AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #1 Skrevet 9. desember 2020 Jeg har en venninne med 3 barn som alltid kun protiterer seg selv. Sånn har hun holdt på i alle år. I år som alle andre år klager hun på at hun verken har mat eller råd til en eneste julegave til barna. De får aldri julegave av hun. Men å gå å kjøpe klær, velværebehandlinger osv hver eneste måned, det gjør hun. Det samme gjelder resten av året, barna får aldri noe, og er sjeldent med på noe, men hun selv gjør stadig vekk ting og unner seg ting til seg selv. Jeg har hatt lyst til å si noe om det i alle år, men jeg er redd reaksjonen hennes pga hun tydeligvis ikke har selvinnsikt i dette. Jeg synes det er trist at barna hennes har det sånn og de alle tre viser dårlig oppfølsel både i skole og barnehage. Dette snakker hun mye om selv, men legger skylden på alle andre. Det er ihvertfall ikke hun som har gjort noe galt mener hun. Hvordan kan jeg ta opp dette med hun på en måte som ikke blir kaos? Itillegg ønsker jeg å kjøpe en ordentlig julegave hver til barna mtp at de såvidt har noen familie. Men jeg er redd hun bare blir sur for det. Jeg har kjent denne venninnen min i mange år og har sett alt med egne øyne og sett mange situasjoner, og nå merker jeg at jeg snart sprekker. Jeg må også si det at jeg har prøvd å ta opp ting før og det har ikke gått bra da hun går i forsvar og blir sur. Hva gjør jeg her? Anonymkode: 83758...a37
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #2 Skrevet 9. desember 2020 Liten skrivefeil i overskriften, beklager det. Anonymkode: 83758...a37
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #3 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har en venninne med 3 barn som alltid kun protiterer seg selv. Sånn har hun holdt på i alle år. I år som alle andre år klager hun på at hun verken har mat eller råd til en eneste julegave til barna. De får aldri julegave av hun. Men å gå å kjøpe klær, velværebehandlinger osv hver eneste måned, det gjør hun. Det samme gjelder resten av året, barna får aldri noe, og er sjeldent med på noe, men hun selv gjør stadig vekk ting og unner seg ting til seg selv. Jeg har hatt lyst til å si noe om det i alle år, men jeg er redd reaksjonen hennes pga hun tydeligvis ikke har selvinnsikt i dette. Jeg synes det er trist at barna hennes har det sånn og de alle tre viser dårlig oppfølsel både i skole og barnehage. Dette snakker hun mye om selv, men legger skylden på alle andre. Det er ihvertfall ikke hun som har gjort noe galt mener hun. Hvordan kan jeg ta opp dette med hun på en måte som ikke blir kaos? Itillegg ønsker jeg å kjøpe en ordentlig julegave hver til barna mtp at de såvidt har noen familie. Men jeg er redd hun bare blir sur for det. Jeg har kjent denne venninnen min i mange år og har sett alt med egne øyne og sett mange situasjoner, og nå merker jeg at jeg snart sprekker. Jeg må også si det at jeg har prøvd å ta opp ting før og det har ikke gått bra da hun går i forsvar og blir sur. Hva gjør jeg her? Anonymkode: 83758...a37 Så hyggelig at du eksponerer henne her Anonymkode: 39799...195 3
chi Skrevet 9. desember 2020 #5 Skrevet 9. desember 2020 Tror du at du kommer noen vei med å ta en prat med henne? Hun høres ikke helt enkel ut.... 8
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #6 Skrevet 9. desember 2020 Merker jeg blir irritert på dine vegne. Sannsynligvis blir hun sur om du sier noe. Har du noen andre som kjenner henne du kan ta det opp med? Hvis forholdene er dårlige, så kan du høre med barnevernet om de kan tilby veiledning etc Anonymkode: b2dce...ceb 3
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #7 Skrevet 9. desember 2020 Er det viktigere at du beholder henne som venninne enn at hun prioriterer barna? Anonymkode: bb500...b26 1
SmithID Skrevet 9. desember 2020 #8 Skrevet 9. desember 2020 Er hun alene med barna? Hva med barnefar? 1
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #9 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Så hyggelig at du eksponerer henne her Anonymkode: 39799...195 Eksponerer? Det er ingen som kommer til å skjønne hvem hun er. Er ganske mange mødre som har tre barn her i Norge. Anonymkode: 83758...a37 41
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #10 Skrevet 9. desember 2020 Rosatoast skrev (7 minutter siden): Barnevernet. Fordi barna aldri får gaver? Anonymkode: b75e9...a66 7
Rosatoast Skrevet 9. desember 2020 #11 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Fordi barna aldri får gaver? Anonymkode: b75e9...a66 Nei, hun sier jo at barna sliter veldig i barnehage og skole. Men at hun skylder på alle andre, det er jo tydelig at det er omsorgssvikt inn i bildet. Syntes barnevernet skal ta vurderingen om hun er egnet som mor eller ikke, og ikke TS - hun risikerer å miste venninna si pga hun går i forsvar og blir fornærmet og sinna. 11
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #12 Skrevet 9. desember 2020 Nei, jeg tror egentlig ikke at jeg kommer noen vei med å snakke med hun, men jeg føler det er riktige veien å gå. Og snakke med hun sånn at hun har en mulighet til å skjønne og forandre på det. Vi har en del felles venninner, men jeg tror ikke de tør å ta det opp med hun. Og nei, barna er jo såklart viktigst. Men jeg kunne ønske at hun prioriterte barna og at jeg kunne beholde hun som venninne, hvis det er mulig. Hun er alene med barna, barnefar har ingen kontakt med barna. Jeg kunne også ønske at jeg var tøffere og hadde sagt noe før, jeg føler jeg har sviktet jeg også som har sett dette over så mange år og ikke sagt noe annet enn et hint her og der. Det skal sies at jeg har gjort en del jeg kan på andre måter å hjelpe barna. Jeg har gitt dem ting de har trengt en gang i blandt, gitt de omsorg når de er her og er med dem og jeg tar de med på tur sammen med våres familie hver sommer. Det har liksom vært min måte å hjelpe dem på, for jeg bryr meg oppriktig om de barna. Ts Anonymkode: 83758...a37 7
SoWhat? Skrevet 9. desember 2020 #13 Skrevet 9. desember 2020 Jeg tenker at hun svikter på flere områder enn at de aldri får julegaver av henne. At alle barna viser dårlig oppførsel tyder jo helt klart på at de ikke har det bra. Jeg tror ikke det vil hjelpe stort om du sier i fra, for mtp hvordan hun møter dette med barnas oppførsel, så er hun selvrettferdig og har nok ikke selvinnsikt som du sier. Føler at dette er av de barna som kan gå under radaren og ikke få hjelp i den forstand at bhg skole ikke melder fra til BV. Det kan være at hun er flink til å snakke for seg, eller at symptomene alene ikke er alvorlige nok. Selv om det virker rart. Så jeg tenker at du bør melde til BV her, eller iallefall ta en prat med dem. Her tenker jeg at du ikke trenger å si dette til moren, kun fordi du kan være en støtte for barna. Men kjøp gaver til dem. Hvorfor i all verden skulle moren bli sur for det? For å være ærlig tror jeg hun ikke er helt...i vater. 1
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #14 Skrevet 9. desember 2020 Det er ulovlig med omsorgssvikt, men fullt lovlig å være en dårlig forelder. Jeg tipper hun bare er dårlig.. Og jeg har lite tro på at hun kommer til å endre seg. Spørsmålet mitt er heller hvorfor du er venner med en så moralsk forkastelig person Anonymkode: 9c222...773 3
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #15 Skrevet 9. desember 2020 Jeg skjønner ikke at hun har samvittighet til å ikke gi barna gaver eller noe. Hun tenker først og fremst på seg selv og ikke barna. Jeg ville kontaktet barnevernet rett og slett. En må tenke på barnas beste og ikke hva foreldrenes beste er. Blir bare dårlig av tanken på slike folk. Klart du må gi barna gaver til jul. Koselig det og hva er galt med det? Anonymkode: d5eb3...a30 1
SoWhat? Skrevet 9. desember 2020 #16 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Det er ulovlig med omsorgssvikt, men fullt lovlig å være en dårlig forelder. Jeg tipper hun bare er dårlig.. Og jeg har lite tro på at hun kommer til å endre seg. Spørsmålet mitt er heller hvorfor du er venner med en så moralsk forkastelig person Anonymkode: 9c222...773 Måten hun behandler barna på som at de så og si aldri får noe, og at hun setter seg selv så til de grader først, viser at hun mangler empati. Og når hun ikke gir barna hverken opplevelser eller ting som julegaver og annet, tror jeg det skorter på å gi dem annen omsorg nok også. 4
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #17 Skrevet 9. desember 2020 https://www.taushettarliv.no/ Man har meldeplikt om man ser eller hører noen ha det ille. Anonymkode: 04754...09a
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #18 Skrevet 9. desember 2020 Jeg er venn med hun fordi vi har vært venner siden tenårene, men da vi ble voksne og vi begge fikk barn så merket jeg mer og mer forskjellene på hvordan vi tenkte og var. Men det er ikke lett å bare gå fra vennskapet fordi det en gang var så dypt, og vi har mange gode minner sammen. Hun er en veldig god samtalepartner, det er vel det som har vært det fine i vennskapet i voksenalder. Når alt kommer til alt så har vi på mange måter vokst fra hverandre, og har så forskjellige liv at det egentlig ikke funker, men det er det eldste vennskapet jeg har og jeg bryr meg så om barna at jeg har ikke klart å forsvinne fra vennskapet. Jeg takker for alle råd, og jeg kjøper gave til barna, så får jeg håpe det blir godt tatt imot. Ts Anonymkode: 83758...a37 2
Elefantenistua Skrevet 9. desember 2020 #19 Skrevet 9. desember 2020 Uff det gjør helt vondt å lese dette her, stakkars barn. Her ville jeg prøvd å få med en annen felles venninne og tatt en prat med henne det gjelder. Hvis det er flere så kan det føles ut som et angrep for sånne folk. Si at du er oppriktig bekymret og at dette er noe dere har lagt merke til. Si at du er glad i barna hennes og vil det beste for dem. Det er såpass alvorlig at du vurderte barnevernet, men heller ville prøve selv først siden du er glad i henne som venninne også. Det er ubehagelig å ta det opp, men det er kun for barnas del. Da der du hvor du har henne, vært så "grei" du kan fra din side, så får du ta det derifra. M
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2020 #20 Skrevet 9. desember 2020 AnonymBruker skrev (48 minutter siden): Nei, jeg tror egentlig ikke at jeg kommer noen vei med å snakke med hun, men jeg føler det er riktige veien å gå. Og snakke med hun sånn at hun har en mulighet til å skjønne og forandre på det. Vi har en del felles venninner, men jeg tror ikke de tør å ta det opp med hun. Og nei, barna er jo såklart viktigst. Men jeg kunne ønske at hun prioriterte barna og at jeg kunne beholde hun som venninne, hvis det er mulig. Hun er alene med barna, barnefar har ingen kontakt med barna. Jeg kunne også ønske at jeg var tøffere og hadde sagt noe før, jeg føler jeg har sviktet jeg også som har sett dette over så mange år og ikke sagt noe annet enn et hint her og der. Det skal sies at jeg har gjort en del jeg kan på andre måter å hjelpe barna. Jeg har gitt dem ting de har trengt en gang i blandt, gitt de omsorg når de er her og er med dem og jeg tar de med på tur sammen med våres familie hver sommer. Det har liksom vært min måte å hjelpe dem på, for jeg bryr meg oppriktig om de barna. Ts Anonymkode: 83758...a37 Om du er bekymret for barna, hvorfor har du ikke kontaktet barnevern? Anonymkode: 7d778...c4b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå