«Man må elske seg selv før man kan elske noen andre»

[AnonymBruker]

Jeg syns det var litt forfriskende å høre psykolog Peder Kjøs si han var uenig med det utsagnet, for det er også min erfaring at man absolutt ikke må det. Jeg tenker det er viktig at man er selvstendig og ikke får seg kjæreste bare som en sutteklut fordi man ikke takler ensomhet, men annet enn det, så er jeg enig at man verken må ha det perfekt eller elske seg selv og ha høy selvtillit for å lykkes i kjærligheten. Det er jo viktig å tenke at man fortjener en bra partner og sånn sett være glad i seg selv, men det er absolutt mulig å elske noen og få det bra selv om livet ikke går på skinner og selvtilliten kunne vært bedre. Og det er absolutt fysisk mulig å elske noen veldig høyt selv om man ikke har det optimalt. Tanker? 

Anonymkode: 6acdf...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg syns det var litt forfriskende å høre psykolog Peder Kjøs si han var uenig med det utsagnet, for det er også min erfaring at man absolutt ikke må det. Jeg tenker det er viktig at man er selvstendig og ikke får seg kjæreste bare som en sutteklut fordi man ikke takler ensomhet, men annet enn det, så er jeg enig at man verken må ha det perfekt eller elske seg selv og ha høy selvtillit for å lykkes i kjærligheten. Det er jo viktig å tenke at man fortjener en bra partner og sånn sett være glad i seg selv, men det er absolutt mulig å elske noen og få det bra selv om livet ikke går på skinner og selvtilliten kunne vært bedre. Og det er absolutt fysisk mulig å elske noen veldig høyt selv om man ikke har det optimalt. Tanker? 

Anonymkode: 6acdf...274

Jeg er enig! Har alltid vært litt uenig i det utsagnet selv. Min selvtillitt har ikke vært på topp alltid, likevel har jeg aldri hatt problemer med å elske og bry meg om andre mennesker. Men det jeg tenker er at det kan variere fra person til person, for noen er dette kanskje mer til hinder enn for andre. Samtidig kan det være et lite himder uten at det hindrer deg totalt. Det er ikke svart-hvitt. 

Men alle fortjener kjærlighet synes jeg, samme hvordan de har det med seg selv. 

Anonymkode: fbab5...fc8

[Engel]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg syns det var litt forfriskende å høre psykolog Peder Kjøs si han var uenig med det utsagnet, for det er også min erfaring at man absolutt ikke må det. Jeg tenker det er viktig at man er selvstendig og ikke får seg kjæreste bare som en sutteklut fordi man ikke takler ensomhet, men annet enn det, så er jeg enig at man verken må ha det perfekt eller elske seg selv og ha høy selvtillit for å lykkes i kjærligheten. Det er jo viktig å tenke at man fortjener en bra partner og sånn sett være glad i seg selv, men det er absolutt mulig å elske noen og få det bra selv om livet ikke går på skinner og selvtilliten kunne vært bedre. Og det er absolutt fysisk mulig å elske noen veldig høyt selv om man ikke har det optimalt. Tanker? 

Anonymkode: 6acdf...274

Det er jo den uthevede setningen som er viktig, og det er gjerne det som er problemet med de som ikke elsker seg selv. For de klarer ikke å se at de er verdt en bra partner, en som virkelig ser dem og møter dem på deres verdier. Og da ender de ofte opp i forhold some r feil for dem og bare bryter dem enda mer ned. Joda, du kan lykkes i kjærligheten uansett, men jeg tenker risikoen for å ikke gjøre det er langt større om du ikke elsker deg selv, eller er gald i deg selv som den du er. Da må man ha mer flaks i forhold til å møte en mann som er bra for deg, fordi du sannsynligvis vil slite med å se og si nei til en mann som ikke er bra for deg. (Skriver mann, men kan selvfølgelig gjelde motsatt også)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg syns det var litt forfriskende å høre psykolog Peder Kjøs si han var uenig med det utsagnet

Det har han aldri sagt, med mindre du kommer med henvisning til en kilde. Lær deg å diskutere på redelig vis!

Anonymkode: e5a56...530

[Ludovica-]

Det er jo ganske viktig at man klarer å "elske" seg selv, være glad i seg selv før man prøver å være i et forhold etc. Man er mye bedre rustet til å takle utfordringer da, man har lettere for å ikk egjøre det forholdet til hele sin verden, og ikke havne i destruktive forhold. Man kan lettere se at man fortjener noe trygt og bra. 

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg syns det var litt forfriskende å høre psykolog Peder Kjøs si han var uenig med det utsagnet, for det er også min erfaring at man absolutt ikke må det. Jeg tenker det er viktig at man er selvstendig og ikke får seg kjæreste bare som en sutteklut fordi man ikke takler ensomhet, men annet enn det, så er jeg enig at man verken må ha det perfekt eller elske seg selv og ha høy selvtillit for å lykkes i kjærligheten. Det er jo viktig å tenke at man fortjener en bra partner og sånn sett være glad i seg selv, men det er absolutt mulig å elske noen og få det bra selv om livet ikke går på skinner og selvtilliten kunne vært bedre. Og det er absolutt fysisk mulig å elske noen veldig høyt selv om man ikke har det optimalt. Tanker? 

Anonymkode: 6acdf...274

Min samboer var inne i en dyp depresjon da han møtte meg. Han nedsnakket seg selv, var mye nedfor og trodde at han ikke var verdt noe. Samtidig som han behandlet meg som dronning, fremstod som en god far for sine barn, som arbeidsom, snill og rettferdig. Jeg så forbi depresjonen og ble forelsket i ham. Vi ble sammen. Nå er det en helt annen mann, med god selvtillit, rettere holdning, morsommere tone, bredere smil. Jeg har ikke gjort annet enn å fortelle ham hvor fantastisk han er og elsket ham.

Jeg har selv utrolig dårlig selvtillit etter årevis med psykisk mishandling, som begynte allerede i barnehagen. Merker at min selvtillit også ble mye bedre etter at jeg ble sammen med samboer. Vi bygger hverandre opp uten å ofre noe som helst. Vi er bare der for hverandre, gir hverandre komplimenter og oppmerksomhet og ser hverandres verdi. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det har han aldri sagt, med mindre du kommer med henvisning til en kilde. Lær deg å diskutere på redelig vis!

Anonymkode: e5a56...530

I podcasten sin «Hos Peder» episode 12:12

Anonymkode: 6acdf...274

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (1 minutt siden):

Min samboer var inne i en dyp depresjon da han møtte meg. Han nedsnakket seg selv, var mye nedfor og trodde at han ikke var verdt noe. Samtidig som han behandlet meg som dronning, fremstod som en god far for sine barn, som arbeidsom, snill og rettferdig. Jeg så forbi depresjonen og ble forelsket i ham. Vi ble sammen. Nå er det en helt annen mann, med god selvtillit, rettere holdning, morsommere tone, bredere smil. Jeg har ikke gjort annet enn å fortelle ham hvor fantastisk han er og elsket ham.

Jeg har selv utrolig dårlig selvtillit etter årevis med psykisk mishandling, som begynte allerede i barnehagen. Merker at min selvtillit også ble mye bedre etter at jeg ble sammen med samboer. Vi bygger hverandre opp uten å ofre noe som helst. Vi er bare der for hverandre, gir hverandre komplimenter og oppmerksomhet og ser hverandres verdi. 

Ikke sant. For hvordan skal man bygge seg selv opp hvis man er nede? Jeg tror det da er et poeng å ikke begrense seg selv fra å motta kjærlighet.

Anonymkode: fbab5...fc8

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke sant. For hvordan skal man bygge seg selv opp hvis man er nede? Jeg tror det da er et poeng å ikke begrense seg selv fra å motta kjærlighet.

Anonymkode: fbab5...fc8

For å si det sånn, man klarer ikke å elske seg selv hvis ingen andre elsker deg, folk forteller deg at du er stygg og ingen vil ha noe med deg å gjøre. Selv om man forteller seg selv at man er vakker, interessant og alt det der, forteller omgivelsene det motsatte. Det hjelper ikke å stå foran speilet hver dag og si "jeg er fantastisk" til seg selv. 

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (1 minutt siden):

For å si det sånn, man klarer ikke å elske seg selv hvis ingen andre elsker deg, folk forteller deg at du er stygg og ingen vil ha noe med deg å gjøre. Selv om man forteller seg selv at man er vakker, interessant og alt det der, forteller omgivelsene det motsatte. Det hjelper ikke å stå foran speilet hver dag og si "jeg er fantastisk" til seg selv. 

Jeg tror det kan hjelpe til en viss grad å snakke seg selv opp og ikke ned. Men skal man gi kjærlighet så må man også få den fra et sted. 

Anonymkode: fbab5...fc8

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror det kan hjelpe til en viss grad å snakke seg selv opp og ikke ned. Men skal man gi kjærlighet så må man også få den fra et sted. 

Anonymkode: fbab5...fc8

Jeg har prøvd denne "snakke seg selv opp" før flere ganger. Fikk bedre selvtillit og sånt. Dette ble knust da jeg fikk helt andre tilbakemeldinger fra omgivelsene. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Engel said:

Det er jo den uthevede setningen som er viktig, og det er gjerne det som er problemet med de som ikke elsker seg selv. For de klarer ikke å se at de er verdt en bra partner, en som virkelig ser dem og møter dem på deres verdier. Og da ender de ofte opp i forhold some r feil for dem og bare bryter dem enda mer ned. Joda, du kan lykkes i kjærligheten uansett, men jeg tenker risikoen for å ikke gjøre det er langt større om du ikke elsker deg selv, eller er gald i deg selv som den du er. Da må man ha mer flaks i forhold til å møte en mann som er bra for deg, fordi du sannsynligvis vil slite med å se og si nei til en mann som ikke er bra for deg. (Skriver mann, men kan selvfølgelig gjelde motsatt også)

Ja, det er jeg enig, og det er kjempeviktig. Veldig trist å observere de som gang på gang finner voldelige partnere for eksempel. Eller egoistiske. Samtidig skjer det jo at sterke mennesker som elsker seg selv blir revet ned av partnere som gradvis bryter de ned, det er alltid en risiko med forhold. Så lenge man ser at man fortjener å bli behandlet bra, trenger ikke alt være på plass tenker jeg. Syns innlegget til @ItchyBitchySpider var fint. Grunnen til at jeg tenkte på dette var fordi man kan gå et helt liv uten å nå det punktet at man har god selvtillit og elsker seg selv/setter seg selv først. Og det er synd å aldri ta sjansen på noen fordi man tenker det må være på plass, når det kanskje aldri skjer.

Anonymkode: 6acdf...274

[Rant]

Nja... Man kan elske noen andre, men om man ikke aksepterer at andre kan elske en selv, så vil ikke den kjærligheten bli uttrykt på samme måte, som om man har selvverd. Det er viktig å anerkjenne andres følelser. Og om man ikke elsker seg selv, skyver man vekk andre som elsker deg. 

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (2 minutter siden):

Jeg har prøvd denne "snakke seg selv opp" før flere ganger. Fikk bedre selvtillit og sånt. Dette ble knust da jeg fikk helt andre tilbakemeldinger fra omgivelsene. 

Ja, det gjør jo så klart vondt å få negative tilbakemeldinger fra omgivelsene. Helt enig i det. Jeg tenker uansett at å snakke seg selv opp så godt man kan er bra. Det er ikke alltid like lett, men det er bedre å snakke seg selv opp enn ned. At man bekrefter overfor seg selv at man ikke er enig med omgivelsene. Så jeg tenker det er positivt om man klarer det, men manner ikke nødvendigvis svak hvis man ikke gjør det. Jeg tror at mange som ikke har fått mye negative tilbakemeldingger fra andre helt for forstår hva det kan gjøre med en. 

Men ja, om man har det vondt tenker jeg det er positivt å la seg selv bli elsket hvis noen er villige til det. Det hjelper også på selvtillitten at andre ser det gode i deg som du ikke alltid har sett det i deg selv.

Anonymkode: fbab5...fc8

[AnonymBruker]

Ja. Jeg synes det er pinlig med mennesker som ikke er glad i seg selv som følger med på andre. De er ikke brukbare men det driter de i. 🙈

Anonymkode: 3a0d5...9d2

[AnonymBruker]

Rant skrev (2 minutter siden):

Nja... Man kan elske noen andre, men om man ikke aksepterer at andre kan elske en selv, så vil ikke den kjærligheten bli uttrykt på samme måte, som om man har selvverd. Det er viktig å anerkjenne andres følelser. Og om man ikke elsker seg selv, skyver man vekk andre som elsker deg. 

Men man kan vel anerkjenne at man er elsket uten å ha utgangspunkt i så mye kjærlighet for seg selv? Jeg tenker at hvis man ikke elsker seg selv kan det være for eksempel fordi man har blitt fortalt gang på gang at man ikke er bra nok, til man til slutt begynner å tro på det selv. Når det da kommer en og viser at hen er glad i deg for den du er, så kan jo dette synke inn og gjøre at personen føler seg verdsatt sånn man ikke har opplevd før eller på lenge. Det kan jo gjøre at man begynner å forstå sine egne positive sider bedre, og faktisk være på vei til å elske seg selv mer. 

Anonymkode: fbab5...fc8

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det gjør jo så klart vondt å få negative tilbakemeldinger fra omgivelsene. Helt enig i det. Jeg tenker uansett at å snakke seg selv opp så godt man kan er bra. Det er ikke alltid like lett, men det er bedre å snakke seg selv opp enn ned. At man bekrefter overfor seg selv at man ikke er enig med omgivelsene. Så jeg tenker det er positivt om man klarer det, men manner ikke nødvendigvis svak hvis man ikke gjør det. Jeg tror at mange som ikke har fått mye negative tilbakemeldingger fra andre helt for forstår hva det kan gjøre med en. 

Men ja, om man har det vondt tenker jeg det er positivt å la seg selv bli elsket hvis noen er villige til det. Det hjelper også på selvtillitten at andre ser det gode i deg som du ikke alltid har sett det i deg selv.

Anonymkode: fbab5...fc8

Men problemet at når du alltid mener noe annet enn omgivelsene, så ligger vanligvis feilen hos deg selv. Så hvis man selv mener man er vakker, mens alle andre mener at man er stygg, er man som hovedregel stygg. 

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (Akkurat nå):

Men problemet at når du alltid mener noe annet enn omgivelsene, så ligger vanligvis feilen hos deg selv. Så hvis man selv mener man er vakker, mens alle andre mener at man er stygg, er man som hovedregel stygg. 

Ikke helt slik jeg ser det. Hvis mange mente at jeg var stygg, ville jeg tenkt at de ikke har samme syn på dette med skjønnhet som det jeg har. Det ville sunket inn at de ikke syntes jeg var attraktiv og dette ville gjort vondt, men for min del synes jeg oppriktig at folk ikke er stygge. Og de som ikke er attraktive i mine øyne, er de som er slemme og frekke. Og jeg vet at mange er enige i dette synet. Jeg føler ikke jeg at jeg er en slem person. Hvis jeg var det, så kunne jeg jobbet med dette. Dessuten så synes jeg at det å jobbe mot å bli en god person er en positiv egenskap. Det ville absolutt gjort meg veldig vondt å bli kalt stygg av mange, men ifølge mine verdier så tror jeg ikke på at jeg er det.

Vi er forskjellige da, dette er hvordan jeg ville følt det. Men poenget er at det ikke trenger å være en "feil", men det kan også være at folk med andre verdier og holdninger generelt har andre syn på ting enn det en selv har. Det fins utrolig mange ulike syn på ting der ute, og det behøver ikke være noen som har mer rett enn andre. Likevel, sårende kommentarer er noe dritt som gjør bare vondt. Det skjønner jeg og er helt enig i. 

Anonymkode: fbab5...fc8

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ikke helt slik jeg ser det. Hvis mange mente at jeg var stygg, ville jeg tenkt at de ikke har samme syn på dette med skjønnhet som det jeg har. Det ville sunket inn at de ikke syntes jeg var attraktiv og dette ville gjort vondt, men for min del synes jeg oppriktig at folk ikke er stygge. Og de som ikke er attraktive i mine øyne, er de som er slemme og frekke. Og jeg vet at mange er enige i dette synet. Jeg føler ikke jeg at jeg er en slem person. Hvis jeg var det, så kunne jeg jobbet med dette. Dessuten så synes jeg at det å jobbe mot å bli en god person er en positiv egenskap. Det ville absolutt gjort meg veldig vondt å bli kalt stygg av mange, men ifølge mine verdier så tror jeg ikke på at jeg er det.

Vi er forskjellige da, dette er hvordan jeg ville følt det. Men poenget er at det ikke trenger å være en "feil", men det kan også være at folk med andre verdier og holdninger generelt har andre syn på ting enn det en selv har. Det fins utrolig mange ulike syn på ting der ute, og det behøver ikke være noen som har mer rett enn andre. Likevel, sårende kommentarer er noe dritt som gjør bare vondt. Det skjønner jeg og er helt enig i. 

Anonymkode: fbab5...fc8

Det jeg ville frem til, er at uansett hvor mye en forteller seg selv at man er vakker, hvis alle andre synes at en er utiltrekkende, så er det ingen som vil være sammen med en. Så det hjelper ikke å elske seg selv hvis ingen andre elsker deg.

[AnonymBruker]

Man kan nok fint elske noen selv om man ikke elsker seg selv, men det blir vanskelig å få til et fungerende forhold dersom man innerst inne mener at en selv ikke er verd å elske. Da vil det ligge et lite "men" i bakhodet hele tiden. Men han går nok fra meg når han oppdager at jeg ikke er så bra som han tror. Men han later nok bare som han elsker meg, jeg er egentlig ikke en bra nok person til at noen kan elske meg. 
Og denne tankegangen vil rettferdiggjøre at du lar deg behandle dårlig av andre, spesielt en partner. 

Du må finne din egen verdi (og den ligger ikke i utseendet, så at andre sier at du er stygg er irrelevant for verdien din). Når du har funnet den, og akseptert den, så elsker du deg selv nok til å kunne ha et bra forhold. 

 

Anonymkode: b8ad8...56f