"Rettferdighet" ang gaveutveksling

[AnonymBruker]

I vår søskenflokk er det ganske stort spenn i alder, og dermed også i økonomi. To stk er etablert med jobb, hus og familier med barn i bhg/småskole, tre stk er single og studerer - med tilsvarende strammere økonomi.

Hva er "rettferdig" her? De etablerte voksne vil jeg si ikke trenger julegaver, men for ungene hadde det nok vært hyggelig med en oppmerksomhet til jul og bursdager fra tanter og onkler. Men det blir jo i så fall gaver til 4 unger, noe som koster sitt i løpet av et år for studentene.

Selvfølgelig skal man gi etter lommeboka, og når jeg skriver rettferdig så vil jeg understreke at anførselstegnene er der av en grunn. Gaver skal ikke være rettferdig i ordets rette forstand, men hvis noen gir hele tiden og andre aldri så blir det vel skjevt selv om økonomien er aldri så god for giverne. For meg handler gaver om tanken bak, ikke å gi noe ræl bare for å gi.

Hvordan løser dere slike situasjoner?

Anonymkode: ca39b...d02

[AnonymBruker]

De som er single trenger ikke å gi til voksne, når de gir til barna deres.

Når julegaveønsker skal utveksles, kan de single få en ønskeliste med brettspill for hele familien, eller noe annet som ikke blir så dyrt.

Det trenger ikke være dyrt for at barn skal like gaver! Mine barn blir kjempeglad for smågaver. En liten pose med dill-dall fra Normal (ansiktsmasker, hårbørste, ny dusjsåpe, artig sjampo, lipgloss med glitter, sjokolade osv) er STOR stas til min tiårige jente. Sønnen min blir kjempeglad for fotballkort, for eksempel, og annet småtteri som slim, godteri osv.

Så går det an at de tre søsknene som er single og studerer kan spleise på gaver til barna, både til jul og bursdag.

 

I min familie har vi en som er singel og barnløs. Han er det eneste av søsknene som får noe til jul og bursdag. Vi andre har begynt å gi gaver kun til barna. Den single i min familie får gjerne en fin gave, en flaske whisky eller noe annet han setter pris på. Som er dyrere enn vi pleier å gi til andre i familien.

Anonymkode: 4eab3...5c7

[AnonymBruker]

Her løser vi det sånn at alle velger selv hva de gir. Her er det vi som er etablerte med barn, og mine søsken er single. De gir flotte gaver til både meg, mannen og barna. Vi har gitt beskjed både om at vi ikke har råd til å matche dette og at vi voksne ikke trenger gaver. Men de vil gjerne gi likevel, og da er jo det greit selvfølgelig.

De har ikke så stram økonomi da, for de bor hjemme og får dekket kost og losji. Og når de får barn har sannsynligvis vi bedre råd, så da blir det litt mer andre veien tenker jeg.

Anonymkode: 0e26c...a37

[AnonymBruker]

Når jeg var student med litt stram økonomi så fikk jeg hjelp av mamma og pappa til å kjøpe gave til søster.

Nå har hun litt dårlig økonomi og jeg har god, da kjøper jeg litt dyrere gave til henne enn hun gjør til meg. Det gjør meg ingenting  

Anonymkode: adae0...834

[AnonymBruker]

Min yngre søster har ikke gitt gaver av noe slag under studietiden, men har gladelig tatt i mot. Spent på hva hun gjør nå som hun har full jobb. 

Anonymkode: 997c2...f2c

[AnonymBruker]

Her gir vi til alle, eller en fellesgave til hele familien. Noen ganger har jeg bedre råd og da får de mer, andre ganger har jeg ikke så mye og da får de mindre. De single får ofte en gave som koster like mye som gaven jeg gir til par (ofte får par en gave sammen). Og alle tantungene mine får samme pris på gaven (noen ganger 100kr stk andre ganger 300..)

Mine søsken skjønner dette og blir veldig glad bare for oppmerksomheten. 

 

Anonymkode: 93edd...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

To stk er etablert med barn i bhg/småskole, tre stk er single og studerer

De tre studentene går sammen om å kjøpe gaver. Kjøp enten én stor gave til hver av familie (f.eks. et brettspill), eller fire små gaver slik at hvert av barna får hver sin gave. 
 

Anonymkode: 31e0b...392

[AnonymBruker]

Alle gir alle presanger, etter eget ønske og økonomi. Jeg skjønner ikke helt problemstillingen? I løpet av et (2-5-10) liv blir det da ikke «urettferdig» verken å gi eller motta gaver? Et etablert par med god inntekt og egne barn har mange å gi presanger til. De har selv på et tidspunkt vært single studenter. Noen blir skilt. Noen mister jobben. Noen er velstående. Er det så sinnsykt forskjell på presangene av den grunn? 
Jeg vil si det er naturlig å gi gaver til søsken og nieser/nevøer, har man dårlig råd gir man rimeligere ting (kjøper bøker og leker på salg for eksempel). Jeg ga mine tantebarn billigere presanger da jeg var student enn nå, men ting de ønsket seg. Nå er de voksne og får fine ting de ønsker seg fortsatt, men ofte dyrere. Jeg gir den barnløse broren min ganske dyr presang, han får ikke så mange i antall. Er det rettferdig eller urettferdig eller noe som må løses? 
Da min eldste bror giftet seg var jeg va. 19 årog ga en presang som vel kosta 500. Da jeg gifta meg 15 år senere fikk jeg sikkert noe for 2000,- av dem (god økonomi i 40-årene). Nå gir jeg deres voksne barn julegaver som koster mer enn 500,-. Rettferdig/urettferdig for hvem? 

Anonymkode: 5fbb7...b72