Jobb og familieliv

[AnonymBruker]

 

skrev denne i barn og familie, men skjønte det var feil side☺️
 

Jeg er bare så bekymret for fremtiden. Vet jeg bekymrer meg for mye. Trenger likevel å lufte tankene litt 

Jeg har en mann jeg har vært sammen med i noen år, som jeg elsker over alt. Han studerer og er ekstremt glad i studiet. Han kan fint jobbe 12-14 timers dager i hver dag  hele semesteret. Han er vant til å jobbe mye og er glad i å jobbe mye.

Det som bekymrer meg er at han skal fortsette å jobbe så mye etter studiene. Jeg ønsker meg barn og en familie, jeg ønsker at mine barn har en tilstedeværende far. Min mann har selv en far som ikke var mye til stede i oppveksten.

Jeg har selvfølgelig snakket med han om det, men han sier jeg ikke skal bekymre meg og at alltid skal sette familien først. men det er alltid et men... han kan noen ganger svare meg med at "skal jeg si nei til store prosjekter fordi jeg må jobbe litt mer enn 8-16?" For meg er egentlig svaret: "ja, det syntes jeg du skal.."

Jeg vet jo selvfølgelig at jeg ikke kan forvente at han kun skal jobbe 8-16 hver da han kommer til å få en prosjektbasert jobb med deadlines, men at han som regel jobber 40timers uker og ikke mer.

Er kun denne store bekymringen for meg, ellers er han fantastisk og behandler meg helt eksemplarisk. Han er svært flink til å gjøre mye husarbeid og gjør ofte mer enn meg for det felles når det gjelder praktiske ting i heimen. 

Litt surrete dette her, ønsker egentlig bare andres erfaringer og tanker 

Anonymkode: 3dc47...927

[AnonymBruker]

Hva ønsker DU å gjøre da? Hvor mye vil DU jobbe? Det høres ut som du setter han foran deg selv. 
Det er fint at dere allerede snakker om disse tingene og han svarer jo også at han alltid vil sette familien først. 
Her i huset så har mannen min en mye mer krevende jobb enn meg. Han er direktør i et stort firma. Han jobber fra kl 08-16 (ish) så spiser vi med sønnen vår, diverse gjøremål, aktiviteter (hus,hjem,famile,legging). Så gyver han ofte på igjen og jobber utover kvelden til ca 21/22. Ikke HVER kveld altså men noen perioder på året er mer travle enn andre. 
Vi er blitt enige om at det er greit for oss. Familielivet fungerer men ja, vi blir i perioder slitne begge to. Men da gjelder det å ha forståelse for hverandre og tenke på hva det felles målet er: et lykkelig familieliv. 
Jeg har også en jobb som krever mye men jeg jobber sjelden på kveld. Uansett så er perioden på ettermiddag hellig. 
Slik du beskriver kjæresten din så høres han ut som en du burde beholde. Og når det kommer barn inn i bildet så skjer det også noe med prioriteringen til mennene. Jeg tenker at du har ingenting å frykte.  

Anonymkode: 56bb8...c53

[kaleidoskop]

For min egen del hadde jeg planer om å jobbe som før. Ta overtid noen dager som krevde det. Bytte så klart med mannen om å hente barn. Nå er babyen her, jeg har lyst til å jobbe 60% eller mindre. Det kan forandre seg når babyen kommer. Men er enig i at det er lurt å ha tenk gjennom på forhånd. Er kanskje anderledes for kvinner? 

[AnonymBruker]

Svært mange tråder på forumet handler om ulike familieverdier, prioriteringer og forventninger til hverandre og familielivet. Det krangles og diskuteres i de tusen hjem om overtid, pengebruk, tidsbruk, klesvask, husarbeid og hvem som skal lese bok for lille Ida på 2 år når middagen skal lages og far "må" jobbe i stua.

Anonymkode: 5b094...a78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

jeg ønsker at mine barn har en tilstedeværende far.

Mitt råd er at du utforsker hva du tenker at dette innebærer. Tenk på det for deg selv, tenk på ulike alternativer, hva er et minimum du absolutt må ha? Når du har funnet ut av hva du trenger for å ha det bra, snakk med kjæresten din. Kanskje vil dere bli enige om et kompromiss? Kanskje ikke, men da vet du det og da vet du at et liv med ham og barn ikke vil gjøre deg lykkelig. Så må du da velge, ham eller barn?

Anonymkode: b4832...062

[Engel]

Dette er det faktisk utrolig viktig at dere snakker om før dere får barn. Og dere må være omforente og enige. og ha tenkt gjennom hva dere faktisk gjør hvis en av dere får tilbud om et prosjekt eller en drømmejobb som vil kreve mer enn normal arbeidstid i småbarnsperioden. Om dere er ulike på prioriteringer rundt familieliv så vil det fort bli et stort problem i forholdet. Jeg snakker av erfaring etter å ha fått 3 barn med en mann som jeg trodde prioriterte familieliv like høyt som meg. Han sa det. Vi glemte bare å snakke om hva vi begge faktisk legger i det... Vi holdt ut lenge, men til slutt medførte ulik prioritering så mye skuffelser, irritasjon og etter hvert bitterhet. Vi er skilt nå, og det var en stor lettelse. Nå har vi vel begge det familielivet vi ønsket, uten å måtte ta hensyn til hverandre.

[AnonymBruker]

Dere må snakke nøye om hvordan det vil bli av arbeidsfordeling. Vil du ha alt av bringing, henting, arrangementer, sosiale ting, fritidsaktiviteter, lekser, forberedelser, middager, legging, og så kommer han hjem når ungene sover 50% av tiden, og gjør masse husarbeid? Eller skal han gjøre noe av dette uten at du vet når, slik at du aldri kan planlegge ting, jobbe overtid, etc, fordi du uansett må være forberedt på at han ikke har tid?

Regner med at han tjener godt. Kommer dette hele familien til gode, eller går det til hans private sparing/forbruk?

Anonymkode: 7bf21...8af

[AnonymBruker]

For de aller fleste er det jo ikke snakk om å jobbe veldig mye, resten av livet. Det er snakk om å jobbe mye en periode, for å kunne høste fruktene senere. For menn betyr dette etter endt utdanning frem til de har nådd høyden, dvs. fra 26ish og kanskje ti år fremover. Mange kan jobbe en del når de har små barn også, men jo bedre man gjør det, desto tidligere kan man trappe ned. 

Så er spørsmålet hvor store ambisjoner han har, om du vil ha en ambisiøs mann (med det det innebærer), og hvor langt frem i tid dere ser for dere å få barn. 

Hvis du er en person som kan bo i en rimelig bolig og ikke bryr deg om materielle goder, så er kanskje ikke han mannen for deg om han vil opp og frem. De som tolerer stor arbeidsmengde hos mannen gjør det jo ofte fordi det er kompensert for ved mer komfort, behagelige ferier og ellers kjøpe seg fri fra mye stress, så det går litt opp i opp.

Anonymkode: 7bad2...004

[AnonymBruker]

Ønsker meg barn selv, men har faktisk innsett at jeg ikke har tid. Har en hund og klarer så vidt å kombinere det med jobb..... trist.

Anonymkode: b8c3e...e05

[Hundejente]

jeg tenker at han er en person som alltid kommer til å jobbe mye, antagelig for mye i forhold til det du skulle ønske, MEN dere kan helt sikkert få det til å funke uansett. Er jo som andre her sier, og som dere gjør, bli enige om ting på forhånd. Men jeg tror du må ta utgangspunkt i at han antagelig kommer til å jobbe en god del, og så får du heller bli positivt overrasket hvis ikke.

 

Det med å ha ettermiddagene sammen, og så ha rom for å jobbe litt på kveldstid, er jo en god løsning. I tillegg må dere være veldig enige om at i tillegg til jobb, så SKAL familien prioriteres. Om han ønsker en jobb som krever mye, så er han nødt til å prioritere bort andre ting, som ikke er familien. Han kan ikke alltid kreve å skulle henge med kompiser, eller trene like mye som han skulle ønske, eller sitte foran TV-en før middag fordi han er sliten.

 

høres jo ut som en fin fyr