Stebarn og moderne familie, hvorfor vil folk dette?

[AnonymBruker]

Unnvikende eller arbeidsnarkomane fedre som dumper ansvaret for barna på stemor. Stemødre som ikke egentlig anser stebarna som en del av familien, og bare venter på at de skal dra "hjem" igjen. Gærne ekser som ikke takler at stemor knytter bånd til barna. Stefedre som kjefter på stebarna og kun bryr seg om fellesbarnet. Barn som neppe føler seg hjemme eller særlig høyt elsket noe sted, hvor alle helst ønsker dem langt bort.

Altså, er det noen som får denne typen moderne familie til å funke? Der alle parter er lykkelige og beriker hverandres liv? Etter å ha lest her inne noen år virker det nemlig som at denne stebarn/moderne familie-greia bare er pes og hvor alle bare "holder ut". Hvordan noen frivillig orker å begi seg ut på dette opplegget er utenfor min fatteevne 😆

 

Anonymkode: 3feb5...1fd

[AnonymBruker]

Vi får det til! Har vært noen vanskelige år, jeg har tvilt mang en gang, men nå tenker jeg at dette er det riktig for meg. 

Anonymkode: 7e33a...4a2

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Unnvikende eller arbeidsnarkomane fedre som dumper ansvaret for barna på stemor. Stemødre som ikke egentlig anser stebarna som en del av familien, og bare venter på at de skal dra "hjem" igjen. Gærne ekser som ikke takler at stemor knytter bånd til barna. Stefedre som kjefter på stebarna og kun bryr seg om fellesbarnet. Barn som neppe føler seg hjemme eller særlig høyt elsket noe sted, hvor alle helst ønsker dem langt bort.

Altså, er det noen som får denne typen moderne familie til å funke? Der alle parter er lykkelige og beriker hverandres liv? Etter å ha lest her inne noen år virker det nemlig som at denne stebarn/moderne familie-greia bare er pes og hvor alle bare "holder ut". Hvordan noen frivillig orker å begi seg ut på dette opplegget er utenfor min fatteevne 😆

 

Anonymkode: 3feb5...1fd

Nå er det vel ingen som planla skilsmisser, feider og fiendskap...   hva tenker du man gjør når man får barn og forholdet går filleveien?  Forblir singel og ensom for å unngå en steforelder til barnet? At et forhold tar slutt trenger ikke være selvvalgt heller. Noen ganger tar partneren valget for deg. Etter et brudd blir det for mange mye såre følelser. For noen sjalusi. For andre bitterhet. Kjærlighetssorg. Følelser som gjør ting vondt og vanskelig, og gir utløp i sinne eller smålig oppførsel. 

Klart det hadde vært flott om man fant en partner og levde på en lykkerus i evig tid, men sånn  er det ikke for de aller fleste. 

Du virker ikke særlig opplyst om hvordan livet kan være. 

[AnonymBruker]

Har vært stemor og er stemor nå. Det er mange følelser i sving. Fra alle parter. 
 

Værste jeg opplevde var å miste stesønnen min. Jeg oppdro han som min egen. Elsket den gutten. Da det ble slutt med faren så føltes det som noen hadde rivd ut hjertet mitt for jeg mistet det beste som hadde skjedd meg. Gråter fortsatt over det 5 år senere. Faren nekter meg å se gutten selv om jeg er der for å levere lillebroren (vi har barn sammen). Da må storebroren sitte på rommet sitt. Engang så åpnet han døren og hoppet i armene mine. Faren kjeftet på gutten stakkars. Moren til gutten likte meg aldri så fikk ikke møte han der heller. 
 

Nå er jeg gift med en ny mann. Han har 2 barn og de er utrolig flotte. Elsker den nye familien min. Godt samarbeid med moren også. Vi skal feire jul sammen med moren deres og det har vi gjort nå de siste par årene. Bytter på hjem til oss og hjem til de. 
 

Har vært på begge sider av dette. Det kan fungere optimalt hvis samarbeidet mellom de voksne er godt. Man må svelge noen kameler. Nå har jeg alltid behandlet barna likt. Min egen får likemye som stesøskene. De har samme regler og får like mye oppmerksomhet. 

Anonymkode: 4de07...672

[AnonymBruker]

Enig med deg ts. Jeg er gift og vi har 2 barn. 
 

om det noen gang skulle bli slutt med min mann så skal jeg ihvertfall ikke få nye barn med ny mann. Jeg er heller ikke interessert i å bli sammen med en ny mann som har barn fra før...  

 

Anonymkode: dfd21...b8d

[Kenelz]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Har vært stemor og er stemor nå. Det er mange følelser i sving. Fra alle parter. 
 

Værste jeg opplevde var å miste stesønnen min. Jeg oppdro han som min egen. Elsket den gutten. Da det ble slutt med faren så føltes det som noen hadde rivd ut hjertet mitt for jeg mistet det beste som hadde skjedd meg. Gråter fortsatt over det 5 år senere. Faren nekter meg å se gutten selv om jeg er der for å levere lillebroren (vi har barn sammen). Da må storebroren sitte på rommet sitt. Engang så åpnet han døren og hoppet i armene mine. Faren kjeftet på gutten stakkars. Moren til gutten likte meg aldri så fikk ikke møte han der heller. 
 

Nå er jeg gift med en ny mann. Han har 2 barn og de er utrolig flotte. Elsker den nye familien min. Godt samarbeid med moren også. Vi skal feire jul sammen med moren deres og det har vi gjort nå de siste par årene. Bytter på hjem til oss og hjem til de. 
 

Har vært på begge sider av dette. Det kan fungere optimalt hvis samarbeidet mellom de voksne er godt. Man må svelge noen kameler. Nå har jeg alltid behandlet barna likt. Min egen får likemye som stesøskene. De har samme regler og får like mye oppmerksomhet. 

Anonymkode: 4de07...672

Ufff 🥺❤️❤️❤️ Får helt vondt av den lille gutten som savner sin stemor! Du virker som en utrolig god mor OG stemor!

[AnonymBruker]

Fullstendig enig, TS. Jeg var stebarn. Kuttet all kontakt med henne da min far døde. Hadde holdt ut alt for mye dritt for hans del, fordi jeg ikke ville se han ensom.

To barn selv og gift/samliv i snart 15 år. Kan aldri utsette barna for det marerittet det er å ha et troll av en voksenperson som oppfører seg mer som er sjalu barn enn en voksen. Dessverre noe jeg ser en stor majoritet av stemødre gjør: likestiller seg med barnet og anser seg som offer om barnet faktisk krever noe som går på hennes bekostning og hun må yte/ofre noe.

Ingen er så gode i offerrollen enn stemødre. 

Anonymkode: 9fee5...2ed

[AnonymBruker]

Det funker bra hos oss. Mannen min og sønnen min har usedvanlig god personkjemi og mange felles interesser, de gjør mye morsomt sammen også uten meg, har humor som jeg ikke skjønner og koser seg veldig sammen. Ingen sjalusi, drama eller noenting. Det har ikke krevd noe jobb heller, vi bare passer sammen alle sammen. 

Anonymkode: 7dd11...028

[Kenelz]

Kan svare at jeg er både mor og stemor. Har egentlig gått ganske bra - Jeg er med på oppdragelsen her i huset og stebarnet virker veldig trygg og glad. 😊

Den biologiske moren liker meg ikke noe særlig, men det er pga sjalusi da barnet hennes har kalt meg for «mamma» osv. Men hun skjønner at barnet hennes er i trygge omgivelser hos oss og er sikkert på mange måter glad for at barnefar har funnet seg en virkelig er glad i barnet deres.

Har ikke vært noe særlig drama utenom teite kallenavn og at barnemor sender barnet til oss med hullete/slitte klær i frykt for at vi blir å beholde de finere klærne (vil jeg nok tro). 

[PM75]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Enig med deg ts. Jeg er gift og vi har 2 barn. 
 

om det noen gang skulle bli slutt med min mann så skal jeg ihvertfall ikke få nye barn med ny mann. Jeg er heller ikke interessert i å bli sammen med en ny mann som har barn fra før...  

 

Anonymkode: dfd21...b8d

Det er enkelt å være skråsikker når det ikke gjelder deg selv.... Jeg skjønner godt at du skriver som anonym, for denne hadde glatt kommet i retur hvis du er blant de som går på en smell med samlivsbrudd 😉

[AnonymBruker]

Det har funket helt supert her i over 20 år 🙂. Vi har et barn hver, ingen felles (et godt gjennomtenkt valg). Har ikke hatt noen store konflikter, og vi 4 er tett sammenknyttet. Våre nå voksne barn er glade i hverandre, og holder kontakt uavhengig av oss. Min sønn har vokst opp med en stefar som har vært veldig engasjert i livet hans. 

Anonymkode: 26caa...32d

[Hannah80]

PM75 skrev (3 minutter siden):

Det er enkelt å være skråsikker når det ikke gjelder deg selv.... Jeg skjønner godt at du skriver som anonym, for denne hadde glatt kommet i retur hvis du er blant de som går på en smell med samlivsbrudd 😉

Jeg mener akkurat det samme som hun du siterte. Jeg har blitt skilt for flere år siden . Og har heller ikke funnet meg noen ny, eller fått flere barn. Er jo mange som faktisk ikke ønsker det:)

[PM75]

Hannah80 skrev (Akkurat nå):

Jeg mener akkurat det samme som hun du siterte. Jeg har blitt skilt for flere år siden . Og har heller ikke funnet meg noen ny, eller fått flere barn. Er jo mange som faktisk ikke ønsker det:)

Ja, og det er helt greit å ikke ønske det. Fritt valg  Men jeg synes det blir litt enkelt å være bombastisk når man selv ikke har opplevd hvordan livet er etter samlivsbrudd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det har funket helt supert her i over 20 år 🙂. Vi har et barn hver, ingen felles (et godt gjennomtenkt valg). Har ikke hatt noen store konflikter, og vi 4 er tett sammenknyttet. Våre nå voksne barn er glade i hverandre, og holder kontakt uavhengig av oss. Min sønn har vokst opp med en stefar som har vært veldig engasjert i livet hans. 

Anonymkode: 26caa...32d

Dette tror jeg nesten alltid er den beste løsningen.

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Vi får det til! Har vært noen vanskelige år, jeg har tvilt mang en gang, men nå tenker jeg at dette er det riktig for meg. 

Anonymkode: 7e33a...4a2

Noen vanskelige ÅR😩

 

Helt enig med deg Ts! Jeg er gift og vi har to barn sammen. Hvis det blir slutt, vil jeg aldri få flere barn med en annen mann. Ville heller aldri bodd med en ny mens en av oss fortsatt har barn boende hjemme. Venninnen min har barna annenhver uke alene i sitt hjem. Annenhver uke bor hun hos sin nye kjæreste. Han besøker dem jo ofte, og blir kjent med barna, men de bor ikke sammen. Virker som en ryddig løsning.

Anonymkode: e4efb...40a

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som VIL dette, men når terskelen for å få barn er lav, og terskelen for å få gå fra hverandre er lav, så må det jo bli sånn.

Anonymkode: 6ba41...cd5

[AnonymBruker]

Jeg ser litt ned på de som går fra et ekteskap og barn, til brudd, og til ny samboer innen et år, med barnekull nummer to innen to år. Veldig dårlig dømmekraft og lavt selvbilde, tenker jeg. Ikke på grunn av bruddet, det kan skje alle, men fordi man velger seg inn i helt nye liv SÅ fort. Da er ønkelisten kort...

Anonymkode: 2922a...621

[AnonymBruker]

Jeg har hatt stemor og stefar. Min erfaring er at det kan gå helt fint helt til de får biologiske barn. Da ble det helt forferdelig å være oss førstekulls. 

Anonymkode: cc91b...e12

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og har to barna. Har også kjæreste med to barn. 
Vi er særboere, har vært sammen i over 6 år og skal være særboere til alle barna er ute av rede.

Ingen føler at vi venter på at de skal flytte ut, de har trygge voksne rundt seg og en fast base.

Mine bor hos meg 75% og resten hos sin far. 
Far har ny samboer og et barn til. Stemor er en fantastisk voksen og både hun og resten av hennes familie har tatt mine barn under vingene.

Min kjærestes barn og familie er ikke like nær som stemor og hennes familie da vi ikke bor sammen, men ungene mine er tatt fantastisk godt i mot og trives også der.

Kjæresten er ofte hos oss da han har barna 50% og både han og mine barn trives sammen, ler med hverandre og er glade i hverandre.

Selv er jeg også veldig glad i mine stebarn. Vi koser oss sammen, jeg har samtaler med dem om ting de kanskje ikke vil diskutere med sine foreldre og finner på ting.

Både kjæresten og jeg har godt forhold til våre ekser og deres nye.

Vi er en moderne familie som fungerer godt for alle. Vi har 4 fornøyde barn.

Anonymkode: 94ac1...dbc

[AnonymBruker]

Tja du kan så si! Jeg skulla gjerne vært foruten det😰 skulle ønske jeg møtte mannen jeg har idag, først. Å fikk alle 4 barna med han. Ikke bare de to minste. Men vi er heldig med at han ikke hadde barn fra før. Og eksen min har ikke fått flere barn enn de to han har med meg! Men du har helt rett.. hvordan gidder man? Jeg gidde fordi jeg ikke ville være alene resten av livet etter jeg forlot eksen min som jeg fikk 2 barn med ⭐️

Anonymkode: 33dc1...473

[AnonymBruker]

For meg som er litt utenfor og kikker inn. 😄 

Barnet mitt  har to venner som har en slik moderne familie konstellasjon. På det ene så funker det knallbra, samarbeidsklimaet er bra og de besøker hverandre på sykehuset når det kommer nye barn til og feirer diverse sammen. Greie folk å avtale ting med og hele storfamilien er involverte. Men selvsagt de må jo svelge noen kameler men de er beundringsverdige. Kan vel si at jeg er venn med både far og mor, derfor jeg vet såpass.

Hun andre har en foreldre som det er vanskelig å forholde seg til. Far er etablert på ny og lar barnet styre på som hun vil, ingen regler eller samhandling med oss andre foreldre. Moren prioriterer arbeid og slikt så hun ser vi og lite til... Når vi en gang prater med foreldrene så kommer de hele tiden med stikk om den andre forelderen. Er faktisk slik at mange av oss andre foreldre kvier oss litt for å kontakte de for de kommer alltid med surmaga kommentarer om den andre...

Anonymkode: 41e07...96b