Hvordan forandret kjæresten din seg da han ble far?

[AnonymBruker]

Bare av nyskjerrighet! Hvordan endret kjæresten din seg etter han ble far? Endret han se ikke noe, endret han seg masse, ble han strenger eller ble han mye mer kosete, mildere eller hardere, mer hjelpsom eller mindre hjelpsom?

Vil gjerne høre positive og negative ting!

☺️

Anonymkode: e7390...6ac

[AnonymBruker]

Tror ikke du vil høre noen av mine historier, bare negativt.. Altså, det var koselig de første ukene, men måtte ta mye selv til tross for keisersnitt, så jeg burde jo tatt ting litt med ro.. Men uansett. Begge forhold endte i brudd. De var ikke egna som fedre. Ene har kontakt med barn og den andre ikke. Den andre håper jeg aldri får noe med barn å gjøre igjen.. 

Anonymkode: f4a37...7f2

[kalini]

han gikk fra blid/gøy, snill og omsorgsfull til en sliten, sur, oppfatende og uinteressert (i meg) bitter mann...

[AnonymBruker]

Jeg har veldig god erfaring både da vi fikk vårt første, andre og tredje barn. Like inni det som meg både i svangerskap i fødsel, angående kroppen og med mating og bleieskift, legging, bæring og leking og hjemmekos og møter og alt! Veldig positivt.

Anonymkode: e71fd...277

[AnonymBruker]

Vi gikk gjennom svangerskapet sammen bokstavelig talt, jeg har delt ALT som skjedde med kroppen med min mann og han har vært svært interessert, involvert og engasjert både i det og i barna. 

Anonymkode: e71fd...277

[AnonymBruker]

Han ble nok litt mer følsom (på en positiv måte) og mer glad i barn generelt. Vi hadde vært sammen i veldig mange år før vi fikk barn, så jeg kjente han jo veldig godt, og han forandret seg ikke nevneverdig på noen som helst måte. 

Anonymkode: be1c3...f3c

[AnonymBruker]

Han var nok litt distansert i begynnelsen av graviditeten, jeg tror det var vanskelig å ta innover seg forandringene fordi det skjedde med min kropp. 

Når jeg bikket 6 mnd derimot og baby sparket og styrte på ble han plutselig kjempeinteressert og familieorientert. 

Hele fokuset ble oss og vår familie, han ble en skikkelig redebygger 😅🥰 fikset ny trygg bil, bilsete, hjalp å velge vogn og sto generelt på pinne for å gjøre hverdagen min lettere. Samme etter barnet kom. Vi kom alltid først og han klaget aldri over å måtte dele nattevåk, bæsjebleier, byssing eller mating. 

Nå som vi venter nr 2 var han på akkurat samme måte i forhold til graviditeten i begynnelsen. Ble først skikkelig involvert og klar etter jeg bikka 6 mnd. Han var derimot en fantastisk pappa til 4åringen hele veien. Han tok nesten alt med henne når jeg var dårlig. 

Han droppet helgeølen de siste 2 mnd før termin sånn just in case helt på eget initiativ. Han oppgraderte igjen bilen og fikset ny 🤣 barnerommet ble fikset på null komma niks.

Termin er om 1 uke og mannen styrer på mer enn noen gang for at jeg, 4åringen og baby skal ha det best mulig. Herlighet som jeg elsker mannen min 🥰 

Anonymkode: 2e9c3...b7d

[AnonymBruker]

Under graviditeten var han helt uinteressert. Ville ikke kjenne på spark. 

Etter fødsel (akutt ks) ble han umiddelbart veldig glad i babyen, det er det ingen tvil om. Men... han oppførte seg som en drittsekk hele første året, jeg ble (og blir fortsatt) overlatt alene med alt av ansvar. Han bryr seg mest om seg og sitt, tar ikke hensyn, hjelper ikke til med noe. Hverken husarbeid eller å ta sin del av ansvaret for barnet. Bare duller med barnet når det passer han selv, i noen minutter. Har aldri tatt en eneste våkennatt alene, eller sått opp med barnet, eller gitt meg noen som helst pause. 

Ja, han er en dritt. 

Anonymkode: f1a78...04c

[AnonymBruker]

Ikke en dritt! Gaming og jobb var det eneste for han. 
Forlot han før første året var omme. Han sitter sikkert enda og spiller. 

Anonymkode: a182d...bc0

[AnonymBruker]

kalini skrev (4 timer siden):

han gikk fra blid/gøy, snill og omsorgsfull til en sliten, sur, oppfatende og uinteressert (i meg) bitter mann...

hvordan far er han? Glemte han deg oppi dette og fokuserte på barnet eller hva skjedde? Hvorfor bitter?

Anonymkode: 32b6d...da5

[AnonymBruker]

Nå er det i og for seg litt tidlig å svare for min del da vi ble foreldre for 5 dager siden:) 

Men jeg har en datter fra før på 8, og han er unik med henne. Med baby så er han SKIKKELIG hanefar. Han behandler meg som en prinsesse, jeg tok keisersnitt så skal ikke løfte så mye. Men det er vanskelig å sitte i ro, jeg har jo lyst å få unna husarbeid og pynte til jul osv. Han passer godt på, ivaretar meg, datter og sønnen vår. Aner ikke hva jeg har gjort for å få en så bra mann. La oss håpe det varer, denne mannen er bra og den fødte pappa. Håper bare ikke han "glemmer" meg og kun vil være pappa. 

Anonymkode: 32b6d...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå er det i og for seg litt tidlig å svare for min del da vi ble foreldre for 5 dager siden:) 

Men jeg har en datter fra før på 8, og han er unik med henne. Med baby så er han SKIKKELIG hanefar. Han behandler meg som en prinsesse, jeg tok keisersnitt så skal ikke løfte så mye. Men det er vanskelig å sitte i ro, jeg har jo lyst å få unna husarbeid og pynte til jul osv. Han passer godt på, ivaretar meg, datter og sønnen vår. Aner ikke hva jeg har gjort for å få en så bra mann. La oss håpe det varer, denne mannen er bra og den fødte pappa. Håper bare ikke han "glemmer" meg og kun vil være pappa. 

Anonymkode: 32b6d...da5

Må bare si at til sammenligning så er eksmannen min, far til datter på 8 en stikk motsatt type. Han var ikke med på barselhotellet, han dro hjem 3 timer etter fødsel for å game. Han var litt opptatt med spillet da jeg spurte om han kunne hente oss etter 3 dager på sykehuset. Måtte vente i nesten 2 timer. Han sov hele dagen og spilte hele natten i 14 dagers permisjonstiden. Da jeg tok en opp i magen da barnet var 3 år var det jeg som hentet i barnehagen den dagen jeg kom hjem fra sykehuset. Så han kunne gå å legge seg fordi han hadde spilt hele natten. Jeg g datter hadde sesongkort på Tusenfryd og var der 17 ganger en sommer, han gadd ikke være med en gang. Vi dro på alle familieferier alene, så han kunne sitte hjemme og spille. 

Jeg forlot han ikke før barnet var 7 år. ( hun er snart 9 nå) Herregud, for et tragisk "samliv" vi hadde. 

Anonymkode: 32b6d...da5

[AnonymBruker]

Mange tror at man forandrer seg til det bedre, men det er som forelder du virkelig får testet tålmodighet osv. Det å forandre seg gjør folk skjeldent uansett. Det skal mye til for å endre seg, mye innsats og vilje.

Anonymkode: aff3b...281

[AnonymBruker]

Var like snill og god etter fødsel, og fortsatt nå 💞 Føler meg så innmari heldig!!

Anonymkode: 7fe90...de3

[AnonymBruker]

Var litt omvendt her av hva man stort sett hører om. Det var ikke jeg som glemte forholdet og kun så barnet, men han. Han kom hjem fra jobb, plukket opp baby og lekte, så ikke at jeg satt der en gang. Når baby var lagt var han sliten og ville game fra 18-23, hver eneste helg gikk han på byen, som han ikke var opptatt av før vi fikk barn. Hadde vi barnefri ville han ikke gjøre noe med meg, og dro på byen da og, kjeftet om jeg spurte om å finne på noe sammen.

Jeg ble deprimert av hele greia. Så man kan si det slik at jeg ble skvist ut av den lille familien vår. Er glad og takknemlig for at han har en god og flink pappa etter hvor mange råtne fedre det er der ute som enten stikker fra barna eller ikke enser dem, men blir det fler barn blir det nok med storken, for noe så ensomt og deprimerende skal man lete lenge etter 😓 og hvem enn som står bak alle disse trådene om hvordan vi alenemødre er djevelen selv som er single kan dra seg et visst sted. 

Anonymkode: 34d06...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han var nok litt distansert i begynnelsen av graviditeten, jeg tror det var vanskelig å ta innover seg forandringene fordi det skjedde med min kropp. 

Når jeg bikket 6 mnd derimot og baby sparket og styrte på ble han plutselig kjempeinteressert og familieorientert. 

Hele fokuset ble oss og vår familie, han ble en skikkelig redebygger 😅🥰 fikset ny trygg bil, bilsete, hjalp å velge vogn og sto generelt på pinne for å gjøre hverdagen min lettere. Samme etter barnet kom. Vi kom alltid først og han klaget aldri over å måtte dele nattevåk, bæsjebleier, byssing eller mating. 

Nå som vi venter nr 2 var han på akkurat samme måte i forhold til graviditeten i begynnelsen. Ble først skikkelig involvert og klar etter jeg bikka 6 mnd. Han var derimot en fantastisk pappa til 4åringen hele veien. Han tok nesten alt med henne når jeg var dårlig. 

Han droppet helgeølen de siste 2 mnd før termin sånn just in case helt på eget initiativ. Han oppgraderte igjen bilen og fikset ny 🤣 barnerommet ble fikset på null komma niks.

Termin er om 1 uke og mannen styrer på mer enn noen gang for at jeg, 4åringen og baby skal ha det best mulig. Herlighet som jeg elsker mannen min 🥰 

Anonymkode: 2e9c3...b7d

Haha, skikkelig redebygger her også😍 Det føles nok som en viktig og nyttig ting han kan gjøre for å forberede seg/oss.

Anonymkode: 09e97...d4f

[AnonymBruker]

Han var/er drømmemannen. Under graviditeten behandlet han meg som en dronning og da barnet var født tok han så mange økter han kunne på nattevåk osv (kollikk barn) og hadde nesten like lite søvn som meg. Skikkelig hanefar og ikke sur, bare takknemlig. Når jeg leser innlegg her så skjønner jeg at jeg er heldig ja. 

Anonymkode: c7ad9...119

[AnonymBruker]

Mannen min forandret seg egentlig ikke noe særlig.

Han har alltid vært tålmodig, snill, omsorgsfull og omtenksom. Men en arbeisnarkoman fra en annen dimensjon (noe som bekymret meg litt).

Men han har blitt mye mer avslappet i forhold til jobb, og jobber ikke 3+ timer overtid hver dag bare fordi han elsker jobben sin.  Jobben var liksom selve grunnen hans for å leve virket det som.  Men nå er det barna, han rett og slett lever og ånder for dem.

Det er han som har tatt mest ansvar og gjort mest nå med nummer to.  Tatt seg av barna, husarbeid og meg, aldri klaget eller sagt noe på alt ansvaret.  Han var villig til å være borte fra jobb (tok ikke pappaperm med første), nå med nummer to. Han tok over min permisjon nesten rett etter fødsel siden jeg ble sykemeldt pga fødselsdepresjon.

Han er bare en helt fantastisk mann og pappa, jeg unner virkelig alle en så fantastisk livspartner!

Anonymkode: f3f13...92d

[AnonymBruker]

Han første jeg fikk barn med, endret seg til å rømme og ikke ta noe ansvar. Han som ønsket seg barn i 3 år av forholdet vårt. Han som var med på alle familieting og tok seg av andre barn i familien min. Da vi fikk barn sammen, så stakk han. Så jeg ble alene. 

Da jeg fikk barn med mann to, så var det helt annerledes. Han ble den perfekte familiefar ❤

Anonymkode: 08395...257

[kalini]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

hvordan far er han? Glemte han deg oppi dette og fokuserte på barnet eller hva skjedde? Hvorfor bitter?

Anonymkode: 32b6d...da5

Veldig god far! Ja glemte meg har ikke «plass» til mer omsorg for andre en barna på en måte. Jeg blir bare en tilleggsbelastning på et vis.