Nedlatende gynekolog om prøvere

[AnonymBruker]

https://www.nettavisen.no/livsstil/gynekolog-kjersti-brenden-hjelper-kvinner-med-a-bli-gravide-det-er-en-utfordring-at-mange-venter-for-lenge/s/12-95-3424054852?utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR08BLv9E5LXpb9kW0XOd-EwMVlOZz2tgLJKc-bO1JSwwLf7vKAU6tNDwi0#Echobox=1607279547
 

blir så oppgitt når jeg leser sånn, her skyldes det kun på individet. 
 

jeg sett at unge blir stadig mer opptatt av å ha kontroll. «Jeg vil helst bli gravid den 28. juni 2022. Det er den datoen som passer best for meg».

 

altså, er det rart folk ønsker å planlegge? Man må ha utdannelse for å få seg en god jobb, man taper enormt økonomisk på å få barn som student, det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet (enda vanskeligere med barn), å leie med barn kan være ustabilt etc.  Men nei, denne damen skylder på at unge damer er «kontrollfreak,» og latterliggjør dem med slike utsagn som over.  Og dette er leger som skal hjelpe prøvere, bare oppgitt...

Anonymkode: df149...14e

[AnonymBruker]

Jepp, folk er selvsagt uten noe som helst ansvar. Bare ofre for samfunnetskrav og idealer.

Anonymkode: 50fed...dca

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bra at det informeres om at mange flere enn man hører om, og flere enn man skulle tro, sliter med å bli gravide selv om de fremdeles kan betegnes som unge.

Likevel er jeg enig i at samfunnet i liten grad er lagt opp til at man skal få barn tidlig. Det byr på mange økonomiske utfordringer å skulle få barn når det er «biologisk sett» mest riktig, nettopp fordi de aller fleste ( er studenter da, eller i en usikker/dårlig betalt jobb. Man er ikke kontrollfreak fordi man ønsker å ha økonomisk stabile rammer rundt seg før man setter barn til verden.
 

I tillegg er det svært krevende å klare seg som aleneforsørger, så man er avhengig av å få barn først når man vet man er i et stabilt forhold som kan tåle en graviditet og småbarnsperiode. Det er på ingen måte en selvfølge.

Anonymkode: 177d8...d38

[Whistler]

Det er noe dritt å skulle ha kontroll på alt kontinuerlig.  Særlig vanskelig er det å ha kontroll når flere enn en selv skal involveres i prosessen.  Hvis utsagnet du har sitert er representativt skjønner jeg godt at det kan føre til hevede øyenbryn og et lett anstrøk av et spørsmål om det var en vits eller ikke.

Som innlegget overfor her sier "Man er ikke kontrollfreak fordi man ønsker å ha økonomisk stabile rammer rundt seg før man setter barn til verden." Så er det enkelt å kontrollere at man ikke blir gravid.  Det er langt vanskeligere å kontrollere når man faktisk blir det.

[AnonymBruker]

Hun prøver å få kvinner til å forstå at det ofte er vanskelig å få barn etter fyllte 35. 

Jeg fikk utsagnet mange ganger : " nei, du kan da lett få barn du,selvom du er 43 "..........🙈samme hvor god form jeg er i er jeg fortsatt født med antallet egg, dét klarer ingenting å endre.

Jo tidligere mens, jo tidligere slutt på eggene.

https://www.volvat.no/aktuelt/egg-og-aldring/

Anonymkode: 1a298...acc

[AnonymBruker]

Må jo innrømme at jeg blir selv litt oppgitt i NOEN tilfeller.

Leser jo ofte her på KG om folk som har vært i forhold I 5-12 år å ønsker å vente med barn til de er 35+ å higer etter bekreftelse fra andre på forumet at det er så «lett» å bli gravid. 

svarene der er jo ofte «jeg var 42 år å satt på første forsøk» etc

i de trådene prøver jeg alltid å oppfordre til å ta en sjekk hos gyn for å se om de fint kan vente...men selv dette er ingen garanti.

Det er veldig tydelig at mange (ikke alle) venter da de skal feste, reise, kose seg først og for all del barn er en stor avgjørelse , men når du kan få barn å alt ligger til rette men du ønsker å «kose» deg i X antall år bare fordi så er det ikke kjempe synd i dem om de ender opp med å slite når de har ventet til de var 37 år istedenfor 30/32.

selv har jeg vært igjennom prøverør og det er en tøff påkjenning som jeg utrolig takknemlig for at vi har mulighet til i Norge uten å bli blakk.

Ellers har jeg full forståelse for at man må faktisk ha ett stabilt forhold , inntekt/fast jobb og tak Over hode.

Anonymkode: 634de...baa

[youcancallmejune]

Det eneste litt nedlatende jeg finner her er det hun sier om husmødre. Ellers er det bare kalde fakta som alle som ser for seg barn en gang bør være klar over, særlig perfeksjonistene som må ha alt på stell før de setter i gang med prosjekt baby.

[AnonymBruker]

youcancallmejune skrev (1 minutt siden):

Det eneste litt nedlatende jeg finner her er det hun sier om husmødre. Ellers er det bare kalde fakta som alle som ser for seg barn en gang bør være klar over, særlig perfeksjonistene som må ha alt på stell før de setter i gang med prosjekt baby.

👏

Anonymkode: 634de...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun prøver å få kvinner til å forstå at det ofte er vanskelig å få barn etter fyllte 35. 

Jeg fikk utsagnet mange ganger : " nei, du kan da lett få barn du,selvom du er 43 "..........🙈samme hvor god form jeg er i er jeg fortsatt født med antallet egg, dét klarer ingenting å endre.

Jo tidligere mens, jo tidligere slutt på eggene.

https://www.volvat.no/aktuelt/egg-og-aldring/

Anonymkode: 1a298...acc

Problemet er ikke dette. Det er en generasjonskløft som er så stor at den faktisk er en markør mellom to kulturer.

Folk over 50 er oppvokst på en tid da kvinners verdi lå i å finne seg en mann og føde barn. Ja, hun kunne få seg en utdannelse og drive med hobbyer, men selve målet og meningen med livet til en kvinne lå i livmoren hennes. Hun var som en gjenstand med evne til å ruge, ikke en person med et liv som innehadde egenverdi. Dette så man i den ekstreme reaksjonen samfunnet hadde om en kvinne tilfeldigvis ikke evnet få barn. Noe som ikke er krise, selvsagt, men som kulturelt ble forklart som en katastrofe. Kvinner flest fikk barn i gamle dager, også de som egnet seg dårlig. Kvinner fikk barn selv om de mislikte barn, selv om de ikke hadde penger eller bolig fordi poenget med livet deres uten barn ble borte. 

Så har man generasjonen etter. De under 50 i velldannede sosiale lag og under 25 i mindre dannede lag. De opplever seg selv som individer med mål og ønsker her i livet. Ett av mange slike mål kan være "finne seg en god partner man er glad i" (eller "finne seg en partner man ikke er glad i fordi man ikke ønsker bo alene"). Et annet kan være "få ett eller flere barn". Men selv for kvinner som velger å få barn er det ett av veldig mange fine, festlige og meningsfulle livsmål. Finner man ikke en mann man elsker? Ok, null krise det. Man har det helt supert alene. Er ikke forholdene ideelle for å få barn? Ok, null krise - meningen med livet til en moderne kvinne er ikke å føde barn. Dersom hun ikke kan gi barnet de beste forhold er å ikke få dem selvsagt det eneste riktige valget.

Dreiningen bort fra å få barn som fullbyrdelsen av sin mors liv (altså barn uten egenverdi) til barn som blir født for barnets egen del er det mest positive i det moderne samfunnet. Foreldre nå må og skal vurdere om de emosjonelt, helsemessig, økonomisk og genetisk bør få barn. Standardsvaret er selvsagt "nei", og så må en gjøre en solid innsats med livet for å bli såpass egnet at en kan unne seg luksusen å få barn. 

Selvsagt vet kvinnene at de på et eller annet tidspunkt ikke kan få barn mer. Men egoismen i å panikk-føde barn tidlig på grunn av dette er i 2020 heldigvis veldig åpenbar. 

Anonymkode: 3abd9...f35

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Problemet er ikke dette. Det er en generasjonskløft som er så stor at den faktisk er en markør mellom to kulturer.

Folk over 50 er oppvokst på en tid da kvinners verdi lå i å finne seg en mann og føde barn. Ja, hun kunne få seg en utdannelse og drive med hobbyer, men selve målet og meningen med livet til en kvinne lå i livmoren hennes. Hun var som en gjenstand med evne til å ruge, ikke en person med et liv som innehadde egenverdi. Dette så man i den ekstreme reaksjonen samfunnet hadde om en kvinne tilfeldigvis ikke evnet få barn. Noe som ikke er krise, selvsagt, men som kulturelt ble forklart som en katastrofe. Kvinner flest fikk barn i gamle dager, også de som egnet seg dårlig. Kvinner fikk barn selv om de mislikte barn, selv om de ikke hadde penger eller bolig fordi poenget med livet deres uten barn ble borte. 

Så har man generasjonen etter. De under 50 i velldannede sosiale lag og under 25 i mindre dannede lag. De opplever seg selv som individer med mål og ønsker her i livet. Ett av mange slike mål kan være "finne seg en god partner man er glad i" (eller "finne seg en partner man ikke er glad i fordi man ikke ønsker bo alene"). Et annet kan være "få ett eller flere barn". Men selv for kvinner som velger å få barn er det ett av veldig mange fine, festlige og meningsfulle livsmål. Finner man ikke en mann man elsker? Ok, null krise det. Man har det helt supert alene. Er ikke forholdene ideelle for å få barn? Ok, null krise - meningen med livet til en moderne kvinne er ikke å føde barn. Dersom hun ikke kan gi barnet de beste forhold er å ikke få dem selvsagt det eneste riktige valget.

Dreiningen bort fra å få barn som fullbyrdelsen av sin mors liv (altså barn uten egenverdi) til barn som blir født for barnets egen del er det mest positive i det moderne samfunnet. Foreldre nå må og skal vurdere om de emosjonelt, helsemessig, økonomisk og genetisk bør få barn. Standardsvaret er selvsagt "nei", og så må en gjøre en solid innsats med livet for å bli såpass egnet at en kan unne seg luksusen å få barn. 

Selvsagt vet kvinnene at de på et eller annet tidspunkt ikke kan få barn mer. Men egoismen i å panikk-føde barn tidlig på grunn av dette er i 2020 heldigvis veldig åpenbar. 

Anonymkode: 3abd9...f35

Da må du til folk over 100, altså...

[AnonymBruker]

Jeg syns de har mye rett i det som står her. Mitt inntrykk er også at mange er kontrollfreaks mtp når det passer å få barn. Man kan fint få barn mens man leier. Man kan fint få barn med en gang man har fast jobb.

Hvorfor taper man enormt på å få barn under studietiden? Min erfaring er at dette i mange tilfeller vil lønne seg siden man da vil være kontinuerlig i arbeid. Man kan gå glipp av mye det året man er i permisjon.

Anonymkode: c867b...8f9

[AnonymBruker]

Ikke sant lenger at der ikke lønner seg for studenter å få barn. Jeg får 330 000 utbetalt det året jeg har permisjon fra NAV (engangsstønad) og Lånekassen (alt er stipend).

Anonymkode: 5ee97...915

[Arkana]

Det er ikke nedlatende å informere kvinner om at det kan være vanskelig å få den barneflokken man ønsker seg hvis man venter for lenge. Selvsagt forstår alle at man til en viss grad ønsker å kontrollere når man får barn, men det kan gå på bekostning av antallet barn eller det å kunne få barn i det hele tatt. Man må veie behovet for å ville ha alt i livet 100% perfekt før man blir gravid mot risikoen man tar ved å vente for lenge.

[AnonymBruker]

Skrev feil. 250 000 skulle det stå. Det er med 2 barn inkl. Den nyfødte.

Anonymkode: 5ee97...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Må jo innrømme at jeg blir selv litt oppgitt i NOEN tilfeller.

Leser jo ofte her på KG om folk som har vært i forhold I 5-12 år å ønsker å vente med barn til de er 35+ å higer etter bekreftelse fra andre på forumet at det er så «lett» å bli gravid. 

svarene der er jo ofte «jeg var 42 år å satt på første forsøk» etc

i de trådene prøver jeg alltid å oppfordre til å ta en sjekk hos gyn for å se om de fint kan vente...men selv dette er ingen garanti.

Det er veldig tydelig at mange (ikke alle) venter da de skal feste, reise, kose seg først og for all del barn er en stor avgjørelse , men når du kan få barn å alt ligger til rette men du ønsker å «kose» deg i X antall år bare fordi så er det ikke kjempe synd i dem om de ender opp med å slite når de har ventet til de var 37 år istedenfor 30/32.

selv har jeg vært igjennom prøverør og det er en tøff påkjenning som jeg utrolig takknemlig for at vi har mulighet til i Norge uten å bli blakk.

Ellers har jeg full forståelse for at man må faktisk ha ett stabilt forhold , inntekt/fast jobb og tak Over hode.

Anonymkode: 634de...baa

Ja, kommer aldri til å anbefale noen å vente til etter 35 dersom de ikke må (f.eks ikke har noen å få barn sammen med). Hadde aldri turt å vente så lenge med første barn, vi er flere og flere som opplever fertititetsutfordringer.

Anonymkode: 2bd44...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke sant lenger at der ikke lønner seg for studenter å få barn. Jeg får 330 000 utbetalt det året jeg har permisjon fra NAV (engangsstønad) og Lånekassen (alt er stipend).

Anonymkode: 5ee97...915

HaR også hørt at det er ganske bra!

Anonymkode: 634de...baa

[AnonymBruker]

Klarer ikke å se ett eneste nedlatende ord i denne teksten. Hun informerer jo bare om noe mange ikke vet - selv i 2020 - og det er at barn ikke kommer på bestilling. Man kan ikke bare bestemme seg for å bli gravid en måned, og dette vet jeg har overrasket flere i min vennegjeng. 

Ang husmødre, så poengterer hun her at Norge ikke er lagt opp for unge mødre nå, eller mødre som ønsker å være hjemme. Jeg tolker det jo som at hun ønsker at det var annerledes ordninger slik at det ikke straffet seg økonomisk å få barn tidlig, og ikke nedlatende i det hele tatt.

Slutt å finne ting å bli krenket for når de ikke finnes 🤯

Anonymkode: 3ae1a...a6e

[Gjest Anonymus Notarius]

For mange handler det jo ikke om å vente til alt er perfekt, selv om det sikkert er noen av den sorten også. Jeg tror bare ikke noe på at dette gjelder flertallet som får barn etter 35.

Først og fremst må man jo ha noen å få barn med. Ikke alle finner det når de er 25, og man kan jo ikke få barn med hvem som helst bare for å tilfredsstille landets politikere og leger, akkurat. Mange er også i langvarige forhold der den ene parten (som oftest mannen) "ikke vil ha barn ennå". Man kan ikke tvinge eller lure den andre heller.

I tillegg er det ikke alle som lever et perfekt a4-liv der alle tingene man "må" kommer som perler på en snor. Noen går gjennom lengre perioder med sykdom eller rekonvalesens etter alvorlig skade. Mange av disse får også dårlig økonomi, og det er vanskelig å finne kjæreste hvis man ligger hjemme og er syk. Ikke alle finner ut hva de skal jobbe med resten av livet når de er 19, og er innom ulike jobber og utdanninger uten å "lande", noe som også fort gir dårlig økonomi.

Og sikkert hundre andre grunner. 

[AnonymBruker]

Synes Eskild hadde et godt poeng når det kom til foreldrepengeordningene og husmødre. For ja, får man barn tidlig, straffes man økonomisk med det. 

 

Anonymkode: 72da7...019

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (15 minutter siden):

For mange handler det jo ikke om å vente til alt er perfekt, selv om det sikkert er noen av den sorten også. Jeg tror bare ikke noe på at dette gjelder flertallet som får barn etter 35.

Først og fremst må man jo ha noen å få barn med. Ikke alle finner det når de er 25, og man kan jo ikke få barn med hvem som helst bare for å tilfredsstille landets politikere og leger, akkurat. Mange er også i langvarige forhold der den ene parten (som oftest mannen) "ikke vil ha barn ennå". Man kan ikke tvinge eller lure den andre heller.

I tillegg er det ikke alle som lever et perfekt a4-liv der alle tingene man "må" kommer som perler på en snor. Noen går gjennom lengre perioder med sykdom eller rekonvalesens etter alvorlig skade. Mange av disse får også dårlig økonomi, og det er vanskelig å finne kjæreste hvis man ligger hjemme og er syk. Ikke alle finner ut hva de skal jobbe med resten av livet når de er 19, og er innom ulike jobber og utdanninger uten å "lande", noe som også fort gir dårlig økonomi.

Og sikkert hundre andre grunner. 

Dette! Jeg fant drømmemannen i en alder av 29, og jeg vil gjerne ha et par år med han før vi prøver å få barn. Nå har jeg blitt alvorlig kronisk syk også, det kan man ikke planlegge, og jeg vet ikke om jeg vil bli bedre. Jeg kan ikke få barn NÅ, men jeg vil ha. Hvem vet OM jeg blir bedre, og når. Det er ikke alltid bare å sette i gang slik det virker som man skal ifølge artikkelen

 

Anonymkode: f6681...c07