I-landsproblem jeg vet, men gruer meg til min bursdag

[AnonymBruker]

Mine siste bursdager har vært mer som kjipe. Og jeg er faktisk litt usikker på om mannen min i det hele tatt husker at jeg har bursdag snart. Ikke at bursdag egentlig er så viktig, men jeg gjør så innmari stas på han når han har dag. Bruker masse tid, omtanke og penger på mat & gaver og ja, gjør stas på han. Det er bare en dag i året og ja det er hverdagene som teller, men jeg gruer meg sånn. 
 

jeg har flott familie og gode venner som gjør stas på meg, og egentlig er det vel bare symptomatisk for det jeg føler mangler i forholdet vårt, at han viser at jeg betyr noe for han. 
 

men jeg gruer meg, og har i kveld mest lyst til å si at jeg blir på hytta i helga for å slippe å forvente noe for så å bli skuffet. 
 

Anonymkode: 87877...06a

[AnonymBruker]

Hvis dette er så viktig for deg må du fortelle det til mannen: «det er viktig for meg at du husker og markerer dagen din, akkurat som jeg gjør for deg». Samtidig kan du kanskje spørre han om han liker oppmerksomheten du gir han på dagen; kanskje han avskyr det og det er noe av grunnen til at han ikke er så opptatt av din. 

Anonymkode: c8ec9...d73

[AnonymBruker]

Om han i hverdagen, generelt i forholdet ikke viser at du betyr noe for han er det et problem. Det sksl jeg komme tilbake til. 

Når det gjelder bursdag, så er ikke det viktig. Det kan virke som dere har ulike tradisjoner, akkurat når det gjelder bursdag? Du har familie og venner som gjør stas på deg.

I min familie holder vi ikke då veldig på med slik bursdagsfeiring. Min søster har giftet seg inn i en slik familie, der tropper de opp på bursdagsfeiring i flere generasjoner og flere timers kjøretur. Min søster har tilpasset seg og disker opp og lager til selskap. Da kan jo ikke våre foreldre være noe dårligere, og må stille i finstasen med gave slik som svigerfamilien. 

Og når de holder på på det viset, kan det jo ikke være annerledes for alle søskenbarna til disse bursdagsfeirede barna. 

Slik er vi blitt fanget inn i en egentlig «fremmed families» bursdags tradisjoner. «Joda, enda en bursdag», «Nå er det bursdag igjen», det er et jækla styr for å være helt ærlig. 

Jeg og min mann har mer samme tradisjon, om ikke la livet dreie seg om bursdager. Vi har ikke store forventninger, det hadde jo vært mer problematisk om det var et misforhold her. 

Når det gjelder å føle seg verdsatt i forholdet er jo det et must, det er helt nødvendig. Det kan igjen være et misforhold i forventninger. Du må finne ut hva problemet er.

Ønsker han å tilbringe tid med deg? Ønsker han å ha sex med deg? Ønsker han å dele pengene sine med deg? Hjelper han deg? Er han flink med ungene? Er han intressert i dine meninger? Stoler han på deg?

Da spiller bursdager, den dyre julegaven, og andre slike ting, fint liten rolle. Er det dine forventninger som er ulik hans? Eller har han problem med å vise gjennom hverdags handlinger at han setter pris på deg? 

Om det er dine forventninger som er «feil» får du være fornøyd med en god hverdag. Om han ikke evner å vise han verdsetter deg, eller at han faktisk ikke gjør det, da må det håndteres henholdsvis. Det kan jobbes med, eller du kan gå? 

Anonymkode: 68b5d...80e

[Gjest supernova_87]

Du sier du ikke vet om han husker at du har bursdag: så minn ham på det da! 

Vi har ofte en tendens til å forvente av andre det vi selv er god på, men sånn er det jo ikke. Jeg er så utrolig elendig på gaver, og veldig flink med kvalitetstid og å huske på. Kjæresten derimot er ikke så flink på verken gaver, kvalitetstid eller å huske på. Men veldig flink med tjenester, kjærlighetsord osv. 

Hva med å si til ham "Jeg har bursdag på xx, og den har ofte vært sår for meg når du glemmer det. Jeg vet du ikke er så flink med sånt, men i år vil jeg minne deg på det siden den er viktig for meg. Så det er på xx, jeg forventer blomster og en gave, og at du bestiller bord og at vi går ut og spiser sammen" (fyll inn det som passer). Kanskje det å be om det du ønsker kan gjøre dagen bedre? 

Det er en myte at ved ekte kjærlighet så vet den andre av seg selv hva vi trenger. 

[Gjest shash90]

Jeg pleier også å fikse og ordne for mine nærmeste når de har bursdag. Har ofte overrasket mine nærmeste med fine gaver osv, men det er min måte å vise at jeg bryr meg om de. Jeg har aldri blitt overrasket når jeg har hatt bursdag, men så fort jeg er lei meg eller noe ikke stemmer så får jeg masse støtte og kjærlighet. Foreldrene min har aldri kjøpt gave til meg😂 men jeg kjøper alltid gave og ordner med kake og middag når det er farsdag, morsdag, bursdager og jul. Jeg får masse kjærlighet fra de, heller det enn gaver.  
 

Tror ikke det handler om gave eller feiring i det du beskriver, men at du ikke føler deg sett? Kanskje dere viser kjærlighet til hverandre på ulike måter? Vet ikke hvordan du er, men når du gjør noe fint for noen du er glad i, ikke forvent noe tilbake, da blir man bare skuffa. Jeg har opplevd det kun engang, og det var fordi jeg ikke følte meg verdsatt. Det gleder meg å gi noe fint til folk jeg er glad i, når de blir glad, så blir jeg glad. Er det andre ting han gjør for deg som gjør deg glad? 😊

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om han i hverdagen, generelt i forholdet ikke viser at du betyr noe for han er det et problem. Det sksl jeg komme tilbake til. 

Når det gjelder bursdag, så er ikke det viktig. Det kan virke som dere har ulike tradisjoner, akkurat når det gjelder bursdag? Du har familie og venner som gjør stas på deg.

I min familie holder vi ikke då veldig på med slik bursdagsfeiring. Min søster har giftet seg inn i en slik familie, der tropper de opp på bursdagsfeiring i flere generasjoner og flere timers kjøretur. Min søster har tilpasset seg og disker opp og lager til selskap. Da kan jo ikke våre foreldre være noe dårligere, og må stille i finstasen med gave slik som svigerfamilien. 

Og når de holder på på det viset, kan det jo ikke være annerledes for alle søskenbarna til disse bursdagsfeirede barna. 

Slik er vi blitt fanget inn i en egentlig «fremmed families» bursdags tradisjoner. «Joda, enda en bursdag», «Nå er det bursdag igjen», det er et jækla styr for å være helt ærlig. 

Jeg og min mann har mer samme tradisjon, om ikke la livet dreie seg om bursdager. Vi har ikke store forventninger, det hadde jo vært mer problematisk om det var et misforhold her. 

Når det gjelder å føle seg verdsatt i forholdet er jo det et must, det er helt nødvendig. Det kan igjen være et misforhold i forventninger. Du må finne ut hva problemet er.

Ønsker han å tilbringe tid med deg? Ønsker han å ha sex med deg? Ønsker han å dele pengene sine med deg? Hjelper han deg? Er han flink med ungene? Er han intressert i dine meninger? Stoler han på deg?

Da spiller bursdager, den dyre julegaven, og andre slike ting, fint liten rolle. Er det dine forventninger som er ulik hans? Eller har han problem med å vise gjennom hverdags handlinger at han setter pris på deg? 

Om det er dine forventninger som er «feil» får du være fornøyd med en god hverdag. Om han ikke evner å vise han verdsetter deg, eller at han faktisk ikke gjør det, da må det håndteres henholdsvis. Det kan jobbes med, eller du kan gå? 

Anonymkode: 68b5d...80e

Du kan ikke si at bursdag ikke er viktig for TS når hun skriver at det er viktig. Bursdag er ikke viktig for DEG. Det betyr ikke at det er uviktig for andre. 

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn! Jeg føler meg ikke sett, verken ved jul eller bursdag. Nå har jeg resignert og sluttet å bry meg. Min metode har vært å ikke bry meg så mye tilbake heller! Jeg baker ikke lenger for alle andres bursdager, mannen måtte ordne sin egen bursdag i år, og familien min har fått helt enkle gaver.

De velger sin innsats, og jeg velger min!

Anonymkode: 0a466...b34