Typen og hans kvinnelige kollega

[AnonymBruker]

Jeg stoler på kjæresten min, og det har jeg gjort helt siden starten. Det er jo helt nødvendig for at et forhold skal fungere, og spesielt i langdistanseforhold - som vi er i nå. Kjæresten min har en kvinnelig kollega som jeg møtte da jeg var på besøk hos han nå i november, og hun er en kjempebra dame. Vi snakket veldig mye og jeg fikk alt i alt et veldig godt inntrykk.

Typen min er egentlig veldig innadvendt og er mye for seg selv, men han har tilbrakt veldig mye tid med henne i det siste. Det har blitt opptil flere ganger i uka, og de snakker nærmest daglig via meldinger etc. Han er veldig åpen om dette, og jeg har satt pris på at han har fortalt meg det - og jeg er glad for at han kommer seg litt ut på fritiden og er sosial med henne.. Men samtidig så stikker det litt i brystet når jeg selv er så langt unna, og han tilbringer såpass mye tid med henne. De har blitt veldig nærme, og han sa sist vi snakket i telefonen at de aldri går tom for ting å snakke om. Dette gjorde noe med meg.. De dro også ut og spiste lunsj for noen uker siden på et sted hvor han tok meg med en gang, og da han fortalte meg hvor de hadde vært så sa jeg ¨Ja, jeg vet hvor det er. Det var dit du tok meg med en gang¨ - og det husket han ikke selv, før jeg sa hva vi bestilte og når vi var der - som var akkurat det samme som det de spiste, selvfølgelig. Først da kom han på det selv også.

Jeg er ikke en sjalu type, og jeg har møtt dama - noe som gjør at jeg ikke har følt at jeg har noen grunn til å være bekymret. Men likevel kjenner jeg at det plager meg litt, selv om jeg ikke ønsker at jeg skal gjøre det.

Hvordan kan jeg snakke med han om det uten at det blir feil? (At jeg fremstår som sjalu og at jeg ikke har tillit til han) Og hvordan ta det opp uten at han mistolker det og tror at jeg ikke vil at de skal møtes mer? Kjenner jeg han rett så sier han sikkert ¨Hva vil du at jeg skal gjøre? Skal jeg slutte å møte henne?¨ og det er jo ikke det jeg ønsker. Jeg vil bare at han skal forstå at det gjør vondt. 

Anonymkode: abf70...795

[AnonymBruker]

Si det du skriver her?

Anonymkode: a4df1...a7d

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg stoler på kjæresten min, og det har jeg gjort helt siden starten. Det er jo helt nødvendig for at et forhold skal fungere, og spesielt i langdistanseforhold - som vi er i nå. Kjæresten min har en kvinnelig kollega som jeg møtte da jeg var på besøk hos han nå i november, og hun er en kjempebra dame. Vi snakket veldig mye og jeg fikk alt i alt et veldig godt inntrykk.

Typen min er egentlig veldig innadvendt og er mye for seg selv, men han har tilbrakt veldig mye tid med henne i det siste. Det har blitt opptil flere ganger i uka, og de snakker nærmest daglig via meldinger etc. Han er veldig åpen om dette, og jeg har satt pris på at han har fortalt meg det - og jeg er glad for at han kommer seg litt ut på fritiden og er sosial med henne.. Men samtidig så stikker det litt i brystet når jeg selv er så langt unna, og han tilbringer såpass mye tid med henne. De har blitt veldig nærme, og han sa sist vi snakket i telefonen at de aldri går tom for ting å snakke om. Dette gjorde noe med meg.. De dro også ut og spiste lunsj for noen uker siden på et sted hvor han tok meg med en gang, og da han fortalte meg hvor de hadde vært så sa jeg ¨Ja, jeg vet hvor det er. Det var dit du tok meg med en gang¨ - og det husket han ikke selv, før jeg sa hva vi bestilte og når vi var der - som var akkurat det samme som det de spiste, selvfølgelig. Først da kom han på det selv også.

Jeg er ikke en sjalu type, og jeg har møtt dama - noe som gjør at jeg ikke har følt at jeg har noen grunn til å være bekymret. Men likevel kjenner jeg at det plager meg litt, selv om jeg ikke ønsker at jeg skal gjøre det.

Hvordan kan jeg snakke med han om det uten at det blir feil? (At jeg fremstår som sjalu og at jeg ikke har tillit til han) Og hvordan ta det opp uten at han mistolker det og tror at jeg ikke vil at de skal møtes mer? Kjenner jeg han rett så sier han sikkert ¨Hva vil du at jeg skal gjøre? Skal jeg slutte å møte henne?¨ og det er jo ikke det jeg ønsker. Jeg vil bare at han skal forstå at det gjør vondt. 

Anonymkode: abf70...795

Når man har et langdistanseforhold, er slike ting ekstremt farlige. Hvis han tilbringer hver kveld med denne dama, snakker om alt og ingenting, spiser sammen osv, så er han mye nærmere henne enn deg som han ikke ser så ofte. Hadde ikke orket å ha en annen dame så involvert i min kjærestes liv. De er jo sammen hele døgnet - først på jobb, så etter jobb. 

[AnonymBruker]

Jeg ER en kvinnelig kollega. Jeg skriver også daglige meldinger og sender snap med mine mannlige kollegaer. Jeg hjelper de også mye på jobb, og har en egentlig en stor rolle i deres jobbhverdag (har faktisk bare mannlige kollegaer). De går helt sikkert hjem til konene og forteller ditt og datt, hvor jeg blir nevnt.

Men jeg er på ingen måte interessert i noen av de! De er venner, og kommer aldri til å bli noe annet. 

Om du skulle bli sjalu, så skjønner jeg jo det, men det er jo ikke opp til typen din å bestemme om hun er interessert i han eller ikke. Mest sannsynlig er hun bare en god venn.

Kanskje han blir smigret og bruker det for å gjøre deg litt sjalu. 

Anonymkode: e4842...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg ER en kvinnelig kollega. Jeg skriver også daglige meldinger og sender snap med mine mannlige kollegaer. Jeg hjelper de også mye på jobb, og har en egentlig en stor rolle i deres jobbhverdag (har faktisk bare mannlige kollegaer). De går helt sikkert hjem til konene og forteller ditt og datt, hvor jeg blir nevnt.

Men jeg er på ingen måte interessert i noen av de! De er venner, og kommer aldri til å bli noe annet. 

Om du skulle bli sjalu, så skjønner jeg jo det, men det er jo ikke opp til typen din å bestemme om hun er interessert i han eller ikke. Mest sannsynlig er hun bare en god venn.

Kanskje han blir smigret og bruker det for å gjøre deg litt sjalu. 

Anonymkode: e4842...ee0

Ja, jeg tenker ikke at det er noe galt med å ha et vennskap med en kvinnelig kollega - sende meldinger etc. Jeg må jo bare gå utifra at det er vennskapelig fra hennes side, men det er veldig vanskelig når jeg er så langt unna. Jeg ønsker å kunne være der for han, og nå føles det litt ut som at det er noen andre som tar den rollen fra meg.

Anonymkode: abf70...795

[Rosmarin(ert)]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg tenker ikke at det er noe galt med å ha et vennskap med en kvinnelig kollega - sende meldinger etc. Jeg må jo bare gå utifra at det er vennskapelig fra hennes side, men det er veldig vanskelig når jeg er så langt unna. Jeg ønsker å kunne være der for han, og nå føles det litt ut som at det er noen andre som tar den rollen fra meg.

Anonymkode: abf70...795

Det synes jeg du kan si til ham på en fin måte.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg. Hadde følt det samme  og vært redd for at det kunne utvikle seg. Er det ofte bare de to ville jeg blitt mer skeptisk. De ser hverandre mye, både på jobb og i fritiden? 

Tror du hun er en han kunne falt for? Og omvendt?  En annen ting, kommer du til å flytte nærmere kjæresten din etter hvert? 

 

Anonymkode: 2a29d...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg forstår deg. Hadde følt det samme  og vært redd for at det kunne utvikle seg. Er det ofte bare de to ville jeg blitt mer skeptisk. De ser hverandre mye, både på jobb og i fritiden? 

Tror du hun er en han kunne falt for? Og omvendt?  En annen ting, kommer du til å flytte nærmere kjæresten din etter hvert? 

 

Anonymkode: 2a29d...26f

Ja, de ser hverandre veldig mye for tiden. De har liksom blitt bedre og bedre kjent, og hun er jo en kjempekoselig dame på alle måter. Morsom og livlig - og han har ikke så veldig mange venner etc. rundt seg for øyeblikket. Men jeg syns det begynner å bli litt vel mye nå. 
 

Jeg tror absolutt at han er en hun kunne falt for. Damene sikler etter han, og jeg har opplevd tidligere at en kvinnelig kollega av han var kjempeinteressert. Han var ikke interessert, og sluttet etter hvert i jobben fordi det ble for mye. Hun ble veldig bitter, og han taklet ikke å være rundt henne mer. Hun visste at han var opptatt - og at vi var sammen. 
 

Jeg vet ikke om han kunne vært interessert i henne - det er vanskelig å si, syns jeg. På mange måter så er hun ikke hans type, men hun er jo en utrolig bra dame - det har jeg ingen problemer med å se. Og hun bruker tydeligvis mye tid på han. 
 

Ja, jeg skal flytte - og skulle ønske jeg kunne flytte på dagen. Han ønsker at jeg skal komme til han, og at vi finner et sted sammen. Jeg ønsker det samme, men jeg er fulltidsstudent for øyeblikket og bor i byen jeg studerer, som gjør at jeg ikke kan flytte før jeg har fullført. Skal flytte så fort jeg er ferdig med bachelorgraden. 

Anonymkode: abf70...795

[AnonymBruker]

Skjønner. Vanskelig dilemma det der. Det er i hvert fall en test på forholdet deres om det vil holde. 

Jeg ville nok ha vært den beste versjonen av meg selv. Pyntet meg, gjort meg pen, vært vittig, pratet mye. Gi han mye oppmerksomhet, og la han føle han beskytter deg. Ikke la henne ta for mye plass. Trøst deg med at han ikke valgte deg bort sist en kollega prøvde seg. Da liker han deg nok veldig godt! 

Håper alt ordner seg! 

Anonymkode: 2a29d...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner. Vanskelig dilemma det der. Det er i hvert fall en test på forholdet deres om det vil holde. 

Jeg ville nok ha vært den beste versjonen av meg selv. Pyntet meg, gjort meg pen, vært vittig, pratet mye. Gi han mye oppmerksomhet, og la han føle han beskytter deg. Ikke la henne ta for mye plass. Trøst deg med at han ikke valgte deg bort sist en kollega prøvde seg. Da liker han deg nok veldig godt! 

Håper alt ordner seg! 

Anonymkode: 2a29d...26f

Ja, jeg tror jeg kanskje bare burde la det ligge og gi det litt tid. Ønsker virkelig å være den beste versjonen av meg selv, men den følelsen jeg sitter med nå gjør det vanskelig å være det. Men - jeg skal prøve å legge den bort og fokusere på andre ting. Jeg kan ikke la dette ødelegge mellom oss, men jeg tror jeg trenger tid til å komme litt over alt det her. 
 

Tusen takk! 

Anonymkode: abf70...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, jeg tror jeg kanskje bare burde la det ligge og gi det litt tid. Ønsker virkelig å være den beste versjonen av meg selv, men den følelsen jeg sitter med nå gjør det vanskelig å være det. Men - jeg skal prøve å legge den bort og fokusere på andre ting. Jeg kan ikke la dette ødelegge mellom oss, men jeg tror jeg trenger tid til å komme litt over alt det her. 
 

Tusen takk! 

Anonymkode: abf70...795

Vet det er vondt med en sånn usikker følelse, har vært oppi det selv. 

Prøv å besøk han nå, vær med han så mye du kan. Ring ham og vær fortrolig. Min feil var at jeg distanserte meg og ikke konfronterte om dette. Da var veien kort til at han falt for en ny, til tross for at alle var vi kjente for hverandre..

Anonymkode: 2a29d...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet det er vondt med en sånn usikker følelse, har vært oppi det selv. 

Prøv å besøk han nå, vær med han så mye du kan. Ring ham og vær fortrolig. Min feil var at jeg distanserte meg og ikke konfronterte om dette. Da var veien kort til at han falt for en ny, til tross for at alle var vi kjente for hverandre..

Anonymkode: 2a29d...26f

Jeg skal se han i løpet av neste uke, også blir det julefeiring sammen - heldigvis. Så jeg får sett han veldig snart. 
 

Vondt å høre at du har kjent på det selv, og at han falt for en ny. Det høres beintøft ut å stå i. Jeg føler selv at jeg har lett for å distansere meg, og det fører ikke med seg noe godt.. Men samtidig så føles det lettere enn å ta det opp eller bare forsøke å være den beste versjonen av seg selv. 
 

Kanskje jeg skal snakke med han litt om det.. Om jeg kjenner på at jeg har behov for det når vi er sammen. Jeg vil liksom ikke skape mer trøbbel enn det som er nødvendig heller, men kan være jeg tar det opp. 
 

Takk for at du deler! 

Anonymkode: abf70...795

[~ m a u d e ~]

Jeg var en av disse her, som kunne finne på å ha mannlige kompiser og henge med de. Jeg så ikke problemet i det hele tatt.

Det som funket for meg var IKKE piping nede fra gulvet, samtidig som man lot som man «var helt i orden med at kvinner og menn kan fungere som venner».

Det som funket var å sette som krav at jeg ikke skulle henge med mannlige venner, og kreve at jeg skulle innse hvor feil det oftest blir.

Siden jeg hadde levd en stund innen det skjedde, visste jeg jo innerst inne at nei, det fungerer ikke særlig godt, uansett hvor mye politisk velvilje man tillegger slike «vennskap». Og ved å konsekvent unngå menn som kompiser, gjorde jeg det hele mye enklere for meg selv. Jeg slapp å havne i ubeleilige situasjoner, som jeg - dette innså jeg i prosessen - ofte hadde havnet i før. Da snakker jeg ikke bare om menn som plutselig la an på meg, men like mye om at jeg støtt og stadig opplevde relasjonene som ujevne, i min disfavør. Jeg hadde det rett og slett bedre når jeg prioriterte vennskap med kvinner.

På toppen av det hele opplevde jeg menn som prioriterer kompiser, ikke venninner, som langt mer tiltrekkende enn de som stadig henger med damer.

Poenget mitt er at dette handler ikke bare om tillit, det handler om innstilling. Det handler om en innstilling som for mange, i vår moderne tid, skvises mellom at man på den ene siden skal være «bare venn» med menn, og på den andre siden skal klare å opprettholde romantikk og tiltrekning til de samme. 

[AnonymBruker]

La oss si at dere slår opp og han og henne blir kjærester.. Hvor lang tid tar det før dte kommer en ny kollega på banen? Gresset er alltid grønnere på den andre siden. Årene går og snart bikker hans kollega 41-42, rynkene kommer og hun er ikke like attraktiv lenger.. Snart er det denne kollegaen som lager tråd her inne..

Er glad jeg er single, slipper alt dette tullet

Anonymkode: dd090...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

La oss si at dere slår opp og han og henne blir kjærester.. Hvor lang tid tar det før dte kommer en ny kollega på banen? Gresset er alltid grønnere på den andre siden. Årene går og snart bikker hans kollega 41-42, rynkene kommer og hun er ikke like attraktiv lenger.. Snart er det denne kollegaen som lager tråd her inne..

Er glad jeg er single, slipper alt dette tullet

Anonymkode: dd090...6d7

Hvor står det noe om alder?

Ts er fulltidsstudent, muligens ung. Så hvis han forlater henne til fordel for kollegaen, er det vel neppe rynkene som gjør det. 

Anonymkode: dbbb3...1a1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor står det noe om alder?

Ts er fulltidsstudent, muligens ung. Så hvis han forlater henne til fordel for kollegaen, er det vel neppe rynkene som gjør det. 

Anonymkode: dbbb3...1a1

Det fremgår ikke at ts er student? Kollegaen er bare interessert siden han har dame. Hadde han vært single hadde det ikke vært noe spennende lenger..

Anonymkode: dd090...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det fremgår ikke at ts er student? Kollegaen er bare interessert siden han har dame. Hadde han vært single hadde det ikke vært noe spennende lenger..

Anonymkode: dd090...6d7

Jo, hun skriver at hun er fulltidsstudent.

Men ingenting om alder eller rynker, snarere tvert i mot. 

Enig i det siste. Så her er det ideelt sett han som gjennomskuer henne, og avslutter kontakten på fritiden. 

Anonymkode: dbbb3...1a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jo, hun skriver at hun er fulltidsstudent.

Men ingenting om alder eller rynker, snarere tvert i mot. 

Enig i det siste. Så her er det ideelt sett han som gjennomskuer henne, og avslutter kontakten på fritiden. 

Anonymkode: dbbb3...1a1

Jeg er fulltidsstudent ja, og jeg er en del yngre enn han jeg er sammen med. 10 år. 

Anonymkode: abf70...795

[AnonymBruker]

Dra ut å spise lunsj med ei fra jobben?! Er du gæren? Det er en stor, blinkende varsellampe.

Typen min var utro med ei på jobben. Likte bildene hennes på insta, osv. Jeg spurte om han kunne slutte, men han sa det var av høflighet. Viste seg at de hadde hatt sex!! Pass på.

Anonymkode: 4d1c0...721