AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #1 Skrevet 9. desember 2020 Er førstegangs. Har hatt noen rare følelser som kommer og går. Jeg kjenner på et skikkelig savn etter babyen min. Er gravid 28+0. Er ikke sjeldent jeg tar til tårene pga at jeg savner henne så fælt. 😭 Men jeg har ikke møtt henne en gang. Og jeg er ekstremt utålmodig, og vil ha henne "nå!", ikke prematurt selvsagt. Synes det er svært frustrerende å ha henne så nær i magen, men samtidig så langt "borte". Blir jo helt tullete av å være gravid. Er dette vanlig? Jeg synes ikke det er koselig å være gravid. Mer som om noen dingler med noe jeg "må" ha rett utenfor rekkevidde. Om noen skjønner hva jeg mener? Vet at dette er et ikke-problem, at jeg er helt tøvete. Vet ikke hvor de følelsene kommer fra. Men jeg kjenner på mye frustrasjon og er mye lei meg for dette. Anonymkode: f676c...7e7 2
Noddi Skrevet 9. desember 2020 #2 Skrevet 9. desember 2020 Hadde det likedan. Savnet babyen i magen fryktelig fra jeg kjent spark. Var så vanskelig å føle han men ikke få lov å se eller kose med han💔 Ofte stod jeg på barnerommet å så på klærne å gledet meg så inderlig. Var vanskelig. Men tror det er vanlig. Kan være hormonelt. Og man knytter bånd til den lille som man ikke ser men elsker så høyt. Men jeg syns faktisk det var veldig koselig å være gravid følte meg sterk og fin. Men man er veldig forskjellig på dette selvfølgelig. Hold ut! Ikke lenge igjen 4
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #3 Skrevet 9. desember 2020 Hadde det likedan. Drømte om babyen og ble lei meg når jeg våknet og innså at han ikke var født enda. Så kom fødselsdepresjoner og jeg ønsket babyen død Anonymkode: 5bcc5...741
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #4 Skrevet 9. desember 2020 Nyt tiden du har igjen til det ytterste! 😂 Jeg opplevde det aldri sånt, men det er helt vanlig å være emosjonell Men er det en ting jeg kunne ønske jeg visste før jeg fikk første var det å sette pris på å ha babyen trygt i magen lengst mulig Anonymkode: a0cd7...6f5
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #5 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 time siden): Nyt tiden du har igjen til det ytterste! 😂 Jeg opplevde det aldri sånt, men det er helt vanlig å være emosjonell Men er det en ting jeg kunne ønske jeg visste før jeg fikk første var det å sette pris på å ha babyen trygt i magen lengst mulig Anonymkode: a0cd7...6f5 Jeg føler det heller ikke sånn, så godt å lese at vi er flere 😄 Gleder meg, og er lei gravidmagen. Men går ikke med noen stor lengsel etter babyen 😳 Anonymkode: 951a3...302 1
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #6 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hadde det likedan. Drømte om babyen og ble lei meg når jeg våknet og innså at han ikke var født enda. Så kom fødselsdepresjoner og jeg ønsket babyen død Anonymkode: 5bcc5...741 Oj 😬 Den så jeg ikke komme i en sånn her tråd.... Anonymkode: c9ee8...9b0 2
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #7 Skrevet 9. desember 2020 Hater å være gravid, men gleder meg til baby kommer...men føler ikke noe savn eller annet. Anonymkode: d06d7...4e9 1
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #8 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (58 minutter siden): Oj 😬 Den så jeg ikke komme i en sånn her tråd.... Anonymkode: c9ee8...9b0 Hmmm.. Kanskje det ble litt feil tråd. Anonymkode: 5bcc5...741
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #9 Skrevet 9. desember 2020 Jeg savner også babyen min. Den var dødfødt, nemlig. Anonymkode: 325f9...4bb
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #10 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Jeg savner også babyen min. Den var dødfødt, nemlig. Anonymkode: 325f9...4bb Djizes😬 Anonymkode: 2045f...beb 1
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #11 Skrevet 9. desember 2020 Veldig vanlig, hormoner kalles det 😁 Kroppen forbereder mammahjernen, for den endres faktisk etter fødsel. Mødre har permanente «hjerneskader» etter å ha født barn! Kroppen er syk. Og kroppen din forbereder seg på og elske barnet og å beskyttet det mot hva som helst med livet som innsats 🥰 Anonymkode: 79af0...062
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #12 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (57 minutter siden): Jeg savner også babyen min. Den var dødfødt, nemlig. Anonymkode: 325f9...4bb 🙄🙄🙄🙄🙄 Anonymkode: ee72d...6a9
indigob Skrevet 9. desember 2020 #13 Skrevet 9. desember 2020 Det er jo nå du er nær hun. Når hun blir født vil du savne at hun lå i magen din, når navlestrengen kuttes så føler du deg plutselig alene ... 2
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #14 Skrevet 9. desember 2020 Det høres helt normalt ut! Jeg hadde det litt motsatt, jeg klarte ikke å ta inn at det skulle komme en baby ut av magen, men kjente meg sterkt knyttet til babyen inni magen. Så jeg husker jeg var helt på gråten mot slutten av svangerskapet fordi det kjentes som babyen min snart skulle bli borte. Jeg var sikker på at jeg kom til å savne babyen i magen sterkt. Men da hun kom ut var jeg først for overveldet til å tenke på det, og etter hvert syntes jeg det var enda koseligere å ha henne liggende ved siden av meg enn å kjenne sparkene i magen. Å ikke kjenne noe særlig tilknytning eller lengte etter babyen i magen er også helt normalt. Anonymkode: 8d515...25c 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå