Kjenner meg bitter og har bismak av kjæresten min

[AnonymBruker]

På grunn av at han i starten ikke ønsket noe seriøst fordi jeg har småbarn, nå har han ombestemt seg. Men det hjelper lite når jeg alltid vil vite hva han egentlig føler for det at jeg har småbarn. 

Lyst til å droppe hele fyren, kom ikke her å endre mening nå, ville du ikke ha meg med barn før så skal du ikke få meg med barn nå.

Burde knuse hjertet hans så han får svi like hardt som det svidde for meg å høre det i starten.  

Jeg klarer ikke invitere han med på ting med barna, fordi jeg vet han tidligere ikke var interessert i den delen. Hele forholdsdynamikken er ødelagt pga vi skulle holde det livet så adskilt de to første år. Føles nå rart å begynne å blande det sammen nå. 

Nå synes jeg han burde fra sin side vise mer interesse og ta intiativ, men det gjør han heller ikke. 

 

 

Anonymkode: 03928...cd6

[Pappi]

Hæ? Nå har han endret holdning til det positive og du klikker?

Kan hende det ligger mye mer som ikke er skrevet her men slik det fremgår av teksten kan jeg ikke helt se hva du tar så på vei for. 

[AnonymBruker]

Så du holdt ut med han i 2 år hvor han ikke ville ha noe med barna dine å gjøre, men nå som han har endret mening så skal du «knuse hjertet hans hardt så det svir» ?  

Også lurer du på hvem som er den galingen her ? 

Anonymkode: e925a...43f

[Vin_fruen]

Å gå inn i forhold med noen som har barn allerede er en stor avgjørelse, kjønner godt at han kanskje måtte ha tid til å fordøye, og overveie det.

at du ikke evner å forstå det er meget rart.

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

På grunn av at han i starten ikke ønsket noe seriøst fordi jeg har småbarn, nå har han ombestemt seg. Men det hjelper lite når jeg alltid vil vite hva han egentlig føler for det at jeg har småbarn. 

Lyst til å droppe hele fyren, kom ikke her å endre mening nå, ville du ikke ha meg med barn før så skal du ikke få meg med barn nå.

Burde knuse hjertet hans så han får svi like hardt som det svidde for meg å høre det i starten.  

Jeg klarer ikke invitere han med på ting med barna, fordi jeg vet han tidligere ikke var interessert i den delen. Hele forholdsdynamikken er ødelagt pga vi skulle holde det livet så adskilt de to første år. Føles nå rart å begynne å blande det sammen nå. 

Nå synes jeg han burde fra sin side vise mer interesse og ta intiativ, men det gjør han heller ikke. 

 

 

Anonymkode: 03928...cd6

Han var dønn ærlig med deg i begynnelsen, er det virkelig ikke lov å skifte mening? 

Han viser heller ikke interesse, hvorfor vil du i det hele tatt han han i livet ditt når du tydeligvis har så avsmak for han? 

Selv brukte jeg et par år og gikk mange runder med meg selv før jeg gikk inn i et forhold med en mann med barn fra før. Det må da være helt greit å tenke litt før man vier livet sitt til noen med barn fra før? Ha litt avstand til man ser om dette er noe som kan bygges videre på. Heller det enn å gå inn i et forhold altfor tidlig. 

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke helt hva hele forhistorien er, men altså: det er mange som har vært skeptisk til å involvere seg med noen som har barn, også skifter man gradvis mening etterhvert som kjærligheten vokser og man blir vant til tanken på stebarn. 

Å møte noen som jubler over tanken på stebarn og entusiastisk stepper inn i stepappa-rollen fra første stund, er nok urealistisk. Og kanskje ikke så positivt heller - i mine øyne er det et bedre tegn at man er tilbakeholden i starten og bruker lang tid før man involverer seg i barnas liv. Du vil vel også ta det rolig i starten og finne ut av dere to før temaet om å involvere barna i det hele tatt kommer på banen?

Men klart, om han fremdeles etter flere år ikke har noen interesse for dine barn, så er det ikke liv laga. 

Anonymkode: 2ac9f...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du holdt ut med han i 2 år hvor han ikke ville ha noe med barna dine å gjøre, men nå som han har endret mening så skal du «knuse hjertet hans hardt så det svir» ?  

Også lurer du på hvem som er den galingen her ? 

Anonymkode: e925a...43f

Jeg skjønner henne, jeg. Jeg ble ganske psykisk skada av at en fyr ville satse på en annen. Ikke selve delen at han foretrakk en annen, men fordi han kom tilbake etter to måneder og angret seg. 
 

det var usexy. Han ødela spillet, seriøsiteten, det faktum at jeg satt i en måned før smerten slapp taket. Og så pisser han på den JÆVLA ANSTRENGELSEN det er for å mentalt forandre innstillingen sin? Hadde han foretrukket at jeg ble en psyko maniac bare fordi han skal ‘prøve og feile’ og komme tilbake når han fant ut at du var ganske grei og kul likevel? 
 

Unnskyld meg, men dette blir å forvente kjærlighet fra andre på et morsinstinkt-nivå. Som om trådstarter skal ofre seg selv. Han har hatt sin mamma. Han får gi seg. 

Anonymkode: bec99...39e

[AnonymBruker]

Ts her. 

Han har barn selv også. Jeg har ikke hatt interesse av å blande barna og han sammen selv heller, men det gjør vondt at han egentlig ikke ønsket det og det så bastant. Jeg er en overtenker, så iblant dukker denne tanken om at han kunne ikke tenke seg stefarsrollen, det gjør det ikke enklere nå og invitere han med på ting med barna, fordi jeg vil jo at de skal begynne å bli noe mer kjent nå litt etterhvert. 

Nå synes jeg det er ukomfortabelt. Det føles ikke naturlig og koselig når jeg vet hans innerste følelse rundt det. 

Jeg synes det hele med kjæreste og mine dine er vanskelig nok. Jeg hadde trengt en kjæreste som gjør meg trygg på det området, ikke en som sier at jeg da ikke er bra nok. Men når følelsene hans blir så sterke for meg, så må han bare godta det for å ikke miste meg, det er ikke godt nok. 

Sjarmen er på en måte borte nå. 

Nå føles det mer sånn hei hils på de som du egentlig ikke kunne tenke deg å ha noe med å gjøre. 

 

Anonymkode: 03928...cd6

[AnonymBruker]

Det er vel heller du som er useriøs som var villig til å dele livet til barna med en mann du ikke kjente...og nå tydeligvis ikke liker, heller. 

Det er ikke alle forhold som er meant to be. 

Anonymkode: f574d...8e9

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (16 minutter siden):

Han var dønn ærlig med deg i begynnelsen, er det virkelig ikke lov å skifte mening? 

Han viser heller ikke interesse, hvorfor vil du i det hele tatt han han i livet ditt når du tydeligvis har så avsmak for han? 

Selv brukte jeg et par år og gikk mange runder med meg selv før jeg gikk inn i et forhold med en mann med barn fra før. Det må da være helt greit å tenke litt før man vier livet sitt til noen med barn fra før? Ha litt avstand til man ser om dette er noe som kan bygges videre på. Heller det enn å gå inn i et forhold altfor tidlig. 

Han viser interesse nå, men sjarmen med det er borte. Han bare godtar at de finnes fordi han liker meg for godt nå. 

 Hadde det heller vært slik at han sa at vi burde ta det rolig og se an før man involverer barn, så er det noe helt annet. Jeg ønsker da ikke selv å forhaste meg. 

Kunne heller sagt, la oss vente en god stund før vi involverer familie så hadde det være noe annet. 

 

ts. 

Anonymkode: 03928...cd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts her. 

Han har barn selv også. Jeg har ikke hatt interesse av å blande barna og han sammen selv heller, men det gjør vondt at han egentlig ikke ønsket det og det så bastant. Jeg er en overtenker, så iblant dukker denne tanken om at han kunne ikke tenke seg stefarsrollen, det gjør det ikke enklere nå og invitere han med på ting med barna, fordi jeg vil jo at de skal begynne å bli noe mer kjent nå litt etterhvert. 

Nå synes jeg det er ukomfortabelt. Det føles ikke naturlig og koselig når jeg vet hans innerste følelse rundt det. 

Jeg synes det hele med kjæreste og mine dine er vanskelig nok. Jeg hadde trengt en kjæreste som gjør meg trygg på det området, ikke en som sier at jeg da ikke er bra nok. Men når følelsene hans blir så sterke for meg, så må han bare godta det for å ikke miste meg, det er ikke godt nok. 

Sjarmen er på en måte borte nå. 

Nå føles det mer sånn hei hils på de som du egentlig ikke kunne tenke deg å ha noe med å gjøre. 

 

Anonymkode: 03928...cd6

Så du tror ikke på at mennesker kan forandre mening og følelser rundt ting og situasjoner? 🤔 

For ei beinhard svart/hvitt holdning til livet 😬 

Det lå vel mye bak den opprinnelige innstillingen hans, kanskje har han erfaringer fra tidligere som har skremt han? Høres ut som det er mye her vi ikke får vite. Om du føler det slik du beskriver ville jeg ha avsluttet hele forholdet.

Anonymkode: 1a1e1...f35

[AnonymBruker]

Jeg er usikker, ts, på hvorfor dette har relevans?

Du valgte, veldig klokt og modent, å opprette et forhold som ikke berørte barna dine. Du valgte å ha sex, treffe typen go more deg når de er hos sin pappa, og særbo til evig tid. Veldig smart. 

Så tenker typen din at dette kanskje er for lite tid med deg, eller noe. Men det er hans tanker. 

Det er dine tanker som er relevant for deg. Og kun du som bestemmer om og når du skal la barna dine møte mannen/mennene du har sex med. At du bestemmer deg for at det aldri skal skje, selv etter 20 år med særbo-forhold er naturligvis helt greit. Å rote seg inn i samboerskap med ny partner når en alt har et kull unger er uansett en uting. Du trenger ikke et kull nr to, han trenger ikke omsorgsansvar for andre folk sine unger. Vil han ha egne barn kan han jo få det med en annen kvinne. 

Anonymkode: 78bda...a83

[AnonymBruker]

Jeg liker han, liker han litt for godt. Derfor det gjør vondt å føle på det. Sliter bare med å gi slipp på at han ødela sjarmen med å ta forholdet til neste steg. 

Anonymkode: 03928...cd6

[AnonymBruker]

Fire tanker.

Om du føler den grad av bitterhet, til og med hevnlyst, bør du avslutte forholdet snarest.

Om han "godtar at de finnes" på grunn av deg, så dropper du fyren, for egen og barnas del. 

At han ikke ønsket forholdet på grunn av barna vær en ærlig og åpen sak. Mange som lar det gå for langt, før slike følelser plutselig tyter ut. 

Det å venne seg til tanken om barn er en prosess. Jeg kjenner mange venninner som har gått fra "aldri!",  til å bli vanvittig glad i stebarna. Slike følelser må man klare å ha forståelse for. 

Anonymkode: 4128a...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts her. 

Han har barn selv også. Jeg har ikke hatt interesse av å blande barna og han sammen selv heller, men det gjør vondt at han egentlig ikke ønsket det og det så bastant. Jeg er en overtenker, så iblant dukker denne tanken om at han kunne ikke tenke seg stefarsrollen, det gjør det ikke enklere nå og invitere han med på ting med barna, fordi jeg vil jo at de skal begynne å bli noe mer kjent nå litt etterhvert. 

Nå synes jeg det er ukomfortabelt. Det føles ikke naturlig og koselig når jeg vet hans innerste følelse rundt det. 

Jeg synes det hele med kjæreste og mine dine er vanskelig nok. Jeg hadde trengt en kjæreste som gjør meg trygg på det området, ikke en som sier at jeg da ikke er bra nok. Men når følelsene hans blir så sterke for meg, så må han bare godta det for å ikke miste meg, det er ikke godt nok. 

Sjarmen er på en måte borte nå. 

Nå føles det mer sånn hei hils på de som du egentlig ikke kunne tenke deg å ha noe med å gjøre. 

 

Anonymkode: 03928...cd6

Vet du hva Ts. Jeg forstår deg godt! Har også en kjæreste som jeg har vært sammen med i ca 1,5 år. Han har voksne barn fra før, og jeg har barn i barneskolen. Han har aldri sagt at han ikke vil omgås med barna mine, og han var veldig intr i de i starten.. MEN nå den siste tiden har han vært veldig opptatt med sitt, og jeg føler han har tatt avstand fra de! Dette gjør vondt for meg å kjenne på, men samtidig kjenner jeg at jeg tanker han kan "ha det så godt!" Jeg trenger ikke en mann som ikke vil være sammen med meg! Jeg er et pakketilbud, og om han vil ha meg, så får han ta med de også på "lasset". Gjør ham ikke det, er han uaktuel for meg å forholde meg til! 

 

Anonymkode: 44526...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

... han ødela sjarmen med å ta forholdet til neste steg. 

Anonymkode: 03928...cd6

Hva mener du? 

Anonymkode: f574d...8e9

[AnonymBruker]

Han behandler jo TS som om hun er dum. 
 

uansett, hvis jeg har tillatt slik dype dynamikk tenker ofte den andre at du er dum. På et eller annet nivå forstår de at de utnytter deg, for de reagerer med frykt hvis du viser tegn til å være skarpere enn de trodde. 

Anonymkode: bec99...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 Vil han ha egne barn kan han jo få det med en annen kvinne. 

Anonymkode: 78bda...a83

Mens ts og han er sammen? 

Anonymkode: f574d...8e9

[Katten.2.0]

Bitches be craycray.

Du er et vandrende stort rødt flagg.

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

På grunn av at han i starten ikke ønsket noe seriøst fordi jeg har småbarn, nå har han ombestemt seg. Men det hjelper lite når jeg alltid vil vite hva han egentlig føler for det at jeg har småbarn. 

Lyst til å droppe hele fyren, kom ikke her å endre mening nå, ville du ikke ha meg med barn før så skal du ikke få meg med barn nå.

Burde knuse hjertet hans så han får svi like hardt som det svidde for meg å høre det i starten.  

Jeg klarer ikke invitere han med på ting med barna, fordi jeg vet han tidligere ikke var interessert i den delen. Hele forholdsdynamikken er ødelagt pga vi skulle holde det livet så adskilt de to første år. Føles nå rart å begynne å blande det sammen nå. 

Nå synes jeg han burde fra sin side vise mer interesse og ta intiativ, men det gjør han heller ikke. 

 

 

Anonymkode: 03928...cd6

Det er en menneskerett å ombestemme seg.