Hvordan kan jeg få sønnen min til å bli mer glad i meg?

[AnonymBruker]

Det er slik at frem til han var 2 år så var han veldig mye på min sida, feks når vi drev å kødde at mamman banka meg så kom han å beskyttet meg osv. 

men plutselig etter det så ble han virkelig mammas baby og han er nå 4 år. Han vill hele tiden bare være med mamma og ligge med henne å kose, jeg føler aldrig at han vil noe med meg uansett hvor mye jeg gjør for han eller tilstede for han, så løper han nesten fra meg till mamman. 

er det noe som kan endre seg eller må jeg bare jobbe litt mer hardere? 

jeg er absolutt ikke sjalu fra mamman, hun har også prøvt allt med han, allt vi kjøper sammen , sier hun at pappa har kjøpt til deg, eller laget til deg eller har tenkt på deg, så hun gjør mer enn hun kan også men virker ikke som at det hjelper 😕 

all hjelp oppskattes 🙏🏾🙏🏾

Anonymkode: 7b681...9a3

[Silva Pluvialis]

Det er helt normalt at barn i perioder veksler mellom å være mamma- og pappadalt. Det betyr ikke at barnet ikke er glad i deg.  

 

 

[AnonymBruker]

Har ikke så mange tips, men trøst deg med at det er svært vanlig at barn i perioder foretrekker mor.

Anonymkode: 86e5c...45b

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

feks når vi drev å kødde at mamman banka meg så kom han å beskyttet meg osv. 

Har lyst til å si noe, men vet ikke om det gjør noen forskjell. 

[Lisaaaaa]

Husk at det handler ikke om hvem sønnen din er mest glad i, som de sier over her, det er helt normalt at barn periodevis er mest "klengete" på den ene forelderen (kanskje oftest på mor) 😊

[AnonymBruker]

2 minutter siden, solmåneogstjerner said:

Har lyst til å si noe, men vet ikke om det gjør noen forskjell. 

Det var et rart eksempel, men var det letteste å første jeg kom på 🤷🏽‍♂️😊 

Anonymkode: 7b681...9a3

[AnonymBruker]

solmåneogstjerner skrev (2 minutter siden):

Har lyst til å si noe, men vet ikke om det gjør noen forskjell. 

Tenkte det samme.

Tenker også kanskje fokuset er litt feil, at det materialistiske kommer "fra deg" hjelper ingen ting. Kanskje er mor flinkere til å lese barnet, og annerkjenne følelser med å sette ord på ting? Kanskje dere to kan finne på litt ting på hans premisser som skaper et godt bånd? Barn kan ikke kjøpes, men minner kan skapes.

Anonymkode: b15a1...47c

[AnonymBruker]

18 minutter siden, solmåneogstjerner said:

Har lyst til å si noe, men vet ikke om det gjør noen forskjell. 

Ellers alt gjør forskjell, bare si hva du hat i hjertet 😊🙏🏾

Anonymkode: 7b681...9a3

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ellers alt gjør forskjell, bare si hva du hat i hjertet 😊🙏🏾

Anonymkode: 7b681...9a3

At det er en merkelig 'lek' hvor dere later som den ene blir banket opp og at barnet må redde dere. Kan ikke tenke annet enn at det er skadelig for barnet. 

Og du er opptatt av hva du har betalt for. Det er ikke det som gjør barnet glad i deg. 

Tips: aktiviteter sammen. Hverdagslige ting som å lage mat eller vaske (små barn elsker stort sett å 'hjelpe'), tur til lekeplass/skogen osv, være der i hverdagssituasjoner som måltider, legging, levere i barnehagen. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, solmåneogstjerner said:

At det er en merkelig 'lek' hvor dere later som den ene blir banket opp og at barnet må redde dere. Kan ikke tenke annet enn at det er skadelig for barnet. 

Og du er opptatt av hva du har betalt for. Det er ikke det som gjør barnet glad i deg. 

Tips: aktiviteter sammen. Hverdagslige ting som å lage mat eller vaske (små barn elsker stort sett å 'hjelpe'), tur til lekeplass/skogen osv, være der i hverdagssituasjoner som måltider, legging, levere i barnehagen. 

Heldighvis så er jeg opptatt av alt det du har nevt også, ikke bare det materialistiske, ga et eksemper der jeg prøvde å si at more prøver å hjelpe til, eller hjemme så kjører litt barntrening og lek å mye bakelser nå under juletiden og puzzling å legging å kjøring til barnehagen hver dag etc etc 

seriøst alt dette gjør jeg 😆 men jeg har skjønt at jeg skall gi han litt tid, absolutt. 
 

og det som du påpekte med å «Banke opp» kanske hørtes litt grovt, men det var absolutt ikke slikt det var, tror mange skjønte hva jeg mente og har lekt den leken noen gang. 
 

men takk for din inputt, som sagt alt hjelper 🙏🏾 Takk igjen 

Anonymkode: 7b681...9a3

[AnonymBruker]

Det der er helt normalt, det er bare alderen og kan fort endre seg senere.

Har ingenting å gjøre med om barnet elsker mor mer en pappa, det er nok like glad i dere begge. Er bare at akkurat nå har barnet dette behovet.

Anonymkode: 9c33c...ab1

[AnonymBruker]

Vi hadde en lang periode med ett av barna her hvor barnet ville bare med meg og avviste far fullstendig. Bare mamma om alt. Tro meg, det var slitsomt for begge foreldre - ikke minst fordi vi har 2 barn til som trenger oppmerksomhet.

Det er helt normalt at barnet veksler i perioder og foretrekker en av foreldrene. 

Dette har ingenting å gjøre med at barnet ikke er glad i deg. Men hvis du vil oppnå bedre kontakt, kan dere to finne til fellesaktiviteter som er bare ''far og sønn'' tid. Ting som barnet synes er morsomt å gjøre som han gjør bare med deg. Vi gjorde dette og etter litt avvisning i startet, plutselig løsnet det. Her var det svømmekurs som var deres greie og så tok far gradvis over henting i barnehagen hvor de to hadde som fast rutine å dra innom butikken på vei hjem og handle etter barnehagen. 

Anonymkode: 8511a...ee0

[AnonymBruker]

Helt normalt at barn er vekselvis mammadalter eller pappadalter. Her i huset er 5-åringen like nær oss begge, og har forsåvidt vært det hele tiden. Men, jeg jobber turnus innen helse mens pappaen har en vanlig dagjobb på kontor, så helt naturlig har de to fått mye alenetid på ettermiddag/kveld og helg. Hvis mamma ikke er innen rekkevidde MÅ jo barnet ty til pappa som problemløser, og det har vært sunt og fint i vårt tilfelle. Også må det nevnes at pappaen ikke bare er den "morsomme" lekekameraten (slik jeg har observert at ofte er tilfelle blant foreldrepar jeg kjenner), men minst like flink til å trøste og snakke om ting som jeg er. Har vel egentlig ingen spesifikke gode råd og tips å komme med, bare deler vår opplevelse. 

Anonymkode: d2ab3...a57

[indigob]

solmåneogstjerner skrev (7 timer siden):

At det er en merkelig 'lek' hvor dere later som den ene blir banket opp og at barnet må redde dere. Kan ikke tenke annet enn at det er skadelig for barnet. 

Og du er opptatt av hva du har betalt for. Det er ikke det som gjør barnet glad i deg. 

Tips: aktiviteter sammen. Hverdagslige ting som å lage mat eller vaske (små barn elsker stort sett å 'hjelpe'), tur til lekeplass/skogen osv, være der i hverdagssituasjoner som måltider, legging, levere i barnehagen. 

Hvorfor overdriver du ? jeg har gjort akkurat det samme. « pappa tar meg, hjelp» .. 

[AnonymBruker]

Uten å ville fornærme deg så tenker jeg at måten du tenker på er litt «umoden». 
 

Barnet er selvfølgelig glad i deg, av den enkle grunn at du er PAPPA for barnet. 
Det er likevel ikke slik at vi som er foreldre kan forvente å få «vår rettmessige del» av barnets kjærlighet hele veien Fordi vi gjør det ene eller det andre. Det er vi som skal være der for barna våre, ikke barna våre som skal være der for oss... 

Uansett hva du føler, ikke spill ut disse følelsene dine overfor barnet. Det er lov å føle slik, men det er noe som du må takle helt selv, ikke noe barnet skal hjelpe deg med.

Som forelder kan man heller aldri forvente at barnet skal være takknemlig for alt man gjør i dagliglivet, det er og skal være en selvfølge.

Bare vent til barnet blir tenåring 😅

 

Anonymkode: 476ab...8aa

[solmåneogstjerner]

indigob skrev (6 minutter siden):

Hvorfor overdriver du ? jeg har gjort akkurat det samme. « pappa tar meg, hjelp» .. 

Jeg synes ikke jeg overdriver. Høres ut som en merkelig 'lek', og ikke noe jeg ville gjort. 

[mr.]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er slik at frem til han var 2 år så var han veldig mye på min sida, feks når vi drev å kødde at mamman banka meg så kom han å beskyttet meg osv. 

men plutselig etter det så ble han virkelig mammas baby og han er nå 4 år. Han vill hele tiden bare være med mamma og ligge med henne å kose, jeg føler aldrig at han vil noe med meg uansett hvor mye jeg gjør for han eller tilstede for han, så løper han nesten fra meg till mamman. 

er det noe som kan endre seg eller må jeg bare jobbe litt mer hardere? 

jeg er absolutt ikke sjalu fra mamman, hun har også prøvt allt med han, allt vi kjøper sammen , sier hun at pappa har kjøpt til deg, eller laget til deg eller har tenkt på deg, så hun gjør mer enn hun kan også men virker ikke som at det hjelper 😕 

all hjelp oppskattes 🙏🏾🙏🏾

Anonymkode: 7b681...9a3

Opplevde samme her.

Fra ca. 4 år og.

Husker at jeg var skikkelig frustrert pga det. Snakka med kona flere ganger om saken men hun hadde aldri noe å si unntatt ,"hva er det du snakker om ,skjerp deg osv ..... ".

Men jeg følte på hele meg at junior ville ikke ha noe med meg å gjøre liksom ,bare mamma og mamma. Og han holdt lenge på det ,fram til han ble ca.7 år da plutselig endra han seg liksom over natta også ble jeg "inkludert" i livet hans.

Han er 10 i dag og alt er slik det skal være mellom oss to .

 

Vet ikke hvilken råd jeg kan gi til deg ,jeg gjøre alle vanlige ting med ham i denne perioden og tenkte at med tiden han skal kanskje endre seg. Ble rett å tenke sånn ser jeg nå.

[AnonymBruker]

indigob skrev (2 timer siden):

Hvorfor overdriver du ? jeg har gjort akkurat det samme. « pappa tar meg, hjelp» .. 

Tar ikke barn dette bokstavelig?

Anonymkode: 0dbff...c67

[AnonymBruker]

Tuller dere om partnervold?  

Det må dere slutte med.

Anonymkode: 1378b...adb

[indigob]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Tar ikke barn dette bokstavelig?

Anonymkode: 0dbff...c67

dem leser jo kroppsspråk og ser at mor og far smiler, så dem oppfatter det som lek. Aldri hørt om sisten eller du har’n ? Da løper man og tar hverandre. Barn elsker det jo !