Usikker på kjæresten - ikke involvert i hverandres liv

[AnonymBruker]

Jeg er så usikker på kjæresten. Vi har vært sammen i nærmere ett år, og har det utrolig bra. 

Men jeg blir ikke på noen måte involvert i vedkommendes liv. Aldri truffet familie/venner. 

Disse to tingene står i sånn kontrast til hverandre at jeg begynner å lure på hele forholdet. Vet jeg burde ta det opp igjen, men jeg får meg ikke til å si noe. 

Jeg er jo stolt av kjæresten, men lurer på om det ikke er gjensidig, siden jeg ikke er en del av resten av personen sitt liv. Det er jo ingen god følelse, og jeg tenker mye over hva forklaringen er, men jeg er nok redd for å bli såret siden jeg holder det for meg selv.

Dette er vel ikke normalt? 

Anonymkode: 35ace...1f6

[AnonymBruker]

Det høres ikke normalt ut. Venner bør man i det minste møte på om ikke familie enda. Du har vært tålmodig. 

Anonymkode: 7ba76...56f

[AnonymBruker]

Vært sammen ett år og ikke møtt familie eller venner? 

Utifra mine erfaringer er ikke dette normalt. Jeg hater når forhold skal gå etter "normalen", og man skal hige etter å være som alle andre. Det går på hva du føler på og hva du ønsker i forholdet ditt, det er der du skal fokusere.

Du tør ikke ta det opp, så du kommer ikke til å komme noen vei uansett. Ting skjer ikke magisk av seg selv. Finn ut av hva du vil og tøff deg nå opp til å stå for det. 

Ofte grunnen til at vi er redde for å si noe i et forhold er at man er redd for konflikter som kan risikere forholdet, men hva slags forhold er da det å leve i? Hva er prisen du betaler av å sitte å overtenke og påføre deg selv vondt når det kanskje ordner seg så enkelt. Ta ansvar for din egen lykke og slutt å forvent at alt skal bare ordner seg.

Jeg er en typisk "Ting ordner seg", men i forhold gidder jeg faktisk ikke det, det er mye mer jobb en Disney filmer portrerer. Man er to forskjellige personer med to forskjellige hjerner. Kanskje han sitter med de følelsene og ikke tør å si noe til deg, kanskje han tenker at alt er flott og fint som det er, kanskje han ikke føler du er den rette og ikke ønsker å vise deg frem fordi han ikke ser det varer så mye lenger, men da slipper du i det minste å kaste bort tiden din! 

Slutt å vær tafatt forelska og respekter deg selv nok til å få det fint med deg selv! Det er både vanskelig og enkelt. Hopp i det! 

Anonymkode: a5c1c...5d2

[AnonymBruker]

Her er det noe som skurrer. Er han mye med deg? Er han ung? Er det stor aldersforskjell mellom dere? 

Kanskje han er gift og barn. 

Hva sier han selv da? Han må jo ha en forklaring på dette. Hva sier han om du foreslår at dere inviterer foreldre/søsken eller venner på middag? 

Anonymkode: 5d73d...9c9

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke introdusert for venner eller familie. Viste seg at jeg var «pausemusikk» mens han ventet på noen bedre... 

Anonymkode: fbd7a...9d0

[AnonymBruker]

Jeg trenger ikke min kjærestes venner og familie, er han jeg er sammen med. Synes det funker greit, hender jeg hilser på og møter hans venner.

Men er jo han jeg er sammen med, han jeg skal bruke tid på.

Alle kjærester har jo venner man ikke orker.

Anonymkode: 8d2ac...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her er det noe som skurrer. Er han mye med deg? Er han ung? Er det stor aldersforskjell mellom dere? 

Kanskje han er gift og barn. 

Hva sier han selv da? Han må jo ha en forklaring på dette. Hva sier han om du foreslår at dere inviterer foreldre/søsken eller venner på middag? 

Anonymkode: 5d73d...9c9

Vi er jevngamle i 30-årene, og ingen av oss er gift. Jeg har ikke fått noen ordentlig forklaring på hvorfor. 

Anonymkode: 35ace...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg ble ikke introdusert for venner eller familie. Viste seg at jeg var «pausemusikk» mens han ventet på noen bedre... 

Anonymkode: fbd7a...9d0

Det er vel en forklaring som jeg frykter ligger bak..... 

Anonymkode: 35ace...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er jevngamle i 30-årene, og ingen av oss er gift. Jeg har ikke fått noen ordentlig forklaring på hvorfor. 

Anonymkode: 35ace...1f6

Det er jo veldig merkelig. Man vil jo gjerne at kjæresten skal bli kjent med familien  og omvendt. Jeg ville spurt han om å møte de. Så bedt om en forklaring. 

Anonymkode: 5d73d...9c9

[AnonymBruker]

Ikke normalt i min omgangskrets. Her ville han vise meg frem til venner og familie så fort vi var offisielle, og samme for min del. Er man kjærester så skal man være en viktig del av livet til hverandre, og det blir veldig rart å ikke ble kjent med andre viktige personer for partner.

Rødt flagg.

Anonymkode: c0f63...610

[AnonymBruker]

Kjenner ei som heller ikke møtte familien og venner. Viste seg at han hadde en annen kjæreste som var den «offisielle»...

Anonymkode: 66b56...1c7

[AnonymBruker]

Folk har sine grunner til alt. 

Jeg har mottatt møtt folk med 0 sperre på å la meg møte hele slekta, uten at de var seriøse med meg av den grunn. 

Anonymkode: 63f7f...e3d

[AnonymBruker]

Har enda ikke møtt familien til typen etter snart to år - men det har sine grunner, og jeg vet han ikke bruker meg. Poenget mitt er, snakk med han. Be om forklaring.

Anonymkode: 95cf9...03f

[AnonymBruker]

Var med en mann i rundt 8mnd, var kjærester. Møtte kun et par av vennene hans.

En dag fant jeg ut at han hade kone og barn. Ikke rart jeg aldri møtte så mange i hans nære krets 

Anonymkode: 6ee06...7de

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har vært sammen i over 3 år, gift i 1 år. Har møtt familien hans, men orker ikke møte flere - dvs har aldri møtt noen av vennene hans. Det er en lang, komplisert og traumatisk historie bak det hele, har bl.a vært gift før. Kanskje han har sine grunner? 

Anonymkode: bf274...f77

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2020 den 12.53):

Jeg ble ikke introdusert for venner eller familie. Viste seg at jeg var «pausemusikk» mens han ventet på noen bedre... 

Anonymkode: fbd7a...9d0

Det er jo dette de aller fleste ikke vil innse! Det nytter heller ikke si noe angående dette til noen som opplever dette, de finner bre 100 andre bortforklaringer fordi de er blitt for involvert følelsesmessig. Det er et stort rødt flagg ja, hva som ligger bak er umulig og si, det kan bare han. Noe er det garantert. Lite trolig at han ser på dette som noe varig forhold, da er han dum om han tror at han kan agere slik. Jeg hadde ikke godtatt noe slik, og ville bare trukket meg tilbake når det var et varig seriøst forhold jeg var ute etter.

Virker mer som  han ser på dette som et ff forhold.

Endret 9. desember 2020 av Antiviruset

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne som ikke introduserer kjærester for familien. Da jeg vokste opp opplevde jeg til stadighet at en eller annen onkel eller tante hadde ny kjæreste, og akkurat når jeg følte jeg var begynt å bli litt glad i kjæresten deres forsvant han/hun, og så dukket det opp en ny. Husker jeg ofte var lei meg over at jeg fikk treffe igjen disse menneskene, og syntes det var slitsomt å måtte forholde meg til nye mennesker. Så som voksen har jeg gått i motsatt retning av slekta. Holder kjærlighetslivet mitt privat. Men hvis kjæresten min og jeg tilfeldigvis hadde støtt på en slektning av meg, hadde jeg introdusert kjæresten.
Og alle kjærestene jeg har hatt har hilst på vennene mine, og vært med i middagsselskaper, men vennene mine er jo mine venner, og ikke nødvendigvis mennesker han liker like godt som jeg liker dem, så jeg synes det er unødvendig å sosialisere altfor mye med kjærestens venner. 

Anonymkode: 479fb...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Var med en mann i rundt 8mnd, var kjærester. Møtte kun et par av vennene hans.

En dag fant jeg ut at han hade kone og barn. Ikke rart jeg aldri møtte så mange i hans nære krets 

Anonymkode: 6ee06...7de

Dere var sammen i åtte måneder, uten at du var hjemme hos ham, eller visste hvor han bodde? Et enkelt søk på Opplysningen viser hvilke personer som bor i husstanden, og jeg går ut fra at du visste navnet hans? Jeg ville forresten også ha reagert veldig om jeg aldri kunne bli med kjæresten hjem til boligen hans i løpet av åtte måneder. Da tror jeg at jeg ville funnet meg et ærend og troppet opp på døra hans, gitt.

Anonymkode: b9983...292

[AnonymBruker]

Dette er veldig rart. Da jeg traff kjæresten min så var noe av det viktigste for meg å la han møte min familie. Han gledet seg til å fortelle om meg til sine foreldre. Vi/de møttes etter noen mnd.  

Jeg ble med han hjem i romjulen på ferie til foreldrene. Da viste han meg frem til venner og øvrig familie. Til og med eks svigermor og eks svoger møtte jeg i sommer på ferie. ( de har butikk) 

Hadde han skulle skjult meg eller ikke involvert meg så hadde det vært noe som skurret. 

Anonymkode: ca47f...3d2