Hvor høyt må man elske?

[Aristoteles]

Leste deler av tråden om stemoren som var forventet å ha helgesamvær alene, og har for så vidt sett det i andre tråder også. En del folk reagerer med at steforeldre er forventet å ha en sterk følelsesmessig tilknytning til stebarna, og at hvis de ikke har denne sterke tilknytningen, så er de til skade for barna.

Det er i grunnen mange ting jeg lurer på i forhold til dette:

1. Hvordan kan man få en sterk følelsesmessig tilknytning når man mange ganger regnes som en ren servicestasjon, som skal stille opp der man blir bedt om det, men ellers ikke øve noen innflytelse over barna?

2. Kan man ikke være en god steforelder (forelder for den del) ved å stille opp på alle måter, uten nødvendigvis å elske barna over alt på jord?

3. Det finnes en del mennesker som har tilknytningsproblemer men som er gode omsorgspersoner likevel, bør de fratas egne barn?

4. Steforeldre vet at de ikke har noen juridiske rettigheter, vil det ikke være en helt naturlig, og fornuftig, strategi og ikke bli for knyttet til barna?