Når man ødelegger forhold pga. Dårlig psykisk helse.

[AnonymBruker]

Jeg har plutselig havnet i en skikkelig dårlig plass med min mentale helse og er også i et forhold for tiden. 

Jeg har begynt å behandle typen dårlig. Blir irritabel og orker nesten ikke se på han engang når jeg har en skikkelig dårlig episode. Jeg beklager for det i ettertid, men det burde jo ikke skjedd i det hele tatt til å begynne med. Jeg gråter mye og er helt utrøstelig og jeg klarer ikke slutte å tenke på at han sikkert får veldig vondt av meg. 

Jeg har snakket med han om dette flere ganger, og prøver å forklare at når jeg får profesjonell hjelp så tar ting fortsatt lang tid, da jeg vet jeg har mye jeg må jobbe meg igjennom. Må klare å like meg selv til en viss grad, noe jeg absolutt ikke klarer nå. Har hatt en tendens til å hoppe fra forhold til forhold før i tiden for å ikke være alene med meg selv om mine tanker og vil ikke fortsette slik. Har vært sammen med han i et år før vi hadde en pause på noen måneder pga depresjon og nå er vi sammen igjen på halvannet år, men det tror jeg også depresjonen er. At han orker skjønner jeg absolutt ikke. 

Selv om jeg er fryktelig glad i han så er jeg redd jeg bare er jævelig og at jeg kanskje utnytter han mest for min egen del. Ønsker jo nesten at han skal gå fra meg bare så ting skal bli litt lettere for samvittigheten selv om ting kanskje da blir mye vanskeligere generelt, da han alltid stiller opp med alt. Tenker også at jeg bare drar han ned med meg.... Har jo opplevd det samme selv før. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 2b850...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har plutselig havnet i en skikkelig dårlig plass med min mentale helse og er også i et forhold for tiden. 

Jeg har begynt å behandle typen dårlig. Blir irritabel og orker nesten ikke se på han engang når jeg har en skikkelig dårlig episode. Jeg beklager for det i ettertid, men det burde jo ikke skjedd i det hele tatt til å begynne med. Jeg gråter mye og er helt utrøstelig og jeg klarer ikke slutte å tenke på at han sikkert får veldig vondt av meg. 

Jeg har snakket med han om dette flere ganger, og prøver å forklare at når jeg får profesjonell hjelp så tar ting fortsatt lang tid, da jeg vet jeg har mye jeg må jobbe meg igjennom. Må klare å like meg selv til en viss grad, noe jeg absolutt ikke klarer nå. Har hatt en tendens til å hoppe fra forhold til forhold før i tiden for å ikke være alene med meg selv om mine tanker og vil ikke fortsette slik. Har vært sammen med han i et år før vi hadde en pause på noen måneder pga depresjon og nå er vi sammen igjen på halvannet år, men det tror jeg også depresjonen er. At han orker skjønner jeg absolutt ikke. 

Selv om jeg er fryktelig glad i han så er jeg redd jeg bare er jævelig og at jeg kanskje utnytter han mest for min egen del. Ønsker jo nesten at han skal gå fra meg bare så ting skal bli litt lettere for samvittigheten selv om ting kanskje da blir mye vanskeligere generelt, da han alltid stiller opp med alt. Tenker også at jeg bare drar han ned med meg.... Har jo opplevd det samme selv før. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 2b850...db8

Alle kan havne der du er nå. 
Livet er en berg og dalbane.. Hvis dere ikke kan stå ved hverandres side gjennom dette er det ikke liv laga. 
De fleste mennesker er deprimerte på ett eller annet tidspunkt i livet, skal alle bare skille seg pga det? 

Anonymkode: e88f7...0c3