Dere med 13 år gamle gutter

[AnonymBruker]

Hvordan regler har dere vedrørende spilling og skjerm? 

Min 13 åring vil bare sitte å spille og blir enormt sur hvis han må gjøre noe annet. Når han må avslutte spillingen setter han seg rett på tlf eller ser tv. Han mener at å spille er hans menneskerett. 

Feks. I dag er han ferdig på solen 13:20 og har trening kl 16. Da mener han at han skal spille fra han kommer hjem fra skolen til han skal på trening. Så skal han spille fra han kommer hjem fra trening til leggetid. Dette får han ikke lov til, og blir da enormt ufin og spydig. Tips? 

Anonymkode: 97005...dca

[AnonymBruker]

Hvorfor får han ikke spille og disponere fritiden sin litt mer selv? Hvis han gjør de leksene han skal, samt har fritidsaktiviteter etc., så ville jeg latt han spille. Det er mye sosialt som foregår i spillverdenen, og det er hos avkobling. 

Anonymkode: cae17...fd5

[AnonymBruker]

Problemet her ser jeg handler om andre ting enn spillingen i seg selv. At han blir ufin og grinete fordi han ikke får det som han vil. Jeg ville snakket ordentlig med han. Lagt opp kjøreregler om at spilling er ok så lenge det ikke er på bekostning av det andre som skal gjøres og forventes av han.
 

Blitt enig om grenser for hvor lenge han kan sitte utover kvelden osv, men at ufin oppførsel fører til spillebegrensing. Er han ufin så får han ikke spille. Så enkelt er det. 

Anonymkode: 8a08f...e54

[AnonymBruker]

Hei jeg er en mann fra Playstation generasjonen. 

Jeg spilte mye i tenårene. Dette fikk følger da man setter livet på vent på et vis. 

Jeg utviklet en mild form for sosial angst, gjerne å være i større forsamlinger og det å ha middagsgjester. Jeg utviklet også en depresjon som har fulgt meg frem til i dag hvor jeg regner meg som friskmeldt med medisiner og har lært meg å leve med det. 

Gitt at gutten din mestrer skole og trening og det sosiale (dette er viktig!) Så kan han spille. Men jeg ville selv sagt til mitt barn at han må fysisk være med de andre å spille. Dette ville jeg løst med å kjøpe en Playstation og ekstra kontroller, evnt ordnet en bærbar gaming pc selv om det er dyyyrt. Da kan han reise til kompisene å game der. Ville også sjekket ut hvilke fritidsaktiviteter det er i nærmiljøet. Gjerne i form av fritidsklubb for ungdom. Der kan han sosialiseres og møte andre nye ungdom og selvfølgelig jenter.

 

Men dette er min erfaring. De andre gutta i klassen klarte seg helt fint etter hva jeg kjenner til. De hadde gjerne delaktige foreldre som fulgte dem godt opp. Hos oss var det midt i en skilsmisse prosess og en far som forsvant og lagde bare kvalm når han var hjemme. 

Jeg er på medisiner, men er friskmeldt og har kone og barn i dag. Men jeg har svært få venner, igrunn bare en. Og veien hit har ikke vært lett. Det har gått ut over utdanning og jobb. Mao kostet mye penger i form av tap i potensiell inntekt.

Anonymkode: dec88...c16

[Troyamin]

"Du kan spille så lenge du vil, bare du står opp og er uthvilt og hyggelig. Og du skal være høflig resten av tiden du er sammen med familien."

Endret 9. desember 2020 av Troyamin
Endret grunnet staveleifer.

[AnonymBruker]

Vår 13-åring får spille så mye han orker, så lenge det ikke blir belastende for resten av oss. Da tenker jeg på at han ikke gjør lekser, ikke spiser med oss, er frekk og sur.

Jeg hadde nok snakket om det å være frekk å sur, for det er ikke greit. MEN jeg hadde ikke lagt det på spillingen hans, men heller på generell oppførsel. Legg det frem som at han gjerne må spille, men da får han oppføre seg skikkelig. Å gi han inntrykk av at dere hater spillingen, vil bare gjøre avstanden større. Da føler han at han må beskytte spilletiden sin, og kjempe for den - og så blir det bare surt.

Anonymkode: cd1b9...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei jeg er en mann fra Playstation generasjonen. 

Jeg spilte mye i tenårene. Dette fikk følger da man setter livet på vent på et vis. 

Jeg utviklet en mild form for sosial angst, gjerne å være i større forsamlinger og det å ha middagsgjester. Jeg utviklet også en depresjon som har fulgt meg frem til i dag hvor jeg regner meg som friskmeldt med medisiner og har lært meg å leve med det. 

Gitt at gutten din mestrer skole og trening og det sosiale (dette er viktig!) Så kan han spille. Men jeg ville selv sagt til mitt barn at han må fysisk være med de andre å spille. Dette ville jeg løst med å kjøpe en Playstation og ekstra kontroller, evnt ordnet en bærbar gaming pc selv om det er dyyyrt. Da kan han reise til kompisene å game der. Ville også sjekket ut hvilke fritidsaktiviteter det er i nærmiljøet. Gjerne i form av fritidsklubb for ungdom. Der kan han sosialiseres og møte andre nye ungdom og selvfølgelig jenter.

 

Men dette er min erfaring. De andre gutta i klassen klarte seg helt fint etter hva jeg kjenner til. De hadde gjerne delaktige foreldre som fulgte dem godt opp. Hos oss var det midt i en skilsmisse prosess og en far som forsvant og lagde bare kvalm når han var hjemme. 

Jeg er på medisiner, men er friskmeldt og har kone og barn i dag. Men jeg har svært få venner, igrunn bare en. Og veien hit har ikke vært lett. Det har gått ut over utdanning og jobb. Mao kostet mye penger i form av tap i potensiell inntekt.

Anonymkode: dec88...c16

Dette var faktisk et veldig bra innlegg, jeg har aldri tenkt sånn på det.

Det kan være fordi jeg har sosiale barn, som klarer seg godt utenfor "gaming sonen". Men det skyldes kanskje også at vi er en stor familie med automatisk mye sosialisering.

Men barna våre har jo venner, og der ser jeg tydelig at noen barn er helt uten sosiale kunnskaper. Kanskje de rømmer til gaming, for å slippe sosialisering...  kom høna eller egget først? 

Uansett, veldig interessant lesning, bra at det har ordnet seg for deg :) 

Anonymkode: cd1b9...845

[Ulrikke]

Jeg har riktignok jente, men det er mye skjerm der også! Hun er 15 nå. 

Jeg regulerte det ikke da hun var 13. Forventningen fra oss har vært: gjør lekser, legg deg i tide, jobb med skolen og gå på trening (fire ganger i uka her), møt til måltider og hjelp til når du blir bedt om det eller ser at det er nødvendig. Avtalen er også at når jeg ber henne om noe har hun lov til å si fra at hun skal gjøre noe ferdig og anslå sånn ca når det er - og jeg har lov til å si at hun må bidra NÅ når hun faktisk må det (det er jo ikke ofte, så det har hun forståelse for).

MEN: oppførselen hans med å være ufin og grinete, DEN hadde jeg slått hardt ned på. Men ikke når han er det. Hadde snakket med ham når han er i godt humør. Jeg hadde også lagt fram et forslag som det jeg skisserer over her, hvor han ikke føler han må kjempe for hvert minutt med spilling og det hele tiden blir pes om skjermbruk. Forvent høflighet, at han passer på skolearbeidet og trening, godt humør (selvfølgelig er det annerledes om det har skjedd noe), og bidrag når du ber om det (men ikke forlang at han skal avslutte midt i noe, det liker ikke du heller!). Oppfyller han det kan han disponere resten av tiden som han vil uten at noen hele tiden forteller ham at det er "feil". 

[AnonymBruker]

Slik oppførsel er selvsagt ikke greit. Snakk med han om det. Og så kan dere sette dere ned og snakke litt om spillingen. Det er sosialt. Når er det vennene hans pleier å spille? Bli enige sammen om hvor mye han skal spille hver dag / i uken. Og når han ønsker å ha den spilletiden. Spilling kan som regel ikke avsluttes før det er ferdig, så å skru av på minuttet er ikke sånn det fungerer. Blir det ekstra mye spilling en dag, så kan man jo spille mindre en annen dag.

Flott at han har trening også. Og så er det vesentlig om spillingen er noe han kobler seg av og koser seg med, eller om det er stressende og han blir aggressiv av det. Har hørt om gutter som knekker tastatur i sinne om de taper eller blir forstyrret, men her er det nok ikke spillingen som er problemet...

Anonymkode: 5f1eb...8f9

[AnonymBruker]

Det aller viktigste er at gaming ikke gjør slik at man ikke deltar på skole, er med venner/sosiale sammenkomster og andre fritidsaktiviteter. I tillegg til at det er superviktig at man kan klare å skru av skjermen/få beskjed om det uten å bli helt rabiat av den grunn. Skjer det, så har man blitt avhengig. Da må man kontakte fagfolk. 

Vi har begynt med en regel om at lekser skal gjøres før spilling starter. 

Samtidig skal man heller ikke kimse av det sosiale samspillet som skjer på skjermene. Det er en egen måte å være med andre på. Og vi som foreldre bør engasjere oss i den verdenen: Spørre om opp-/nedturer som skjedde på skjermen, hva som er favorittspill for tiden, om h*n spiller med andre da etc. Akkurat på samme linje som vi heier på barna våre under fritidsaktiviteter i en hall så bør man engasjere seg i dette, også gjerne ved å forsøke å spille selv/sjekke ut info om hvordan spillene spilles via videoer på YouTube.

Anonymkode: f51e5...767

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (32 minutter siden):

Jeg regulerte det ikke da hun var 13. Forventningen fra oss har vært: gjør lekser, legg deg i tide, jobb med skolen og gå på trening (fire ganger i uka her), møt til måltider og hjelp til når du blir bedt om det eller ser at det er nødvendig.

Samme her. Spesielt nå under korona har det i perioder vært det eneste sosiale møtepunktet de har hatt.

 

Anonymkode: 70286...c73

[AnonymBruker]

Jeg har en 12-åring som har strenge grenser da skjermbruk hos ham fører til avhengighet og han endrer personlighet fra å være hjelpsom og snill til å bli sint, egoistisk, frekk, ufin, ja, til tider slem. Blir det for drøy oppførsel mister han alt av skjerm, med unntak av litt tv, i fra 1-4 uker, og da blir han "seg selv" igjen. Han har nå maks 2 timer spilletid om dagen.

Anonymkode: e1013...c29

[Arkana]

Min er 12. Vi regulerer ikke spillingen hans på noe vis fordi han er flink til å holde styr på alt annet i livet sitt. Det blir mye spilling, men det synes vi er greit. Han chatter ofte med vennene sine mens han spiller så det er jo en måte å være sosial på også. Han gjør lekser av seg selv straks han kommer fra skolen, deltar på to fritidsaktiviteter, er fysisk sammen med venner flere ganger i uken og han sier ikke nei til å være med på familieaktiviteter (brettspill, sykkelturer, skiturer, dra på stranda osv). Han er sosial, svært skoleflink, leser bøker hver eneste dag (på sengen før han sovner om kvelden og om morgenen før han står opp) og er generelt en høflig og fin gutt så selv om det blir mye spilling synes vi han balanserer det bra.

Jeg forstår at du reagerer på din sønns oppførsel. Det er mye som foregår i tenåringshjernen så det er ikke nødvendigvis spillingen i seg selv som gjør ham frekk og spydig, men det er likevel ikke greit å oppføre seg slik. Når tenkte han å gjøre leksene sine den dagen du skisserer? Jeg tenker at med et så stort barn ville jeg ikke startet med regler og forbud, men en prat hvor man appellerer til fornuften hans. La ham forklare hvordan han tenker, hva er de daglige planene hans i forhold til å få lekser gjort og i forhold til deltagelse på fritidsaktiviteter o.l. La ham forstå at det å styre fritiden sin helt selv handler om frihet under ansvar. Hvis han viser at han kan balansere nødvendige gjøremål med spilling og oppføre seg greit mot dere andre så får han i stor grad selv avgjøre hva han bruker tiden sin på. Jeg tror de fleste barn på den alderen responderer bedre på det enn å få tredd regler over hodene sine.  

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg er enig i at spilling er en del av dagens tenåringer, og spesielt nå i disse korona tider. Men, han hjelper ikke til hjemme, gjør ikke lekser (han har ingen påstår han) gidder ikke skolearbeid, blir ikke med på familie aktiviteter frivillig osv. Han går på trening 3 dager i uken og synes det er kjekt. Men jeg synes ikke han skal få sitte å spille 95% av dagen når han ikke oppfører seg. Hans versjon av å være ute er å gå frem og tilbake fra skolen... 

Anonymkode: 97005...dca

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si noe om hvorfor gutten din vil spille hele tiden. ..

men av min egen erfaring så spillte jeg veldig mye da jeg gikk på skolen. fordi jeg hadde det ikke bra på skolen eller hadde noen venner. Så når jeg kom hjem var det eneste som kunne gi meg litt glede var å sitte på pc hele dagen for å flykte litt fra virkeligheten

Anonymkode: 715bf...86b

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 12 år, og det er mye gaming her også. Vi har tidligere kranglet en del om det, og jeg har tatt bort ps kontroller osv. når han ikke har oppført seg. Han blir sur når det blir for mange timer med skjerm. 
 

Nå har han skjermtid to timer hver dag på mobil, men får ofte mer. Forutsetning er at han jobber godt med skolearbeid og er på trening. Han trener 4-5 ganger i uken. I helgene må han også være ute og i fysisk aktivitet. Men han rekker jo mange timer med gaming i tillegg... Syns det virker veldig rart at de ikke har lekser. Vi har egentlig sammen med han blitt enig om reglene og nå syns jeg det fungerer greit, men dersom han ikke oppfører seg tar jeg bort PlayStation. 

Anonymkode: ea7e6...97f

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor får han ikke spille og disponere fritiden sin litt mer selv? Hvis han gjør de leksene han skal, samt har fritidsaktiviteter etc., så ville jeg latt han spille. Det er mye sosialt som foregår i spillverdenen, og det er hos avkobling. 

Anonymkode: cae17...fd5

Har ingen erfaring med dette selv, annet enn at jeg selv er oppvokst foran en skjerm, lenge før det bli dagligdags for resten av samfunnet. Ja, det er mye sosialt, men ikke f*** om jeg ville latt mitt barn sitte og spille 4-6 timer per dag. Barn må ut i frisk luft. De må få blikket bort fra skjermen. De må få kroppen mere i bevegelse. De må være sammen med, og rundt, mennesker. De må snakke med andre mennesker. Ikke bare med ord, men med å være sammen. Barn må lære å være sammen med andre mennesker, hvis ikke så mener jeg at de blir skadelidende. Mennesker har ikke godt av å sitte statiske foran en spillmaskin, så at det nå er mulig å bli profesjonell gamer, og at man kan studere sånt, er helt uforståelig for meg. 

Ja, det er avkobling, men jeg mener det er MYE viktigere for barn med avkobling fra skjermen, så de lar øynene og hjernen få hvile.

Anonymkode: 02504...7fb

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar.

Jeg er enig i at spilling er en del av dagens tenåringer, og spesielt nå i disse korona tider. Men, han hjelper ikke til hjemme, gjør ikke lekser (han har ingen påstår han) gidder ikke skolearbeid, blir ikke med på familie aktiviteter frivillig osv. Han går på trening 3 dager i uken og synes det er kjekt. Men jeg synes ikke han skal få sitte å spille 95% av dagen når han ikke oppfører seg. Hans versjon av å være ute er å gå frem og tilbake fra skolen... 

Anonymkode: 97005...dca

Det med lekser må du jo sjekke med kontaktlærer og be om tilbakemelding om han unngår å levere og gjøre det han skal. 

Har du prøvd å snakke med ham, si at spilling er ok hvis han slutter å være sur og grinete, men at du fjerner alt v kabler til spillkonsoller/pc hvis han er ufin?