det hele tatt mulig tror du? Det beste du kan håpe på er vel at han kan bli en nogenlunde grei samværsfar med årene. Planlegg for et liv uten ham. Kommer han på banen når det største sjokket har lagt seg, er det bonus, ikke forventet.

Hva er det du trenger oppklaring rundt? 

Anonymkode: 80c8e...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor tenker du at dette skal ordne seg når han tydelig ikke vil ha barn...? 
 

Her må du ta et valg om du ønsker å være alene mor eller ikke. 
 

Han har sagt tydelig ifra at han ikke ønsker dette, da kan du ikke gå rundt å håpe på at han skifter mening. Høres ut som han i desperasjon har prøvet fortelle deg at han ikke ønsket dette, men det virker som du ignorerer han da du bare tenker «dette går bra»

Jeg syntes synd på fyren. Og forstår ikke helt deg..... som han sier er det helt opp til deg hva du ønsker å gjøre, det er ditt valg. Men ikke forvent noe av han, noe som det virker som du gjør........

Han kan vell ikke være mer tydelig...?

Anonymkode: a18a8...7de

Han sa han støttet henne uansett hva valget ble, og at det var helt opp til henne. Selvfølgelig har hun rett til å forvente noe av ham når han sier han skal støtte henne uansett. Det var først etter at hun beholdt at han plutselig ombestemte seg. Det er ikke det minste synd på ham, det er jo så utydelig som det kan få blitt. Det eneste hun håper på er at dette er en fase som går over siden han i utgangspunktet var positiv. 

Anonymkode: 141a1...c26

[AnonymBruker]

Siden du har tatt et selvstendig valg. Uten samtykke eller støtte fra mannen. Tar du da også ansvar ved ikke å kreve barnebidrag, verken økonomisk eller ved innsats?

Anonymkode: 4ba6b...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Siden du har tatt et selvstendig valg. Uten samtykke eller støtte fra mannen. Tar du da også ansvar ved ikke å kreve barnebidrag, verken økonomisk eller ved innsats?

Anonymkode: 4ba6b...caa

Herregud for et dumt svar. Selvfølgelig skal hun kreve bidrag, det er jo noe barnet har rett på! Alle vet at man kan bli gravid dersom man har sex.

Anonymkode: c9da7...d8c

[Dollyen]

Han er ikke psyksik psyk annet enn i den forstand at han er psykopat og prøver å få kontroll over deg og kroppen din. Dvs. nå er du jo kommet så langt i svangerskapet at det er forsent, men belag deg på å klare dette alene. Han vil antakelig aldri kunne komme til å betrygge deg med at han ikke kommer til å oppføre seg slik igjen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han sa han støttet henne uansett hva valget ble, og at det var helt opp til henne. Selvfølgelig har hun rett til å forvente noe av ham når han sier han skal støtte henne uansett. Det var først etter at hun beholdt at han plutselig ombestemte seg. Det er ikke det minste synd på ham, det er jo så utydelig som det kan få blitt. Det eneste hun håper på er at dette er en fase som går over siden han i utgangspunktet var positiv. 

Anonymkode: 141a1...c26

Ja han sier det alle skal si om noen sier de er gravide. Men reaksjonen hans da hun sa ifra at hun skulle beholde det, DA burde hun skjønt hvordan dette kom til å bli, og ikke håpet nå i flere måneder at han skulle skifte mening

Anonymkode: a18a8...7de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Oii, han virker jo helt ustabil! Hvordan har han vært før dette?

Usikker på denne kontrakten, hva innebærer det egentlig mtp. bidrag og sånt?

Anonymkode: 48e2a...183

Han kan seie fra seg foreldreansvaret men ikkje bidragsplikten.

Anonymkode: cc888...cb7

[SoWhat?]

Spør du virkelig om det bare er du som syns at han er vanskelig? 

Han vil til psykolog, han vil ta livet sitt, han vil at du tar abort, han benytter hver anledning til å si at dette ønsker han ikke, og nå vil han ikke snakke.

Han er jo helt i ubalanse!  Håper virkelig ikke at du drar tilbake til han og tror det vil gå bra. 

[GammelKaktus]

Herlighet, hvis du har tenkt å beholde dette barnet så må du komme deg vekk fra han, fyren er jo ikke i vater, det vet du selv og. Kan ikke utsette barn for det der.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Siden du har tatt et selvstendig valg. Uten samtykke eller støtte fra mannen. Tar du da også ansvar ved ikke å kreve barnebidrag, verken økonomisk eller ved innsats?

Anonymkode: 4ba6b...caa

Mannen sa han kom til å støtte henne uansett. Det er han som er drittsekk som ombestemmer seg etterpå. Og barnet har rett på bidrag uavhengig av forholdet mellom foreldrene. 

Anonymkode: 141a1...c26

[AnonymBruker]

Var de to foregående abortene med samme fyr?

Anonymkode: a3632...6f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja han sier det alle skal si om noen sier de er gravide. Men reaksjonen hans da hun sa ifra at hun skulle beholde det, DA burde hun skjønt hvordan dette kom til å bli, og ikke håpet nå i flere måneder at han skulle skifte mening

Anonymkode: a18a8...7de

Men det er ikke synd på ham, han oppfører seg utilgivelig. Hun burde ha medalje for å håpe så lenge. Hadde han vært noe til mann så hadde han enten bitt det i seg, eller dratt fra henne, i stedet oppfører han seg som en dritt mot henne. 

Anonymkode: 141a1...c26